Hvert år dør 1,5 millioner mennesker av soppinfeksjoner, og stadig oftere er soppen resistent mot legemidler. Nå slår forskere alarm.
Først og fremst er det personer med svekket immunforsvar som risikerer å dø av soppinfeksjoner. Men de seneste årene har man også sett at helt friske mennesker rammes.
– Dette kan for eksempel være folk som er innlagt på intensivavdeling med alvorlig influensa. Etter influensaen får de en sekundær soppinfeksjon i lungene, soppen viser seg å være resistent, og så dør de, sier seniorforsker Ida Skaar ved det statlige Veterinærinstituttet.
– Underkommuniser
Muggsoppen på bildet heter Aspergillus fumigatus. Den kan forårsake dødelige infeksjoner og har i mange land utviklet høy grad av resistens mot azoler, de viktigste medikamentene som brukes i behandlingen.
Skaar mener at problemet er alvorlig underkommunisert.
– Hvert år dør like mange av soppinfeksjoner som tuberkulose og malaria i verden. Likevel blir det ikke snakket om i det hele tatt. Samtidig med dette utvikler soppen resistens mot midlene som brukes i behandlingen. Resistensen sprer seg over hele verden, uten at det heller blir snakket om, sier hun.
- Levealderen øker: Ny teknologi og levevaner gjør forskjellen
– Vet «nada»
Denne uken er verdens fremste ekspertise på soppmiddelresistens samlet i Oslo for å diskutere utfordringen. Samtidig legges det fram en ny rapport om situasjonen for problemet i Norge.
– Vi vet egentlig «nada» om hvordan det er i Norge. Statistikken er kraftig underrapportert, men det rapporteres om 200 alvorlige gjærsoppinfeksjoner blant mennesker i året, sier forskeren.
Azoler er en type antibiotika som brukes til å behandle soppinfeksjoner hos både mennesker og dyr.
– Men azolene brukes også i landbruket. De er nødvendige for å sikre nok mat og trygg mat. Azolene brukes på golfbaner og i behandling av treverk. I utgangspunktet bidrar økt bruk til økt risiko for resistensutvikling, men utviklingen kan bremses. Selv om det har vært fokus på å hindre resistensutvikling hos sopp som angriper planter, finnes det overhodet ingen regulering på tvers av mennesker, dyr og planter i det hele tatt, sier Skaar.
- Smart toalett: Følger med på helsen og ringer legen etter behov
Mangler strategi
Tall fra Nederland har vist at rundt en tredel av den skumle Aspergillus fumigatus-soppen har utviklet resistens mot azoler. Til sammenligning var bare 7 prosent av soppen resistent i 2007 i Nederland.
Skaar savner skikkelige tall også fra Norge, samt en klar strategi fra myndighetene.
– De rette myndighetene må snakke sammen for å vite hvordan situasjonen er og overvåke den. Vi må snakke sammen for å finne ut hvordan vi kan bruke azolene på best mulig måte, til å sikre nok mat, trygg mat, samtidig som vi beholder virkningen av de medisinske azolene, sier forskeren.
Hun peker på at man de siste årene har blitt stadig flinkere til å overvåke bakteriell antibiotikaresistens og håper det samme kan skje innenfor sopp.
.png){kind=logo}
