Det tekniske universitetet i Wien (TU Wien) har utviklet en ny byggemetode for buede strukturer.
Ved hjelp av en luftpute og spennstenger kan en flat betongplate blåses opp til sin endelige struktur.
På den måten trenger man ikke store støttekonstruksjoner.
Mindre armeringsstål
Metoden skal være relativt enkel, ifølge universitets hjemmeside:
Man støper en flat betongplate som inneholder flere segmenter. Segmentene separeres av kileformede mellomrom. Her er det svært viktig at geometrien stemmer.
Når platen er herdet, blåses den underliggende luftputen opp. Samtidig strammes en spennstengene rundt platesegmentene slik at strukturen får den riktige formen. Glassfiberforsterkede plastikkstenger brukes for å absorbere belastningen som kommer under oppføringen.
Metoden beregnes å halvere betongbruken og redusere behovet for armeringsstål med 65 prosent.
- De kan ha 40 års erfaring: Men nå er ikke ingeniørene lenger kvalifisert til jobben sin
Skal brukes på rådyrovergang
Kuppelen som reiser seg i videoen er 26,5 meter lang, 19,1 meter bred og 4,2 meter høy. Metoden vil senere i år bli brukt av det statlige jernbaneselskapet i Østerrike for å konstruere en rådyrovergang på dobbeltsporlinjen Koralmbahn.
Metoden er utviklet av Dr. Benjamin Kromoser og Professor Johann Kollegger ved universitetets institutt for strukturkonstruksjon.
Jan Arve Øverli, professor ved institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU, synes det er morsomt at TU Wien har utviklet en slik metode.
– En skallkonstruksjon sparer betong og stålarmering, ettersom all lasten går inn som trykkrefter i konstruksjonen, sier han.
Han tror skallkonstruksjonen før eller senere vil få sin renessanse, og da kan dette være en aktuell byggemetode.
- Millennium Tower: Dette bygget har sunket 40 centimeter på syv år
– Aktuelt for Norge
– Før var materialer dyrt og arbeidskraft billig. Da kunne man bygge skallkonstruksjoner. Nå er det motsatt. Samtidig må vi bruke mindre betong, og da er skallkonstruksjoner noe vi regner med det kommer mer og mer, sier Øverli.
.png){kind=logo}
Han beskriver Kollegger, en av mennene bak konstruksjonsmetoden, som en nestor i betongmiljøet.
– Ettersom man bøyer betongen, vil man få et strekk. Her skal man kompensere for dette med en plaststenger. Jeg er litt usikker på hvordan akkurat dette vil fungere, sier han.
Han tror en slik byggemetode vil kunne være aktuell for Norge.
– Alle nye byggemetoder er aktuelle. Nå er ikke byggebransjen kjent for å være den som flytter seg raskest, men den utvikler seg likevel, sier han.
- Nå råtner fasadene: Skulle unngå vedlikehold ved å bruke ubehandlet tre
