De velrenommerte universitetene Stanford i San Fransisco og Berkley i California har i samarbeid utviklet en radiochip på størrelse med en liten maur.
Den er så energigjerrig at den verken trenger batteri eller nettstrøm for å fungere. Chip-en høster nemlig energi fra de samme elektromagnetiske radiobølgene som frakter signaler til mottakerantennen.
Produksjonsprisen er svært lav: "A couple of pennies", i underkant av en krone per stykk.
– Vi snakker til syvende og sist om å koble billioner av enheter, sier amanuensis i elektroingeniørfag Amin Arbabian i en pressemelding fra Stanford.
Fra vår egen kant av verden, har vi norske smarthusutviklere som i disse dager planlegger å tilby smarthus-komponenter som ikke trenger strømtilførsel fordi de utnytter seg av energihøsting i form av sollys og kinetisk energi.
Nordmenn om ingeniørfag på Stanford: – Her blir du satset på hvis du er flink
Høster radiosignal
Minichip-en skal i sin helhet være på størrelse med en liten maur. Miniatyriseringen av komponentene skal ha ført til et betydelig redusert behov for energitilførsel.
– Hvis Arbabians radiochip hadde trengt et batteri - hvilket det ikke gjør - ville et enkelt AAA-batteri tilført nok kraft til å drifte den i mer enn et tiår, står det i Stanfords pressemelding.
Ifølge Stanford-universitetet skal hver eneste funksjon ha gått tilbake til tegnebrettet.
Les også: Er det så vanskelig å bevise at kvantedata fungerer?
Miniantenne
Antennen i radioen er ifølge Stanford en tidel av størrelsen til en wifi-antenne og opererer med en veldig høy frekvens: 24 gigahertz.
Mottakerantennen står i tillegg til mottak av signaler også for innhøstingen av energi. Senderantennen kan kommunisere med andre antenner innen en radius av 50 centimeter.
Arbabian ser for seg at slike radiobrikker kan plasseres omtrent hver meter gjennom hele huset for å brukes til sensorer og kontrollmekanismer i huset. Dette kan derfor tenkes bli et nyttig tilskudd i "tingenes internett".
Den korte kommunikasjonsrekkevidden gjør selvsagt at en ofte må bruke store mengder av disse radiochipene. Da bør de lave produksjonskostnadene komme godt med.
Les også:
Spinntronikk: Norske fysikere vil gjøre PC-oppstarten lynkjapp
