En dæsj ironi, en god del rosa, mest meg. Slik presenterer Sunniva Rose seg på sin egen rosablogg. Hun er doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitet i Oslo og ser ingen motsetning i å være interessert og flink i realfag og samtidig opptatt av mote, sminke, interiør og klær.
Lenge trodde Rose at det var ballettdanser hun skulle bli:
– Jeg har alltid elsket å danse og stå på en scene. Og jeg begynte på ballettlinjen på Fagerborg videregående skole, men etter andre klasse gjorde jeg en helomvending. Jeg bestemte meg for at det var fysikk jeg skulle studere og måtte gå andre klasse om igjen, smiler hun, og forteller at møtet med studenttilværelsen var tøff. Mange ganger lurte hun på om fysikk var det riktige valget.
– I begynnelsen av studietiden følte jeg meg helt «lost». Jeg dro til og med på audition til Statens balletthøyskole. Problemet var bare at jeg gikk videre, så det ga heller ikke noe endelig svar. Men jeg har lært mye av dansen. Det var tøff disiplin på Fagerborg, og jeg fikk jobbe med mine kreative evner, sier Rose, som absolutt mener at forskning er et kreativt yrke.
– Hvis det ikke er kreativt, så vet ikke jeg hva som er det, sier doktogradsstipendiaten, som gjennom sin rosablogg opplever at hun nå har skapt sin egen scene.
– Jeg kan nå opptre gjennom å skrive blogg, holde foredrag og skrive kronikker. Jeg er utrolig fornøyd med å kunne opptre med fag.
Les også: Norsk thorium kan inneholde 120 ganger mer energi enn all olje og gass på norsk sokkel
Forsker på thorium
– Hvorfor ble du interessert i kjernekraft?
– Jeg tok to kurs som vekket min interesse. Det ene kurset var miljøfysikk, hvor jeg lærte om radioaktivitet og forsto at bildet ikke var så svart-hvitt som det blir presentert i avisene. Senere tok jeg kurset fysikk og energiressurser, som blant annet handlet om energiutfordringen. Etter det begynte jeg å tråle Wikipedia og lese alt jeg kom over om kjernekraft. Det var de negative historiene som fanget min interesse: Hiroshima, Nagasaki og Tsjernobyl. Etter hvert begynte jeg å lese om thorium og syntes det var kjempespennende, forteller Rose, som fikk en veileder som hadde en venn i Paris, nærmere bestemt ved Institut de Physique Nucléaire.
– De var villige til å bli med på et samarbeid. I et halvt år bodde jeg i Paris. I mastergraden min så jeg på hvordan man kan bruke thorium i allerede eksisterende reaktorer. Vårt argument er at kjernekraftbransjen er veldig konservativ, og det er derfor et veldig stort skritt og både bytte ut uran som brensel og innføre en ny reaktortype. Dette lærte jeg masse av og fikk muligheten til å gjøre en doktorgrad.
– Du er en av få forskere i landet som har tilgang til den hemmelige koden som gjør det mulig å datasimulere kjernefysiske reaksjoner i en atomreaktor. Stemmer ikke det?
– Ja, men det er mange som har koden, selv om den ikke akkurat ligger åpen på nettet. Jeg gjør mine datasimuleringer i en tilsvarende reaktor som de nå bygger i Finland. Det er liksom min reaktor.
Les også: – Mini-kjernekraftverk vil erstatte olje
Mindre avfall
Nå ser Rose på muligheten for å blande thorium med høyanriket uran.
USA bruker uran fra russiske atomvåpen i amerikanske kjernekraftverk. Våpenuran blir blandet med vanlig uran. Denne metoden fører til store mengder langlivet, radioaktivt avfall. Rose har kommet frem til en løsning som kan redusere det radioaktive avfallet med 90 prosent, og utnytte mye mer av brenselet enn amerikanerne klarer i dag.
Trikset er å bytte ut vanlig uran med thorium og gjenvinne uranet gjentatte ganger fra det kjernefysiske avfallet. Når avfallet er mindre radioaktivt, avgir det mindre varme. Da kan man stable det mye tettere sammen.
– Politisk er det lite sannsynlig at det blir aktuelt å blande våpenuran med thorium, så jeg ser derfor på hvordan man kan benytte høyanriket uran sammen med thorium. Jeg ser på forskjellige grader av anriket uran og gjør datasimuleringer. Jeg har et eksperiment som jeg ennå ikke har sett på. Det er høyt oppe på to do-listen.
– Hvorfor blir gjenvinning så viktig, hvis man skal benytte din metode?
– Når man bruker brensel med thorium, blir det dannet små mengder av det veldig, veldig radioaktive stoffet uran -232. Det vil etter hvert omdannes til bly-208 og videre til tallium-208. Denne overgangen fra bly-208 til tallium-208 sender ut en veldig energirik gammastråle, som gjør at brenselet blir vanskelig å håndtere i ettertid. All behandling må derfor gjøres fjernstyrt, sier Rose, som håper at Norge med sin kompetanse på fjernstyrte operasjoner offshore kan bidra på dette området.
– Enkelte mener at dette gjør prosessen for dyr, men det er det vanskelig å si noe konkret om.
Les også: Verden bygger 62 nye atomreaktorer
Polarisert debatt
– Har du noen tro på at den norske forekomsten av thorium i Fensfeltet i Telemark kan bli en viktig inntektskilde for Norge?
– Nå er jeg ikke geolog, men det er et spennende område. Det finnes en god del thorium i Fensfeltet, men det kan nok være lettere og billigere å utvinne i India, som har en stor forekomst. Men det finnes også sjeldne jordarter i Fensfeltet som kanskje kan gjøre det mer attraktivt og lønnsomt å utvinne thorium. Det er vanskelig å si sikkert.
Rose er opptatt av å få frem at hun jobber med kjernefysikk, og at hun ikke er ekspert på verken politikk eller økonomi.
– Men det er gøy at kjernekraft er så politisk og griper inn i så mye mer. Jeg er jo forholdsvis positiv til kjernekraft, men mener ikke at alle land bør ha kjernekraftverk. De bør være i politisk stabile land, som ikke har diktatoriske sikkerhetsmyndigheter. Verden er ikke svart-hvit, sier Rose, som er kritisk til kjernekraftdebatten her hjemme:
– De som er for kjernekraft ser kun det positive. De har nesten noe religiøst over seg, mens de som er i mot er så veldig i mot. De vil ikke akseptere kjernekraft, hvis ikke risikoen for ulykke er null. Og en risiko blir aldri null, men det er mye farligere å bygge plattformer i Nordsjøen eller å fly. Det er synd at debatten er så polarisert.
Les også: Norges to atomreaktorer kan bli nedlagt
Fukushima-ulykken
– Et av dine debattinnlegg i Aftenposten har overskriften «Dødsatomer selger best». Her skriver du om hvordan mediene raskt skiftet fokus fra naturens ødeleggelser til problemene ved Fukushima-kraftverket, og etterlyser fakta og rasjonalitet. Mangler det i dag?
– Ja, det var i avisene mye mer fokus på Fukushima-ulykken enn tsunamien og jordskjelvet, som drepte mellom 10000 og 20000 mennesker. Så vidt jeg kjenner til var det ingen som døde av stråling. Selv effekten av Tsjernobyl er sterkt overdrevet. Men dette er ikke et norsk fenomen, jeg fikk en telefon fra en fransk kollega som kunne fortelle om det samme opplegget i Frankrike, sier Rose, og fortsetter:
– En av mine favoritthistorier er om journalistene som satte seg på første fly hjem fra Tokyo til Norge da det ble påvist høyere strålenivåer enn normalt der. Saken er at strålenivået i Tokyo vanligvis er veldig lavt, mens Oslo ligger over gjennomsnittet. Dermed dro journalistene hjem til et miljø hvor de blir utsatt for enda høyere stråling. I tillegg fikk de en ekstra dose stråling ved å fly hjem fra Japan. Flypersonell regnes som yrkesutsatt for stråling, fordi de hver dag får en litt høyere dose enn andre. Det er ikke farlig. Fortsatt snakker vi om veldig lave doser.
Les også: Finsk kjernekraftreaktor sju år forsinket
ALARA-prinsippet
Rose mener at det såkalte Alara-prinsippet er underkommunisert i norske medier:
– Alara er en forkortelse for As Low As Reasonably Achievable – så lavt som rimelig mulig. Det er altså ikke så høyt som det er trygt. Dette er en stor og viktig forskjell. Jeg har som kjernefysiker lov til å bli utsatt for 20 ganger mer stråling per år enn en privatperson har lov til. Om nødvendig kan jeg i løpet av ett år motta en dose som er 50 ganger større enn en vanlig person, men det er fortsatt en veldig lav dose. Jeg er ikke interessert i å forkorte min egen levealder.
– Hva synes du om at Tyskland etter Fukushima-ulykken vedtok å stenge ned alle kjernekraftverkene sine?
– Jeg er spent på hva som vil skje. Jeg skjønner ikke hvordan de skal få det til, hvis de samtidig skal kutte CO2-utslippene. Solkraft kan ikke dekke Tysklands behov gjennom hele året. Det blir nok kullkraft, som er svært skittent. Arbeidere som jobber i kullgruver blir utsatt for radongass samtidig som de puster inn partikler. I kull er det også thorium og uran i små mengder som brennes og slippes ut. Det betyr at stråledosen ved et kullkraftverk er høyere enn ved et kjernekraftverk. Det er skuffende at Tyskland går i den retningen. Jeg trodde at Angela Merkel er en realist, men det er vel politiske hensyn som ligger bak – og ønsket om å bli gjenvalgt.
Les også: Her utvikles ny solcelleteknologi
Klimautfordringen
– Tror du det er mulig å kutte CO2-utslippene uten kjernekraft?
– Ikke i dag. Kjernekraft er i dag det eneste som monner, men jeg håper at det kommer mer solkraft etter hvert. Det er lett å være motstander av kjernekraft i Norge, hvor vi har vannkraften. De fleste land har ikke det.
– Men fortsatt er lagring av kjernefysisk avfall et stort og uløst problem?
– Ja, det er den største utfordringen. Jeg tror at det vil komme nye løsninger. Fjerde generasjon reaktorer vil kunne bruke store deler av avfallet til brensel. Det som forundrer meg er at alle er enige om at lagring av kjernefysisk avfall er et kjempeproblem, mens man er positive til å lagre CO2 i bakken og kjøper det.
Les også: Ble størst i verden på vindkraft i løpet av 10 år
– Matte er viktig
– I en annen kronikk i Aftenposten skriver du om at det i Norge er greit å si at man ikke skjønner matematikk. Hvorfor tror du det er slik?
– Ja, er det ikke rart at det er akseptabelt å kokettere med at man ikke skjønner matematikk og naturfag? Jeg har hørt mange foreldre si til sine barn at det er greit at de ikke skjønner matte, fordi det er så vanskelig. Det er merkelig og synd. Matematikk er en like viktig del av allmennutdannelsen som humanisme og samfunnsfag, og svært mange av de utfordringene vi står overfor krever en teknisk løsning som er naturvitenskapelig. Jeg kjøper derfor ikke at dette bare er en forsvarsmekanisme, sier Rose, som er svært opptatt av kunnskapsinstitusjonenes formidlingsansvar.
– Vi har ikke bare et ansvar for å formidle forskningsresultater, men også forskningsprosessen. Hvorfor er disse resultatene viktigere enn andre? Dette prøver jeg blant annet å vise gjennom rosabloggen min, hvor jeg viser mye av mitt hverdagsliv som at jeg i dag sitter og analyserer data.
Les også: – Vi trenger hver eneste dråpe av norsk olje
Rosabloggen
– Hvor mye er ironi i bloggen din?
– Noen ganger er jeg helt på lag med andre rosabloggere, som Fotballfruen, andre dager er jeg mer sarkastisk og ironisk. Jeg skriver flere ganger i uken på bloggen min, og jeg hadde ikke klart å være bare ironisk. Jeg liker rosa og jeg liker å slappe av med interiørblader og såkalte dameblader. Jeg liker å pynte meg, og jeg er faglig flink. Det behøver ikke å være en motsetning i det.
– Hvordan har bloggen blitt mottatt?
– Jeg har fått veldig mye positive tilbakemeldinger, også fra mitt eget miljø. Det er veldig hyggelig. Jeg opplever at jeg gjennom denne bloggen begynner å få en egen stemme. Blant annet har jeg hatt tre kronikker i Aftenposten. Det er utrolig gøy, smiler Rose, som ikke bruker like mange hjertetegn i sine avisinnlegg som i bloggen.
– Men jeg skriver på samme måten, og etter hvert kan jeg kanskje begynne å bruke hjerter i avisen også.
