– Det er «ingen» som vet om dem og «ingen» som bryr seg så veldig hardt, men så viser det seg at de sannsynligvis spiller en enorm rolle for både naturmangfold og karbonlagring.
Det sier Rachel Tiller, sjefforsker ved Sintef. Hun deltar i det tverrfaglige forskningsprosjektet NordSalt. Prosjektet har som mål å kartlegge viktigheten av myr- og sumpområder som ligger i tidevannssonen i Norden.
Såkalte «saltmarshes», eller «tidevannssumper», kan være langt viktigere enn du tror.
En studie fra Manchester Metropolitan University konkluderte med at én britisk tidevannssump lagret like mye karbon på fire år som over én million nyplantede trær gjorde på ti år.
I tillegg fungerer de som en buffer mot ekstremvær. NordSalt-teamet vurderer naturmangfold og utbredelse, samt hvor viktige de er for klimaregulering. De vil også vurdere hvor sårbare områdene er i møte med blant annet klimaendringer og samfunnsmessige beslutninger.
Hva er en «saltmarsh»?
På engelsk kalles disse områdene «saltmarshes». Veldig forenklet er det snakk om myr, sump eller eng som befinner seg der land og hav møtes.
– Vi leste mange ulike definisjoner av «saltmarsh», og mange var ganske vide og upresise, sier Tiller.
Miljødirektoratet bestemte i 2021 – etter innspill fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) – at «saltmarshes» heretter skal kalles tidevannseng og tidevannssump på norsk.
NIVAs rapport fant at rundt 60 kvadratkilometer av kartlagte naturområder i Norge falt inn under definisjonen for tidevannseng og tidevannssump.
– Det er jo mest sannsynlig et ganske grovt underestimat, men det var det vi kunne komme fram til ut fra datagrunnlaget vi hadde, sier Gunhild Borgersen. Hun er forsker og marinbiolog ved NIVA. Hun er blant forfatterne av rapporten «Har vi saltmarshes i Norge?»
Verdifulle som karbonlagre
– Det vi prøver å se på, er verdien av disse myrene, og vi ser på det i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Tyskland, sier Tiller.
Noe av det NordSalt-forskerne gjør, er å måle hvor mye karbonlagring tidevannseng og tidevannssump bidrar med, slik at de kan sette en karbonverdi på områdene.
– Det er for å kunne sette en «pris» på disse områdene. Så hvis for eksempel Forsvaret sier at de vil bruke et slikt område til militære formål, kan vi si «OK, men dette er verdien dens, i forhold til karbon», sier Tiller.
Gunhild Borgersen ved NIVA tror at karbonverdien i disse områdene vil vise seg å være høy.
– Det er mye karbon som lagres i en «saltmarsh». Karbonet fanges av vegetasjonen og lagres i bakken under plantene, så det bygger seg opp ganske store karbonlagre. Det finnes beregninger som viser at slike områder kan lagre rundt 40 ganger mer karbon per kvadratmeter enn de grønne skogene.
Beskytter oss mot ekstremvær
Men det er ikke bare med tanke på karbonfangst at tidevannsenger og tidevannssumper er verdifulle.
– Det er et høyt biologisk mangfold i saltmarshes. Det er også et viktig habitat for fugl og fisk – fugler bruker det for å finne mat, og det fungerer som gjemmested og oppvekstområde for småfisk, sier Borgersen ved NIVA.
– I tillegg kan den beskytte kysten mot erosjon ved at vegetasjonen binder sedimentet og forbedre vannkvaliteten ved at den fanger opp næringssalter, legger hun til.
Myr- og sumpområder ved kysten kan også beskytte oss mennesker mot ekstremvær, forklarer Tiller:
– Om stormer må gå over land før de kommer til en befolkning, er de mye svakere. Det ser vi for eksempel i New Orleans: Jo mer sump de tar bort, jo verre blir orkanene. Her i Norden er det litt i mikro-format, men disse små myrområdene rundt omkring er der på en måte for å beskytte menneskene. Likevel er det mange som vil ha dem bort, tørke dem ut og fjerne dem.
– Hadde aldri hørt om det
Rachel Tiller i Sintef har ansvaret for den samfunnsvitenskapelige delen av NordSalt. Hun ser blant annet på hvordan man skal forholde seg til lovverket i et område som på en måte befinner seg mellom hav og land.
– Vi ser på hvem det er som bruker disse områdene og hvilke konflikter som kan oppstå om vi sier at vi skal bevare alle disse myrene.
NordSalt er et tverrfaglig prosjekt, hvor samfunnsvitenskapen akkompagnerer naturvitenskapen. Samfunnsviterne er med naturviterne når de er på tokt for å hente ut prøver fra myra, mens naturviterne er med på workshopene til samfunnsviterne.
– Mye av det vi jobber med er å skape «awareness» om at det i det hele tatt finnes. Jeg hadde aldri hørt om det, sier Tiller.
– Det er ofte litt sånn med økosystemer som er mellom vann og land, forklarer Borgersen.
– Man tenker ofte «enten eller»: Enten forsker man på ting på land, eller så forsker man på ting i sjøen. Det som er helt i grenseland, blir ofte litt oversett.
Artikkelen er først publisert på Gemini.no
