Skibotn, Troms: Sola varmer opp Tommy Skjervolds ansikt idet Samferdselsdepartementets statssekretær klipper snoren for Norges nye, smarte veistrekning, E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi.
Bortsett fra noen kraftige vindkast, utgir ikke akkurat veien seg for å være det den er: En svært værutsatt vei som den store andelen tungtransport ofte sliter med å forsere. Bare siden september i fjor har strekningen vært stengt 39 ganger, ifølge Vegvesenet.
De siste to årene har Vegvesenet gravet ned akustiske fiberkabler, bygget ut strømtilførselen, satt opp kameraer, blåtannlesere, reisetidsantenner og værstasjoner for å gjøre veien til de de kaller en 42 kilometer lang «forskningsstasjon med asfalt» (se kart for oversikt over elektriske installasjoner).
Hensikten er, foruten å teste ut ny teknologi, å gjøre den utfordrende veien mer forutsigbar. Det er særlig viktig for fiskeindustrien i området. Hvert år fraktes fisk til en verdi av seks milliarder kroner på veien, ifølge Vegvesenet. Laksetransporten kan maksimalt ta 36 timer fra den blir fisket til den når det asiatiske markedet, dersom man skal kunne selge den til høyeste pris.
Kan varsle dager i forveien
– Vi kan ikke gjøre noe med været, så veistengninger må vi ha uansett. Men vi kan forbedre forutsigbarheten og gi informasjon når vi antar at veien kommer til å bli stengt. Det vil vi kunne varsle om både timer og dager i forveien, forteller Christian Berg Skjetne, ingeniør i Vegvesenets transportavdeling.
– Vi kan for eksempel slå sammen data fra strekningens værstasjoner, Yrs prognoser og veibanesensorer som måler temperatur og friksjonen på veien. Dette kjøres gjennom våre maskinlæringsverktøy og gir en prediksjon på strekningen din. Denne informasjon kan så overføres til kjøretøyet ditt, forteller Skjetne.
Kommunikasjonen går via 2G, 3G og 4G-nettet, men også via to nyere standarder.
Den ene heter ITS-5G og er et kooperativt intelligent transportsystem (C-ITS) som kommuniserer på 5,9 GHz-båndet. Standarden er ment for kommunikasjon biler seg i mellom (vehicle-to-vehicle, V2V) og mellom biler og infrastruktur (vehicle-to-infrastructure, V2I).
– Denne type radioteknologi vil bli standard på alle nye biler, sier Skjetne.
Lavere båndbredde = mindre strømkrevende
I tillegg har Telenor implementert den nye teknologistandarden Narrowband IoT (NB-IoT) i Skibotndalen som et av de første stedene i Norge.
Teknologien baseres på 4G-nettet, men har en mye lavere båndbredde, noe som gjør at den krever mindre strøm. Det gjør at man kan bygge mer kostnadseffektive tekniske innretninger som går på batteri. Skjetne viser fram en boks med prototyper av NB-IoT-baserte sensorer som skal prøves ut langs veien.
– Her har vi både partikkelsensorer, temperatur- og luftfuktighetssensorer. Men hele denne pakka koster en brøkdel av det vanlige værstasjoner koster, samtidig som de gir gode nok data. Dette utstyret kan vi pare med et batteri som holder i et år og sette ut ulike steder, forteller Skjetne.
NB-IoT-sensorene skal blant annet monteres i en veilomme lastebilsjåførene bruker for å montere kjetting på bilen.
– Da kan lastebilsjåføren gå på telefonen sin og sjekke om plassen er ledig. Kanskje vil de også kunne reservere plassen, sier Skjetne.
- Teknologien skal gjøre biler selvkjørende i 2021: Her er historien bak oppkjøpet på 130 milliarder (TU Ekstra)
Mange selskaper involvert
Et annet eksempel er GPS-utstyrte brøytebiler som kommuniserer til trafikksentralen via NB-IoT. Denne informasjonen kan sendes til andre biler i området, slik at sjåføren kan planlegge turen bedre.
Flere aktører skal teste ut teknologi her:
- Northern Research Institute: Situasjonsforståelse for uforutsette hendelser: Utvikler en løsning for å samle inn data fra flere ulike kilder ved uforutsette hendelser og presentere dette på en god måte, blant annet med 3D-visualisering. Dette skal bidra til at Statens vegvesen og nødetatene får bedre oversikt over situasjonen.
- Q-Free: Magnetometer-sensorer på utsatte strekninger: Små sensorer freses ned i vegnettet for å kontinuerlig overvåke spesielt utfordrende strekninger. Disse kan varsle vegvesenet om unormale hendelser – for eksempel at den de registrerer lave hastigheter eller lav friksjon på veien. De kan også detektere om ladestasjoner, rasteplasser eller nødlommer er i bruk. Slike sensorer baserer seg på NB-IoT-teknologien, som nevnt i artikkelen. Sensorene registrerer biler ved hjelp av et magnetometer, som måler styrken på magnetfeltet.
- ITS Perception: Lidar-sensorer på utsatte strekninger: Lidar-sensorer og et intelligent presentasjonssystem skal gi nye muligheter for å overvåke og varsle trafikanter om utsatte strekninger. Kunstig intelligens skal gjøre systemet i stand til å gjenkjenne objekter som kjøretøy, dyr og myke trafikanter, uansett lysforhold.
- PSI Group: Multikriterie reiseprediksjon: Tar hensyn til både værprognoser og vinterdriftstiltak for å få reisetidsprognoser med høyere presisjon og lengre tidshorisont, til bruk for transportører.
- Aventi, Zeekit, Onetraffic, Applied Autonomy: Autonome systemer på utfordrende strekninger: Bruker C-ITS for kommunikasjon mellom biler (V2V) og mellom biler og veikanten (V2I). Dette gjøres for å blant annet utveksle posisjons- og trafikkmeldinger, informasjon om drift og vedlikehold. I tillegg samler man inn nøyaktig posisjoneringsinfo for bruk i selvkjørende kjøretøy (nivå 4) og konvoikjøring (platooning).
- Triona og Euroskilt: Smarte skilt som ITS-stasjonsverter: Smarte elektriske skilt kan innhente data fra sensorer tilknyttet skiltet, utveksle informasjon med andre datakilder og systemer, samt presentere informasjonen til trafikantene. Skiltet skal fungere autonomt og gi trafikantene sanntidsinformasjon.
– Finn på kule ting vi ikke har tenkt på
Vegvesenet ønsker seg enda flere partnere:
– Dette er en perfekt plass å teste teknologi i utfordrende klima og miljø. Dette vil særlig gjelde for teknologi relevant for tungtransport, ettersom rundt 25 prosent av trafikken er tungtransport, sier Skjetne.
– Kom og test, samle data, del data, finn på kule ting som vi ikke har tenkt på, oppfordrer han.
- Sparte 125 millioner kroner: Lars Magnar rettet ut kommunens svingete tunnelforslag i siste øyeblikk
