Det har vært mye fokus i mediene rundt strøm den siste tiden. Grønne sertifikater som forsvinner og fare for høye priser og rasjonering i Midt-Norge er noen av overskriftene. Politikere, myndighetsorganer og andre interessenter følger opp med innspill som i større eller mindre grad er preget av egne skjulte eller åpne agendaer. Forbrukerrådet er en av få, eller kanskje den eneste, som ikke har annet fokus enn forbrukerne.
Samtidig som forbrukere må oppfordres og informeres slik at de blir mer bevisste på å energieffektivisere sitt forbruk, må andre aktører ha fokus på tiltak for å opprettholde god forsyningssikkerhet. Dersom det ikke investeres tilstrekkelig i nettet, overføringslinjer og i ny produksjon, risikerer man at det går ut over forsyningssikkerheten. Forbrukerrådet mener at NVE (regulator) og Statnett (systemoperatør) må være mer bevisste sine sentrale roller i forhold til å regulere dette. Samfunnsøkonomisk fokus som bærende element er ikke alltid tilstrekkelig.
Enova har som en av sine oppgaver å påvirke til et redusert behov for energi. Nå man ser at forbruket er statig stigende både hos forbrukerne og ellers, er det grunn til å spørre i hvilken grad de lykkes.
Som overordnet departement er det den politiske ledelsen i Olje- og energidepartementet som har ansvaret. Det er her man må finne løsninger på disse problemstillingene. Og det er her man eventuelt må instruere en handlingsmåte hos underliggende etater.
Strøm har mange definerte egenskaper. Deler av næringslivet vil være svært sårbare for avvik i kvaliteten. For forbrukerne vil kvalitetskravet som regel begrense seg til at strømmen ikke forårsaker skade. For store avvik vil kunne skade elektrisk utstyr, og i ytterste konsekvens føre til brann. Det er viktig å definere egenskapene til strøm slik at dette ikke oppstår, og om det likevel skulle skje, at noen er ansvarlig. Forbrukerne bør ikke ha en restrisiko som ikke kan dekkes av forsikring.
En lavest mulig pris er ikke det sentrale, men det er et større forbruk av strøm enn det som produseres i Norge. For å opprettholde forsyningssikkerheten uten å bli for avhengig av import, må prisen være høy nok til at ny produksjon etableres i Norge. Alle har et ansvar i forhold til å fremme bærekraftig utvikling. Eksempler på hvordan er:
· At den mest bærekraftige energien er den du ikke bruker.
· Valg av energikilde – ved og andre fornybare ressurser kan være et fornuftig alternativ.
· Å kjøpe strøm produsert fra fornybare energikilder. Opprinnelsesmerking vil gjøre det mulig å velge bort ikke-fornybar energi.
Et stadig stigende forbruk vil kunne akselerere ytterligere ved lavere priser. Det er likevel et poeng at en høy pris ikke skal resultere i en tilfeldig profitt i systemet. Forbrukerrådet er opptatt av at utbytte og vedlikehold/nyinvesteringer må stå i et riktig forhold også i et tidsperspektiv over flere tiår. I stedet for å ta ut tilfeldig profitt, må bransjen bli oppfordret til å gjøre nye investeringer i «gammel» vannkraft, for eksempel ved at det etableres ordninger som gjør det lønnsomt å foreta investeringene.
Krise i Midt-Norge eller er det bare «alle» som ønsker å slå politisk mynt på en utfordrende situasjon? Forbrukerrådet har ikke foretatt noen grundig analyse av denne problemstilingen, men dersom den er reell, er den politisk skapt. Enten ved aktive politiske beslutninger eller ved en uakseptabel passivitet hos Olje- og energidepartementets politiske ledelse. Vi finner grunn til å minne om at problemstillingen rundt kraftsituasjonen i Midt-Norge ble reist av bl.a. Forbrukerrådet allerede i 2001.
Nå kan det være for sent å gjøre de mest fornuftige tingene, men det er tid for at politiske ytringer omsettes til handling. I mellomtiden bør forbrukerne vurdere alternative energikilder der det er mulig, f.eks. til oppvarming.
Olav Nyhus
Forbrukerrådet
