Da Rolf Jonas Persson flyttet til Trondheim for noen år siden, tok han spikermatten med seg på lasset. Innimellom legger han seg på matten, tar en treplate og noen Leca-blokker på brystet og lar en eller annen dælje til blokkene med ei slegge så de knuses. Han har lang erfaring nå.
– Jeg har vel gjort det en 20-30 ganger, sier Persson, som nekter å kalle seg fakir. Isteden jobber han som førsteamanuensis ved NTNUs Institutt for fysikk.
Egentlig er han nemlig atom- og kjernefysiker. Men han er også opptatt av fysikkens historie, astronomi og det å formidle fysikk til folk flest. Det er det siste han bruker spikermatten til.
– Dette er ikke noe du skal gjøre på egen hånd. Du skal vite hva du holder på med, understreker Persson.
For det finnes noen detaljer du må være påpasselig med. Persson er det, og den eneste skaden han har fått gjennom årene er noen skraper da han sto opp litt skjevt en gang.
– Du skal ikke bruke galvanisert spiker. De henger seg fast i huden, sier Persson, enda klokere enn vanlig av skade.
Helt grunnleggende fysikk
Men så lenge du vet hva du holder på med, er altså ikke det å ligge på en spikermatte særlig farlig. Ikke sleggetrikset heller. Men hvorfor er det ikke det?
Forklaringen ligger i helt grunnleggende fysikk.
To faktorer spiller størst rolle når folk kan legge seg på en spikermatte og la noen smadre Leca-blokker på brystkassen deres. De er:
- Fordeling av vekt
- Treghet
Fordeling av vekt
Når du legger deg på en spikermatte, kan det se dramatisk ut for andre.
– Folk tenker jo at én spiker er farlig å legge seg på. Dermed må vel flere spiker være enda farligere, sier Persson.
Men sånn er det ikke. Tvert imot er det mye farligere å legge seg på én spiker enn på en riktig designet spikermatte. – Dette er fordi vekten din fordeler seg på mange punkter, forklarer Persson.
Perssons spikermatte har over 2200 spiker, og litt avhengig av kroppsformen fordeler overkroppen din seg på noen hundre av dem. Overkroppen veier kanskje rundt 40 kilo. Vekten per spiker blir dermed bare noen få hundre gram. Det er svært godt innenfor sikkerhetsmarginen.
Persson demonstrerer med ei juleribbe og én spiker som er festet til et stativ som holder spikeren stødig på ribba. Så legger han fem kilos trykk på spikeren.
– Fem kilo lager knapt et merke i svoren, viser Persson.
Selv om grisen har tjukkere hud enn et menneske, har du altså litt å gå på.
Treghet
Men hvorfor blir han ikke skadet når Leca-blokkene knuses på brystkassen hans?
Dette skyldes treghet, og ikke helt sånn treghet som du av og til kjenner når du har sovet for lite og må opp likevel, men heller ikke helt ulikt.
Persson demonstrerer dette ved å bruke en kørka frivillig. Så legger han en treplate på brystkassen til den frivillige. Deretter legger han to Leca-blokker på tvers. Over disse legger han en ny Leca-blokk, sånn at det blir som et lite Leca-bord.
Så klinker han til med slegga og knuser Leca-bordet.
Den kørka frivillige overlever. Uten å kjenne stort. Dette er også grunnleggende fysikk.
– Om du har en stor masse, må du ha ganske mye kraft for å flytte på den. Dette er altså treghet. Selv når du slår med slegga, tilfører du ikke egentlig mye tyngde. Blokken som knuses, tar i tillegg opp i seg mye av energien fra slaget. Derfor er det egentlig ikke så farlig, sier Persson.
I hvert fall ikke så lenge den som bruker slegga ikke bommer på blokken. Da kan det fort svi litt. Han dekker til øynene også på grunn av Leca-spruten.
Kombinert fysikk på spikermatten
Når du kombinerer treghet og fordeling av vekt, går det dermed greit å ligge på en skikkelig spikermatte og få en Leca-blokk knust på en treplate på brystkassen.
Men fremdeles er det altså noen faktorer som kan gå galt, og dermed er ikke dette noe du skal gjøre under julebordet eller på familiefesten i mellomjula.
– Du får heller demonstrere dette på ei juleribbe enn på deg selv, konstaterer Persson.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
