Torsdag fikk Norled tildelt kontrakt og løyve for drift av riksvegfergesambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland. Tildelingen innebærer at ferge- og hurtigbåtrederiet skal utvikle verdens første hydrogen-elektriske ferge i sitt slag. Etter planen skal driften være i gang om under tre år.
Statens vegvesen har hatt en krevende oppgave med å legge føringer for det som vil bli ansett som et internasjonalt signalprosjekt for bruk av hydrogen innen skipsfarten. Norled fortjener stor anerkjennelse for å ha nådd opp i konkurransen om kontrakten.
Et sentralt spørsmål som ikke enda er avklart er hvorvidt fergen som bygges skal basere seg på å bruke komprimert (gassform) eller flytende hydrogen.
- Vant kontrakten: Norled bygger verdens første hydrogen-ferge
Flytende hydrogen krever mer energi
Komprimert hydrogen er enklere å produsere og håndtere, men i flytende form er energitettheten større og fyllehastigheten raskere. Utfordringen med flytende hydrogen er imidlertid at det er svært komplisert og energikrevende å produsere, transportere og lagre.
I majoriteten av andre prosjekter med utvikling av tog, biler, busser og lastebiler er hydrogen i flytende form vraket til fordel for bruk av hydrogen i gassform. Globalt er alternativet så godt som valgt bort. Helt sikkert vil flytende hydrogen også komme dårligere ut i dette prosjektet.
Analyser vi har gjort viser at den totale energibruken ved en flytende hydrogen-løsning vil være minst 20 prosent, trolig nærmere 30 prosent høyere enn en komprimert hydrogen-løsning. Med en høyere energibruk følger også høyere driftskostnader. I tillegg kommer merkostnader knyttet til utstyr og operativ drift som følge av bruk av flytende hydrogen. Sammenlignet med komprimert hydrogen, vil flytende hydrogen gi en kostnad per kilo anvendt hydrogen som er nærmere 40 prosent høyere. Beregningene er presentert Statens vegvesen, og forankret med flere aktører innen den maritime næringen som jobber med egne hydrogen-prosjekter.
- Havila Kystruten: Gjør klar for hydrogen og brenselceller selv om teknologien ikke er moden til å tas i bruk (TU Ekstra)
Tilstrekkelig for 99 prosent av fergesambandene
Det er ingen tvil om at flytende hydrogen hører fremtidens langdistanseskipsfart til, men det behøver ikke bety at det egner seg til det norske fergesambandet. Teknologi omkring komprimert hydrogen har utviklet seg svært raskt de siste årene. Med nye container-løsninger kan man kostnadseffektivt frakte opptil halvannet tonn med komprimert hydrogen. For 99 prosent av fergesambandene i Norge vil dette være tilstrekkelig. Med komprimert hydrogen foreligger det allerede konkurransedyktige og ferdigsertifiserte løsninger som gir et godt grunnlag for norske fergesamband og verdiskapning langs hele norskekysten.
Dersom flytende hydrogen blir valgt som løsning, velger man dessuten bort grønt hydrogen. Norge har per i dag ingen flytendegjøringsanlegg. Bare tre steder i Europa finnes det tilgang på flytende nedkjølt hydrogen. Dette hydrogenet produseres fra naturgass, som for hver kilo hydrogen produsert, slipper ut minst ti kilo CO2. Videre må det flytende hydrogenet fraktes hele veien opp til Norge, som vil forverre klimaregnskapet ytterligere. Samtidig står kraftbransjen og en hel næring med innovative aktører her hjemme klare til å starte produksjon av komprimert hydrogen ved hjelp av fornybar energi.
Dersom flytende hydrogen blir valgt som løsning, velger man dessuten bort grønt hydrogen.
En sentral del av prosjektet handler nettopp om å utvikle de norske næringsklyngene så de styrker sin posisjon ytterligere innen lav- og nullutslippsteknologi. På flere områder er Norge langt fremme innen hydrogenteknologi. Med tanke på elektrolyse og produksjon av trykktanker vil mange hevde vi er verdensledende. Det bør vi utnytte og spille videre på.
- Nye teknologier på vei: Snart kan det bli 40 prosent billigere å gjøre om sol- og vindkraft til hydrogen
Kan ende opp som fiasko
Skal vi nå klimamålene begynner det å haste. Hydrogen kan spille en betydelig rolle i omleggingen av energisystemet til et lavutslippssystem, og særlig innen maritim sektor. Statens vegvesens hydrogenfergeprosjekt vil på mange måter være startskuddet, men kan i verste fall ende opp som en fiasko dersom flytende hydrogen blir valgt som løsning.
Norleds hydrogenferge vil bli et norsk flaggskip. Når fergen settes i drift må politikere og rederiene ikke bare få se at teknologien fungerer, men også oppleve en løsning som er tilpasset det norske fergesambandet, har en fornuftig energibruk og som – ikke minst – er forretningsmessig bærekraftig.
- Skal gå på hydrogen: Disse fem skal utvikle fremtidens hurtigbåter (TU Ekstra)
