Sandefjord/Stavanger: I dag slapp olje- og energiminister Tord Lien en kontroversiell nyhet under Sandefjordkonferansen.
Totalt utlyser olje- og energidepartementet 57 blokker, eller deler av blokker i den 23. konsesjonsrunden.
Disse fordeler seg på 34 blokker i Barentshavet sørøst (det tidligere omstridte området mot Russland), 20 blokker i øvrige deler av Barentshavet og tre blokker i Norskehavet.
Les også: Her gjorde man verdens nordligste oljefunn i 2014
Kontroversielt
Nyheten er omstridt på grunn av utlysningene i Barentshavet. Tidligere i dag kunngjorde klima- og miljøminister Tine Sundtoft at iskanten har blitt flyttet 70 kilometer nordover i forhold til tidligere meteorologiske beregninger.
Det har fått miljøvernere til å rase.
Iskanten er nemlig et spesielt sårbart og biologisk viktig område. Issmelting, vind og sollys gjør at det skjer en omrøring av det øvre vannlaget her, noe som fører til en kort og intens produksjon av planteplankton.
Resultatet er at dyreplankton, fisk, sjøpattedyr, sjøfugl og isbjørner samler seg langs iskanten og blir svært sårbare for påvirkning.
Men for oljeindustrien er det viktig å komme seg inn i Barentshavet. Det er nemlig mulig at hele 25 prosent av verdens uoppdagede olje- og gassressurser kan ligge i arktiske strøk.
Klar for å åpne
Lien sier fra talerstolen i dag at oljevirksomhet i Barentshavet vil være trygt, både fra et HMS- og miljøperspektiv.
– Nå er det Nord-Norge sin tur. Dette er en milepæl i norsk oljehistorie. Før første gang i 1994 skal vi utforske et helt nytt sted på sokkelen, sier han.
– Vi har mange gode tradisjoner i Norge. Tre nøtter til Askepott er en av dem. Nå har dere fått tre nøtter av Tord Lien, sa han med henvisning til utlysningen av blokkene i nominasjonsrunden, de nye blokkene i Barentshavet og tildelingene i TFO-runden.
Les også: Nå er ingen av prosjektene i Barentshavet lønnsomme
Flyttet nord
Men tilbake til iskanten. Forskere har tidligere sammenstilt meteorologiske data fra de siste 30 årene. Resultatet er en oversikt som viser i hvilke områder iskanten beveger seg i løpet av året.
Kartet øverst i denne artikkelen viser den maksimale utbredelsen gjennom ett år. I hele åtte måneder er iskanten i eller i nærheten av mange av blokkene som nå har blitt utlyst i den 23. konsesjonsrunden.
Den opprinnelige iskanten baserer seg på data fra 1967 til 1989. Den nye og oppdaterte grensen tar utgangspunkt i de nye observasjonene fra perioden 1984-2013.
Definisjonen er den samme: Iskanten er grensen for områder der det er mer enn 30 prosent sannsynlighet for sjøis i april måned.
Nå går dermed iskanten nord for samtlige områder som er åpnet for olje- og gassvirksomhet.
– Havisen har trukket seg nordover de siste tiårene. Det gjelder spesielt i de østlige områdene. Der er iskanten nå 60-70 kilometer lenger nord enn den er i gjeldende forvaltningsplan fra 2011, sier miljøvernminister Sundtoft til NTB.
Teknologigap
Sikkehetskonsernet DNV GL har gjort en analyse av de tilgjengelige oljevernteknologiene som kan brukes i arktiske strøk. Her er konklusjonen at iskanten tøyer strikken for dagens teknologi.
I områder med sjøis er det ikke gode nok muligheter for oljevern.
Dette er en problemstilling det jobbes iherdig med. Norsk oljevernforening for operatørselskap (Nofo) og Kystverket gikk i høst bredt ut til både norsk og internasjonal leverandørindustri, og etterlyste nye teknologier for oljevern.
Spesielt ønsket de gode ideer til oljevern rettet mot nordområdene, mer spesifikt teknologi rettet mot det å kunne skille forurenset is og vann, noe som vil være nødvendig dersom oljeselskapene skal bevege seg nærmere iskanten.
Les også: Lundin-sjef mener Barents-skeptikerne tar feil
Statoil vil lenger nord
Blant selskapene som ser på de omstridte blokkene i Barentshavet er Statoil.
Letedirektør for norsk sokkel, Irene Rummelhoff, har tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad at det ikke er utenkelig at selskapet vil ta for seg lisenser lenger nord og øst allerede i neste konsesjonsrunde.
Statoil var operatør for et samarbeid mellom en rekke selskaper, som skøyt seismikk nordøst for Hoop-området i Barentshavt, og Rumelhoff påpekte at dette er områder som kan være interessante for Statoil.
Også oljedirektør Bente Nyland mener de omstridte områdene er de mest interessante av de nye blokkene i Barentshavet. I forbindelse med presentasjonen av sokkelåret, sa hun til Teknisk Ukeblad at dette er områder som har stort ressurspotensial.
Ble utsatt
I utgangspunktet skulle nye utlysninger komme før jul, men regjeringen valgte å utsette dem på grunn av uenighet mellom regjeringen og samarbeidspartiene om hvor langt nord oljeindustrien skulle få slippe til.
Ifølge samarbeidsavtalen mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene, skal det «ikke iverksettes petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene.»
Les også: Statoil har boret 12 Barents-brønner. Kun én har gitt kommersielt funn
