- Av Sverre K. Myren, teknolog
Bruk av mobiltelefon i fly er et stadig tilbakevendende tema i både ulike former for fagpresse og i mediene for øvrig. Mange er åpenbart usikker på hvor viktig dette er og i alle fall hvorfor det er viktig.
Siden jeg kanskje forstår litt mer av den tekniske bakgrunnen her enn "folk flest", bidrar jeg gjerne med en forklaring.
La meg først si at dette ikke er noe som det enkelte flyselskap har funnet på: det er de internasjonale organisasjonene som jobber med blant annet flysikkerhet som er kilden til dette.
Og det er ikke noe man har funnet på for å være vanskelig eller morsom: det er din og min sikkerhet det gjelder. Da er det underlig å oppleve de 10-15 flypassasjerene som gjennom sine handlinger åpenbart anser seg selv for å ha inneha mer ekspertise på dette området enn de som har ansvaret for det.
Det er hovedsakelig tre årsaker til de restriksjoner som er laget på dette området.
INNSIKT: Slik påvirker mobilen flyets sikkerhet
Årsak 1: Forstyrrelser på flyets systemer
Den første årsaken er den tradisjonelle, at mobiltelefonens radiosender kan påvirke og forstyrre noen av flyets tekniske systemer. Bakgrunnen er at mange av disse systemene var laget i en tid da folk ikke brukte mobiltelefoner, og de derfor ikke i utgangspunktet er laget for å tåle dette.
Det er dette som fagfolkene kaller EMC (ElectroMagnetic Compatibility, elektromagnetisk kompatibilitet eller sameksistens), det vil si at ulike tekniske systemer skal kunne leve side om side uten å forstyrre hverandres funksjoner.
Jeg hører ofte argumentet om at moderne fly helt sikkert er laget for å tåle dette, og det er nok riktig, spesielt siden man nå tillater bruk av WLAN-kommunikasjon om bord og disse har også radiosendere. Men svært mange, flere enn folk flest tror, av de flyene som er i bruk i dag er konstruert lenge før dette ble et tema, og selv om mange av de tekniske systemene er byttet ut med moderne varianter, kan det fortsatt være systemer som svikter under for høy radiostråling.
Selv om flyselskapene ynder å finne på nye navn på flytypene sine for å fremstille dem som nye og moderne, så er det i stor grad videreutvikling av eldre typer. For eksempel refererer SAS til "våre nye MD80" som bare er en nyere variant av DC-9.
Hvis man skal begynne å skille mellom nye og gamle flytyper og ha ulike regler for disse kategoriene, så blir det fort en uhåndterlig situasjon for flyselskapene, og som sagt ønsker de helst ikke å snakke om at flyene egentlig er nye utgaver av eldre modeller.
Les også: Derfor klager vi på dekningen
Årsak 2: Mobilstråling
Den andre årsaken er at en mobiltelefon som er slått på i et fly i 13.000 meters høyde aldri vil kunne få kontakt med en basestasjon på bakken. Mobilnettet er laget for bakkebruk og ikke bruk i lufta.
Mobilsystemene er laget slik at de normalt sender med en signalstyrke (effekt) som er akkurat høy nok til å nå frem til en basestasjon. Det vil si at en mobiltelefon som ikke når frem til en basestasjon vil sende med maksimal effekt for å forsøke å nå en basestasjon. Ting tyder på at det til stadighet er et antall påslåtte mobiltelefoner om bord i et fly og det vil følgelig gi høy elektromagnetisk strålig inne i flykabinen.
Årsak 3: Flysikkerhet
Den tredje årsaken, og den gjelder dette med at mobiltelefonen skal være helt avslått og altså ikke i flymodus, under start og landing.
Årsaken til dette har ikke med tekniske forhold å gjøre, men derimot med flysikkerhet. Fasene med taksing på bakken, avgang, lav høyde, landing og taksing igjen, er de absolutt mest risikofylte fasene av en flytur; det er her de fleste ulykkene skjer. Da er det viktig for flypersonalet at folk er oppmerksom på hva som skjer rundt dem og beskjeder som eventuelt gis over PA-anlegget, og ikke er opptatt av spill eller filmer eller musikk.
Sverre K. Myren er utdannet elektronikkingeniør fra Trondheim Ingeniørhøgskole i 1984. Han jobbet blant annet i tekniske enheter i Televerket/Telenor i perioden 1985-2001. Nå driver han rådgivnings- og kommunikasjonsfirmaet Konrad Kommunikasjon.
