I anledning den internasjonale kvinnedagen 8. mars er det på sin plass å løfte en problemstilling som kanskje ikke så mange tenker på, men som kan få alvorlige konsekvenser om man ikke tar hensyn til.
Tenk deg å sette deg inn i en bil og oppdage at sikkerhetsfunksjonene er designet for noen andre – noen med en annen kroppsform, muskelstyrke eller høyde. Dette er ikke bare en hypotetisk situasjon; det er virkeligheten for millioner av kvinner over hele verden.
Studier viser at kvinner har 73 prosent høyere sannsynlighet for å bli alvorlig skadet eller dø i bilulykker enn menn, fordi krasjtestdukker primært er basert på mannlige kroppsmål (Forman et al., 2019). Dette er bare ett eksempel på hvordan ignorering av kjønn i standardutvikling kan få livstruende konsekvenser.
Standarder påvirker alt fra sikkerheten til husholdningsapparater til brukervennligheten av stemmegjenkjenningsteknologi. Altfor lenge har mange standarder blitt utviklet med en «one-size-fits-all»-tilnærming – en som ofte antar at standardbrukeren er mann. Denne oversikten kan føre til produkter og systemer som ikke tjener eller beskytter alle brukere tilstrekkelig. Løsningen? Kjønnsresponsive standarder (KRS).
Hva er kjønnsresponsive standarder?
Kjønnsresponsive standarder anerkjenner og integrerer kjønnsforskjeller i utviklingen av standarder. Dette betyr ikke separate standarder for menn og kvinner, men snarere å sikre at standarder fungerer effektivt for alle.
En kjønnsresponsiv standard tar hensyn til fysiologiske, biologiske og sosiale forskjeller for å sikre at produkter, tjenester og prosesser er like tilgjengelige og trygge for alle brukere. Foreløpig er dette arbeidet konsentrert om å ivareta menns og kvinners perspektiv.
I 2019 signerte de internasjonale standardiseringsorganisasjonene ISO (International Organization for Standardization) og IEC (International Electrotechnical Commission) UNECE-erklæringen om kjønnsresponsive standarder, der de forpliktet seg til å gjøre standardiseringsprosessen mer inkluderende.
UNECE er en forkortelse for United Nations Economic Commission for Europe og er FNs økonomiske kommisjon for Europa.
Likevel er det fortsatt en lang vei å gå. Innenfor flere bransjer fortsetter man å utvikle standarder som ikke tar hensyn til viktige kjønnsforskjeller, ofte på grunn av mangel på kjønnsspesifikk data i forskning og produkttesting.
Konsekvensene av å ignorere kjønn
Når standarder ikke tar hensyn til kjønn, kan konsekvensene være alvorlige:
- Helse- og sikkerhetsrisikoer: Utover bilulykker påvirker kjønnsforskjeller også områder som strålingseksponering, der kvinner har høyere risiko for å utvikle eller dø av kreft ved samme strålingsnivå som menn (Narendran, Luzhna & Kovalchuk, 2019). Verneutstyr som industrielle hansker og arbeidsklær er ofte designet for menns kroppsmål, noe som gjør dem ukomfortable eller til og med farlige for kvinner. Heldigvis har den internasjonale komiteen som utvikler standarder verneutstyr, ganske nylig tatt inn kjønnsperspektivet i de standardene de utvikler.
- Teknologisk skjevhet: Stemmegjenkjenningsprogramvare fungerer ofte bedre for mannlige stemmer fordi den primært er trent på mannlige taleprøver (Tatman, 2017). Dette gjør daglige interaksjoner med AI-assistenter, kundesystemer og arbeidsverktøy mindre effektive for kvinner.
- Ulikhet på arbeidsplassen: I industrielle omgivelser er verktøy og maskiner ofte designet basert på menns styrke og grepsdimensjoner, noe som skaper ytterligere barrierer for kvinner i disse yrkene. Når utstyr ikke passer ordentlig, kan det føre til redusert produktivitet og økt risiko for skade.
IT-selskap tok flere grep: Her tjener damene nå bedre enn gutta
Rollen til data og representasjon
En av de største utfordringene i utviklingen av kjønnsresponsive standarder er mangelen på kjønnsspesifikk data – data som samles inn og analyseres separat for menn og kvinner.
Uten disse dataene kan ikke standardutviklere nøyaktig vurdere om et produkt eller en tjeneste fungerer like godt for alle brukere.
Videre kan problemet forverres av underrepresentasjonen av kvinner i de standardiseringskomiteene som utvikler standarder. Flere kvinnelige eksperter i komiteer øker sannsynligheten for at kjønnsforskjeller blir adressert i standardutvikling.
En oppfordring til handling
Veien til virkelig inkluderende standarder krever en endring i tankesett og praksis. Slik kan vi gjøre framskritt:
- Anta at kjønn betyr noe i alle standarder – Alle nye og reviderte standarder bør gjennomgå en kjønnsanalyse for å identifisere potensielle ulikheter. Det er utviklet hjelpemidler for dette som blant annet Standard Norge er i ferd med å implementere
- Bruk kjønnsspesifikke data – Der slike data ikke er tilgjengelig, må det gjøres en innsats for å samle dem, og fravær av den typen data må anerkjennes som en begrensning
- Øk representasjonen – Flere kvinner bør oppmuntres og støttes til å delta i standardiseringskomiteer for å sikre at ulike perspektiver inkluderes
- Øk bevisstheten – Myndigheter, næringsliv og organisasjoner må erkjenne viktigheten av kjønnsresponsive standarder og jobbe for deres implementering.
Rettferdige standarder
I en verden som i økende grad verdsetter mangfold og inkludering, må standardisering ikke glemmes. Kjønnsresponsive standarder handler ikke om særbehandling, men om å sikre rettferdighet, sikkerhet og effektivitet for alle. Ved i større grad å integrere kjønnsperspektiver i standardutvikling bygger vi et mer rettferdig samfunn – et samfunn der alle, uavhengig av kjønn, kan dra nytte av høyeste nivå av sikkerhet og brukervennlighet.
Neste gang du setter deg i en bil, bruker et verktøy eller samhandler med teknologi, spør deg selv: Ble dette designet med alle brukerne i tankene? Hvis svaret er nei, er det på tide med en endring.
I en verden som i økende grad verdsetter mangfold og inkludering, må standardisering ikke glemmes. Kjønnsresponsive standarder handler ikke om særbehandling, men om å sikre rettferdighet, sikkerhet og effektivitet for alle. Ved i større grad å integrere kjønnsperspektiver i standardutvikling bygger vi et mer rettferdig samfunn – et samfunn der alle, uavhengig av kjønn, kan dra nytte av høyeste nivå av sikkerhet og brukervennlighet.
Neste gang du setter deg i en bil, bruker et verktøy eller samhandler med teknologi, spør deg selv: Ble dette designet med alle brukerne i tankene? Hvis svaret er nei, er det på tide med en endring.
.jpg)
Kvinnene på toppen gir ikke etter for Trump
