I går meldte Dagens Næringsliv og NRK at eksport av norske batterier til elbiler i EU-landene og Storbritannia vil bli møtt med 10 prosents toll. Mediene skriver at det er Brexit som truer det norske batterieventyret. Men problemstillingen er ikke knyttet spesielt til Brexit, men EØS i sin helhet.
I alle handelssamarbeid settes det krav til å produsere en viss andel av varen
innenfor hvert land for å unngå toll.
EU-landene har derimot fjernet grensene og har dannet en egen tollunion. EØS gir oss markedsadgang ved at vi har felles standarder for helse, sikkerhet og miljø. Men EØS-avtalen er ikke en tollunion. Derfor kontrolleres alle varer på Svinesund. (Og derfor tar Senterpartiet så inderlig feil når de sier at handelsavtalen fra 1972 kan erstatte EØS).
Batteriet og bilen må produseres i samme område
Fordi batteriet utgjør en så viktig del av el-bilen, er det krav til at batteriet må produseres i samme tollområde som bilen selv.
Opprinnelsesreglene i brexitavtalen sier at fra 1. januar 2027 må batterier i elbiler ha opprinnelse enten i UK eller i EU. Batterier produsert i Norge vil være å anse som produsert et tredjeland, altså utenfor EU. Ved bruk av norske batterier i biler produsert i EU og Storbritannia, vil ikke elbilen få opprinnelsesstatus i produksjonslandet etter brexitavtalens og WTOs regler.
Konsekvensen er at batterier fra Norge blir ilagt 10 prosents toll – en sats som lett kan forhøyes om partene finner det hensiktsmessig.
Vi skal huske på at det er et generelt problem at norske varer er å anse som tredjelandsvarer. I de fleste tilfellene er dette ikke noe problem, fordi det som regel tillates en viss bruk av tredjelandsmaterialer. De produktspesifikke opprinnelsesreglene tillater som oftest at en viss prosentandel (30-50 prosent) av en ferdigvares verdi kan bestå av materialer fra tredjeland. Norske innsatsmaterialer vil da inngå i denne prosentandelen, som ofte vil være tilstrekkelig for at ferdigvaren oppnår frihandelsstatus.
Spørsmålet er: Hva gjør vi?
Å åpne brexit-avtalen er neppe et alternativ, i lys av de harde forhandlingene. Mange vil hevde vi kan reforhandle EØS-avtalen. Det kan bli også by på utfordringer fordi mange EU-land nok vil være fornøyde med å holde norsk batteriproduksjon ute av markedet ved å ilegge dem 10 prosent toll. Norge ønsker jo heller ikke å lette importtollen på landbruksvarer - og bearbeidede sådanne - så vi har ikke mye å gi.
Det er imidlertid Kommisjonen som forhandler på vegne av medlemslandene, og de ønsker både ren og bærekraftig batteriproduksjon - og konkurranse fra flere produsenter. Det kan norsk batteriproduksjon bidra til.
Én mulighet er å prøve å inkludere en egen klausul om bil-batterier i forhandlingene om EØS-kontingenten. Slik tit-for-tat er ikke uvanlig i handelsforhandlinger. Det gjøres allerede på fiskekvoter.
Samtalene mellom Norge og EU om EØS-pengene har akkurat startet opp for perioden 2021- 2028. EU-landene er ekstra presset på grunn av COVID-krisen, og vil trenge penger til å betjene sitt nye fond «Next Generation EU», noe Regjeringen fortsatt ikke har respondert på.
Den andre muligheten er å melde oss inn i EU.
