Denne uken fikk Karriere360° en henvendelse fra en leder i en stor offentlig organisasjon som hadde fått søkerlisten til en av sine lederstillinger publisert. Vedkommende mente færre ville søke seg til bedriften i framtiden når potensielle kandidater oppdager at de risikerer å få navnet sitt i en artikkel i media.
Siden i våres har Karriere360° fortalt leserne hvem som søker på offentlige stillinger i ulike teknologirelaterte bedrifter. Vi har blant annet fortalt om hvem som vil lede millionutbygginger for Oslo Havn, hvem som vil bli IT-sjef ved det nye Universitetet i Sørøst-Norge og hvem som vil bli toppsjef i Avinor.
En lett blanding mellom topplederstillinger og lederstillinger på lavere nivåer.
Felles for de fleste sakene er at de handler om offentlige stillinger hvor personene som får jobben får formell eller uformell innflytelse på hvordan dine og mine skattekroner brukes.
Ingen privatsak
Hvem som helst kan søke om innsyn i søkerlistene til offentlige stillinger, det reguleres av Offentlighetsloven. Formålet er blant annet å sikre åpenhet om og tillit til prosessen rundt ansettelser i stillinger i det offentlige - og sikre at det er de best egnede personene som blir ansatt.
Offentlige søkerlister gir allmenheten mulighet til å vurdere søkerne. Det kan bidra til at alle relevante opplysninger om en aktuell kandidat blir kjent, informasjon som kanskje ellers ikke ville kommet fram.
Som Georg Apenes, tidligere sjef i Datatilsynet, sa en gang for mange år siden: «Det å søke en offentlig stilling er ingen privatsak.»
Mange av teknologistillingene i offentlig sektor har direkte eller indirekte innflytelse på bruken av offentlige midler. Det kan dreie seg om kontrakter til verdi av mangfoldige millioner og milliarder til gigantprosjekter innen samferdsel, bygg og forsvar. Kontraktene deles ofte ut til private leverandører.
Det sier seg selv at det bør være i arbeidsgivers interesse å legge til rette for at alle kortene kommer på bordet før de ansetter.
Mindre behov for brannslukking
Åpenhet rundt søkerlister kan også motvirke «gutteklubben-grei»-tendenser og sikre at vurderinger av kandidater baserer seg på objektive kvalifikasjoner og ikke vennskap eller andre hensyn som ikke har noe med stillingen å gjøre.
Og åpenhet kan ikke minst redusere sjansen for uro rundt ansettelser i etterkant.
Et relativt ferskt eksempel er ansettelsen av Oljefondets sjef Nicolai Tangen. Tenk så mye mindre mediene hadde hatt å skrive om, dersom navnet hans hadde vært oppført på den søkerlisten. Mer åpenhet = mindre brannslukking. Vinn-vinn kan det også kalles.
Frykter færre søkere
Mange arbeidsgivere er imot at søkerlister publiseres offentlig. Noen mener til og med offentlig sektor går glipp av de aller beste hodene på grunn av dem.
Vi kan skjønne at offentlige arbeidsgivere som konkurrerer om ettertraktet teknolog-kompetanse ikke vil fremstå som mindre attraktive enn private arbeidsgivere. Det er selvsagt mulig at enkelte kandidater synes det er ubehagelig å tenke på at sjefen, kollegaer og bransjenettverket ser at en søker seg ut av den stillingen man har i dag.
Enkeltpersoners ubehag kan uansett ikke trumfe betydningen av åpenhet og transparens i et demokratisk samfunn.
Vi tror heller ikke det er et veldig stort problem at gode kandidater dropper å søke seg til attraktive jobber i offentlig sektor fordi de ikke vil at andre skal vite at de søker. Det siste halvåret har Karriere360° hatt søkelistesaker med hundrevis av mer eller mindre kjente navn fra teknologi-Norge.
Åpne søkerlister kan derimot gi folk som kanskje ikke trodde de var kvalifisert for en stilling mulighet til å se bredden i kandidater som søker og kanskje bli motivert til å søke på en tilsvarende stilling selv i neste omgang.
Behov for normalisering
Det er et større problem at det i mange tilfeller virker å være for enkelt for kandidater å bli fritatt kravet om å stå på en offentlig søkerliste, slik Offentlighetsloven gir adgang til. Ofte vil dette være de mest aktuelle søkerne til stillingen. En vanlig begrunnelse er at de ikke ønsker å skape uro i den organisasjonen de er leder i på søkertidspunktet.
Dette er en uting - og gjør at søkerlistene blir ufullstendige og mindre reelle. Men svaret på det er ikke å droppe å publisere listene, men heller å mane til mer åpenhet og strengere praktisering av regelverket.
Derfor er det gledelig å se at statlige bedrifter selv tar initiativ til å publisere søkerlister, slik Statnett gjorde nylig. Jo flere organisasjoner som praktiserer åpenhet rundt ansettelsesprosessene for stillinger av offentlig interesse, jo mer normalisert blir det å søke disse jobbene med senkede skuldre.
Og det er ikke ukollegialt, svikefullt eller flaut å søke på en annen stilling enn den du har i dag. Det er et tegn på at man følger med i arbeidsmarkedet og har et aktivt forhold til egen kompetanse. Det er en helt ordinær handling i arbeidslivet i 2020 og noe de aller fleste av oss har gjort og skal gjøre mange ganger i løpet av karrieren.
Service til abonnenter
Når vi publiserer søkerlister ser vi på det som en service til våre abonnenter, og som et bidrag til å gi overblikk over arbeidsmarkedet for teknologer innen teknologitunge næringer som IT, kraft, olje og gass, forsvar, bygg og anlegg og maritim sektor.
På kort tid har disse sakene blitt noe av det mest attraktive stoffet hos oss. Det vitner om at vi dekker et behov hos leserne. Men viktigere er det at listene gir en åpenhet om hvem som søker seg til offentlige stillinger i Teknologi-Norge.
