Offentlighetsloven har en egen bestemmelse om unntak for rettssaksdokumenter for å sikre at partene skal kunne bevare fortrolighet omkring hvilke konkrete anførsler og grunnlag som fremmes i saken. Det gis heller ikke innsyn i de samme dokumenter etter tvistelovens regler, som skal bidra til å unngå en forhåndsprosedyre i media. Rettssaksdokumentene i denne saken er derfor unntatt offentlighet. Bakgrunnen for søksmålet kan vi imidlertid forklare.
Forsvaret forvalter store verdier på vegne av samfunnet. Da ulykken med KNM Helge Ingstad skjedde, var det helt avgjørende å sikre at statens økonomiske interesser ble ivaretatt på en forsvarlig måte. Forsvaret har gjennom hele prosessen vært svært åpne på alle feil og mangler som har blitt identifisert på Sjøforsvarets side. Det betyr imidlertid ikke at Sjøforsvaret er den eneste aktøren som kunne og burde gjort ting annerledes i denne saken.
Søksmålet er begrunnet med kontraktsbrudd
Staten ved Forsvarsdepartementet har tatt ut søksmål mot DNV GL fordi staten ut fra det som er avdekket så langt mener det foreligger et materielt krav og for å sikre at rettslige posisjoner ikke går tapt før alle pågående undersøkelser er ferdigstilt.
Søksmålet mot DNV GL er begrunnet med kontraktsbrudd. DNV GL omsetter for milliarder og er et internasjonalt klassifikasjonsselskap som Forsvaret har brukt for å gjennomføre klasseopptak og periodisk kontroll av fregattene. Vi har reklamert på mulige mangler ved DNV GLs gjennomføring av disse oppgavene.
Denne ulykken har vært gjenstand for svært omfattende undersøkelser fra en rekke aktører. Flere av disse undersøkelsene pågår fortsatt. Staten ønsket å ha tilstrekkelig tid til å avklare relevante forhold og årsakssammenhenger før et eventuelt krav ble reist, og kontaktet derfor DNV GL for å få på plass en ordinær avtale om utsatt foreldelsesfrist. Dette er vanlig praksis ved store og komplekse saker for å unngå at en sak blir rettsliggjort på et prematurt grunnlag.
DNV GL avslo forslag til løsninger
DNV GL hadde alle muligheter til å unngå et søksmål ved å inngå en avtale om forlenget foreldelsesfrist. Forsvarsdepartementet ble derfor overrasket da DNV GL både avslo en slik avtale for å unngå rettssak og øvrige løsninger staten har foreslått senere. Staten måtte da ta ut søksmål for å sikre at kravet ikke ble foreldet. I en sak som gjelder verdier av denne størrelsesordenen, ville det vært direkte uforsvarlig dersom departementet ikke hadde iverksatt nødvendige fristavbrytende skritt.
Staten har i søksmålet mot DNV GL anslått det totale økonomiske tapet til om lag 15 milliarder kroner. Beløpet er ikke basert på en grundig vurdering av statens økonomiske tap, men er angitt på bakgrunn av et estimat av gjenoppbyggingskostnaden av fregatten samt kostnadene ved bergingsaksjonen og vrakfjerningen. Både rettslige og faktiske omstendigheter vil kunne påvirke kravets størrelse.
Søksmålet mot DNV GL er imidlertid innrettet som et fastsettelsessøksmål, der retten kun skal ta stilling til om det foreligger en erstatningsplikt for selskapet. Retten skal altså ikke i denne omgang ta stilling til kravets størrelse. Saken er nå stanset for tingretten – etter begjæring fra staten – i påvente av Havarikommisjonens delrapport II. Grunnen er at det antas at Havarikommisjonens funn kan få betydning for statens krav. Saken vil bli satt i gang igjen når rapporten foreligger.
