SAMFERDSEL

Derfor vil elbilen trenge statshjelp til 2030

Her er virkemidlene som må til hvis elbilparken skal fortsette å vokse etter 2017.

BMWs i3 er blant de nyeste elbilene ut på markedet. Skal vi tro en rapport fra Volvo, Thema Consulting, Energi Norge og Grønn Bil, vil den trenge statlig hjelp for å være konkurransedyktig frem til rundt 2030.
BMWs i3 er blant de nyeste elbilene ut på markedet. Skal vi tro en rapport fra Volvo, Thema Consulting, Energi Norge og Grønn Bil, vil den trenge statlig hjelp for å være konkurransedyktig frem til rundt 2030. Bilde: Stein Jarle Olsen
6. nov. 2013 - 17:04

Miljøstiftelsen Zero har innsett at de statlige insentivene for at folk skal kjøpe og kjøre elbil ikke kan fortsette i det uendelige.

Usikkerheten er stor om hva flertallet på Stortinget vil gjøre når fordeler som avgiftsfritak, kjøring i kollektivfeltet og gratis parkering går ut etter 2017 eller hvis elbilparken når 50.000.

Dersom alle elbilinsentivene kuttes over natta, vil elbilrevolusjonen stå for fall, ifølge en ny analyse som Volvo, Thema Consulting, Energi Norge og Grønn Bil la frem på årets Zerokonferanse.

Konkurransedyktig i 2030

Analysen undersøker om dagens virkemidler for ladbare biler er tilstrekkelige, samt når og hvordan de kan avvikles.

– Det er ikke så lenge til 50 000 elbiler på veiene i Norge, det kan skje allerede i 2015 eller 2016, og det er heller ikke veldig lenge til 2017, sier Kari Asheim, leder for transportavdelingen i Zero.

Elbilen vil først være helt konkurransedyktig mot «vanlige» biler med forbrenningsmotor rundt 2030, men allerede rett etter 2020 kan produksjonskostnadene være redusert med to tredjedel.

Dette betyr at elbiler trenger insentiver i opptil 15 år til, men at man kan begynne å trappe ned noen av de mindre elbilvirkemidlene fra 2018. Zero mener at de virkemidlene som betyr mest, bør bevares ut en stortingsperiode til.

– Det er åpenbart at noen insentiver for elbiler, som for eksempel tilgang til kollektivfelt for elbiler, ikke kan bestå for alltid dersom elbilveksten fortsetter slik den er nå. Vi har derfor forsøkt å finne ut når elbiler kan være konkurransedyktige med fossilbiler uten slike insentiver, sier Asheim.

Hun mener det viktigste er at virkemidlene utfases på en planlagt og forutsigbar måte, slik at ingen elbileiere trenger å føle seg usikre på hvor lenge insentivene varer.

Zero foreslår en utfasingstrapp, der virkemidlene er prioritert etter sin betydning for elbilenes konkurransekraft

Les også: Dette er det viktigste elbil-godet for kjøperne

Effektive virkemidler

Rapporten forteller at virkemidlene i stor grad er tilstrekkelige i dag. Det eneste som mangler er momsfritak på leasing av elbiler - noe som gjør slik leasing ulønnsomt.

Analysen etterlyser også virkemidler for plug-in-hybridene som faller mellom begge stoler.

Disse bilene vil alltid være litt dyrere enn biler med kun forbrenningsmotor, fordi disse har en elektrisk drivlinje i tillegg. Disse bilene trenger et incentiv som kan få ned kjøpskostnadene, ifølge analysen.

Zero lanserer to alternative måter å gjøre dette på: Enten 50 prosent momsfritak eller endringer i engangsavgiften der CO2-komponenten forsterkes og det åpnes for at ladbare hybrider med «negativ netto engangsavgift» kan få dette beløpet utbetalt som en støtte.

I tillegg bør plug-in-hybrider få 10 til 20 prosent redusert firmabilbeskatning.

Virkemidlene skal gjøre at Norge når målet om at gjennomsnittsutslippet i den norske bilparken skal være på 85 gram.

– Zero ønsker med denne rapporten å vise hvordan vi mener det nye stortingsflertallet bør vurdere videreføringen av elbilvirkemidlene. Prinsippet må være at batteribiler alltid skal lønne seg å kjøpe, sammenlignet med de fossile alternativene, sier Asheim.

Les også: Magnetfeltene i elbiler er ikke skadelige

Regjeringen vurderer

– Vi har forpliktet oss frem til 2017, så må vi ta en ny vurdering etter det. Men så langt har regjeringen ikke kommet, den har sittet i tre uker, sier den toneangivende miljøpolitikeren Nikolai Astrup i Høyre når Teknisk Ukeblad spør ham hva som vil skje med elbilfordelene.

Han er imidlertid sikker på at flertallet i Stortinget vil ha klare meninger om hvordan dette skal gjøres. Astrup mener at virkemidlene må sees i lys av den teknologiske utviklingen.

– Hvis det blir en dramatisk kostnadsreduskjon for produksjonen av batterier, vil dette endre behovet for avgiftslettelser, sier Astrup.

Han viser til at regjeringen har sagt at den vil ha avgiftsfritak for miljøvennlig drivstoff frem til 2020.

– Det er fordi det ikke handler om kjøp, men om bruk. Kommuner som kjøper en buss som går på biogass i dag, må vite at det ikke blir en avgift på det i morgen. For de må kunne regne på investeringen og ha en horisont på minst syv år, sier høyrepolitikeren.

Fordeler som at man kan kjøre i kollektivfeltet kan heller ikke være permanente, understreker han.

– Den dagen elbilene er til hindring for bussene, er det klart at noe må gjøres. Men dette vurderes lokalt, fastslår Astrup.

Les også:

Her setter ingeniørstudentene fyr på en Peugeot iOn

Dette kan skje dersom du kræsjer en elbil

Borten Moe vil ha slutt på «elbil-hypen»  

Zero
 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.