STAVANGER: – Å styre huset fra mobilen er egentlig uinteressant. Går jeg inn i et rom og lyset ikke er på etter maks to sekunder, er det en feil et sted, sier Magnus Ognedal.
Hver dag klokken 13 våkner en robotstøvsuger til live hjemme hos familien Askvik Ognedal i Stavanger, og støvsuger stue og kjøkken.
Noen minutter senere, vanligvis rundt klokken 13.20, tikker en beskjed inn på mobilen til Magnus Ognedal: Postmannen har lagt posten i postkassen.
360/VR-video øverst i saken: Klikk og dra i videoen for å se deg rundt i huset. Bruk Youtube-appen hvis du er på mobil.
Når de voksne i husstanden kommer hjem fra jobb, synkroniseres data fra aktivitetsmålerne som ligger i lommen til Kristine Askvik og Magnus Ognedal automatisk med husets styringssystem.
Resultatet, antall skritt, kommer opp på en av flere touchskjermer i huset. Og på mobilen, selvsagt.
17 kameraer
– Det begynte fordi jeg er en ganske distre person. Jeg trengte en måte å sjekke at jeg hadde husket å skru av kaffetrakteren og låse ytterdøren. Det var der galskapen begynte. Jeg installerte noen kameraer og sensorer, så ballet det på på seg. Nå sitter jeg med 17 kameraer og et helautomatisk hjem.
Akustiker og sivilingeniør Magnus Ognedal i Stavanger, bor i en helt ordinær enebolig fra 60-tallet.
Inne i huset ser det fortsatt ut som et vanlig, nøkternt hjem. Inntil man skjønner at lyset skrur seg av og på på egen hånd når man går fra rom til rom, og at alle rullegardiner, lameller og solskjermer lever sitt eget liv.
– Der gikk lyset av, selv om vi er i rommet. Det betyr at lysmålerne målte en lysmengde over 700 lux. Det er tilstrekkelig med dagslys, og lampene skrur seg ikke på igjen før lysnivået er nede i 300 lux. Det sparer strøm, sier Ognedal.
Norges smarteste hjem
Teknisk Ukeblad vil kåre Norges smarteste hjem. For to uker siden skrev vi om Erik Johansson på Øland, mannen bak Sveriges smarteste hjem, kåret av Teknisk Ukeblads svenske kollega, NyTeknik.
Samtidig etterlyste vi nordmenn med avanserte, tekniske løsninger i hjemmet. Vi vil ha tips om alt fra hjemmesnekrede løsninger til nybyggede lavenergihus, nesten uavhengige av strømnettet, eller boligeiere som har bygget om hjemmet til et avansert smarthus.
Familien Askvik Ognedal er første familie ut. Eneboligen på Tasta i Stavanger er et slående eksempel på at man ikke trenger å bygge nytt, ha stilrene flater i glass og børstet stål for å skaffe seg et smarthus.
– Jeg kan styre alt via touchskjermer rundt om i huset, eller via mobilen. Men det har jeg sjelden behov for. Jeg har lagt opp til at alle funksjoner skjer av seg selv, sier Ognedal.
.png){kind=logo}
Nytt hus, nye muligheter
Det begynte da ekteparet flyttet inn i eneboligen på Tasta høsten 2012. Da hadde Ognedal holdt på med lignende løsninger i den forrige boligen siden 2005, med varierende hell. Nå skulle han lære av tidligere tabber.
De siste tre årene har Ognedal brukt utallige timer på å trekke ledninger, montere lyd, lys, temperatur- og bevegelsessensorer og programmere systemer for å lage et helautomatisk hjem, med hjemme-automasjonssystemet Homeseer i bunn.
– Dette huset er kjappere, smartere og mer avansert enn det forrige. Belysningen styres via Z-wave, men systemet lar meg i tillegg integrere en haug med forskjellige protokoller og utstyr sømløst, slik at jeg ikke trenger å tenke på hva jeg bruker. Jeg bryr meg bare om at det virker, sier Ognedal.
Søvnregnskap og skiftende romfarge
Løsningene i det helautomatiserte hjemmet bærer preg av at Ognedal og kona de fire siste årene har vært i småbarnsfasen.
- Vaskemaskin og tørketrommel er utstyrt med et akselerometer som gir beskjed når klesvasken er klar.
- Babycall-en er forlengst kassert. Hvis barna gråter om natten, kommer lyd og bilde fra barnesengen opp på en av husets fire touchskjermer. IP-telefoner på hvert soverom lar foreldrene kommunisere med jentene.
- Her står også oversikten over småbarnsforeldrenes brutale søvnregnskap: Hvor mange timer hver av de sov sist natt, og hvordan søvnkvaliteten var.
– Hvis det ble lite søvn natten i forveien, får vi en påminnelse om om at det er på tide å legge seg, slik at vi kan ta igjen tapt søvn fra natten i forveien. Vi har et mål om sju timers søvn hver natt. Noe annet er å tro på julenissen.
For å innfri 4-åringens stadig skiftende fargeønsker på soverommet, har han satt en list med LED-lys over sengen, styrt med en egen fjernkontroll. Dermed kan eldstejenta selv skifte mellom alle regnbuens farger.
På arbeidsrommet i kjelleren ligger det som skal bli årets juleoverraskelse til jentene. Fire-fem kveiler med flere tusen lysdioder klar til å modifiseres.
Får døtrene det som de ønsker, vil julelysene utenfor eneboligen på Tasta blinke i takt med Frost-låta "Let it go". Etter leggetid kan det hende far setter i gang Ringo Starrs versjon av "The little drummer boy".
- 1000 timer med loddebolt i kjelleren: Slik lagde han Sveriges smarteste hjem
Må koke kaffe selv
For mange smarthus-fantaster er et KNX-styringssystem til flere hundre tusen kroner den store våte drømmen. Ikke for Ognedal.
– Automasjon er noe av det kjekkeste i verden. Men jeg kan ikke rettferdiggjøre å bruke flere hundre tusen kroner på et slikt system. Jeg tror ikke jeg hadde fått et smartere eller bedre system med det heller, sier Ognedal.
Det eneste såre punktet er kaffemaskinen. Den må ekteparet sette på selv. Alternativet er at Ognedal "hacker" maskinen, for å tilpasse elektronikken til systemet.
– Jeg er ikke så glad i loddebolt, og unngår det hvis jeg kan. Jeg får den samme følelsen som når jeg skal tre nål og tråd. Etter noen forsøk har jeg lyst til å kaste alt veggimellom.
– Hva er det drøyeste du har automatisert?
– Det var en periode jeg lekte med tanken på å automatisere å fyre opp i peisen. "A clear sign of home automation addiction", var det noen som skrev til meg på nettet. Jeg konkluderte selvfølgelig med at det ikke var brannsikkert. Brannfare er noe jeg tar på alvor, sier Ognedal.
– Hva er planene framover?
– På lang sikt vil jeg prøve og få til et system som sporer bevegelsene mine i huset, hvis det er mulig. Da kan musikken jeg hører på, eller filmen jeg ser på, kunne følge meg fra rom til rom.
– Etterhvert skal vi også bygge om huset. Jeg gleder meg til å trekke rørgatene akkurat der hvor jeg vil, og ikke der hvor jeg må, sier Ognedal.
– Har du råd til andre som har lyst til å sette opp et smarthjem?
– Begynn med lys- og bevegelsessensorer, som også har temperatur og lysmålere. Velg et styringssystem du enkelt kan sette opp og programmere, men som likevel gir deg mulighet til å sette opp avanserte regler og lar deg integrere forskjellig utstyr uten å måtte tenke merker. Selv uten å programmere, er det vanvittig mye du kan klare selv. Og kan du litt kode, finnes det nesten ingen begrensninger, sier Ognedal.
Og sist, men absolutt ikke minst, vil akustikeren legge til en vesentlig faktor for å oppnå suksess med eget smarthjem - på alle plan:
– WAF, det vil si Wife Acceptance Factor, er veldig, veldig viktig!
Kjenner du noen som har gjort noe utenom det vanlige i egen bolig? Vi ønsker fortsatt tips til mulige kandidater til Teknisk Ukeblads kåring av Norges smarteste hjem. Send tips til jannicke.nilsen@tu.no
Magnus Ognedals egen beskrivelse av smarthjem-løsningene
Styringssystem: Homeseer
- Automatisk lys, avhengig av morgen/dag/kveld/natt og borte/hjemme. Styringen er hendelses- og tidsbasert. Eksempelvis blir lys skrudd på om natten ved bevegelse, men på 5 eller 10 prosent dimmenivå.
- Automatisk temperatur-justeringer og termostater for panelovner og luft-til-luft-varmepumpe
- Borte/hjemme-status leses fra en vanlig husalarm for innbrudd og brann, som også er koblet til alarmssentral. Dermed er det to parallelle systemer.
- Dørlåser
- Multiroms-musikk og multimedia
- Strømmåling (totalt og pr. enhet)
- Ringeklokke med diverse varslinger til mobiltelefoner, touchskjermer og via tale.
- Magnetfølere på postkassen, vinduer og dører
- På soverommene og i trappehuset er det montert brytere som ved et klikk setter huset i nattmodus.
- Touchsskjermer diverse steder. Hovedskjermen er en 24" touchskjerm på kjøkkenveggen
- Kameraer (17 stykker)
- Robotgressklipper, robotstøvsuger og robotgulvvasker
- Trykksensor i stoler, slik at lyset er på selv om det ikke er bevegelse i rommet (ellers går lyset av kun fordi man sitter stille).
- En HDMI-switch med flere innganger og utganger, som gir mulighet til å se på og kontrollere TV, Roku, Xbox eller PC i flere rom i huset.
- Automatisk (selvbygget) vanningsanlegg med fire soner til hagen styrt av en Arduino, koblet til automasjonssystemet Homeseer som sjekker om det er behov for vanning
- Lydsensor på jentenes (2 og 4 år) soverom i tilfelle de våkner når de sover
- Telefonsentral med fastlinje/IP-telefon (Telio) og intercom. Hvis brannalarmen går eller det er bevegelse i huset med alarmen på, kan huset ringe oss.
- Akselerometer på vaskemaskin/tørketrommel (istedenfor strømmåling som er den vanligste metoden) forteller om de er i bruk eller ikke.
- LED-skilt i kjellervinduet ut mot gata som viser klokkeslett, dato, temperatur og antall millimeter regn i dag
- Systemet publiserer en graf over siste døgn fra værstasjonen på Facebook, hvis det har regnet mer enn 10 mm
- Blinkende lys i forskjellige farger for varsling av ulike hendelser - istedenfor eller i tillegg til lyd
- Slow-fade vekkelys i RGB-format (først rødt, så gult, og så hvitt i løpet av 30 minutter) gjør det litt lettere å stå opp på vinteren.
- LED-stripe på hvit vegg for å slippe å male eldste jentas soverom hver gang hun har lyst på ny farge.
Irriterende smarthus: Irriterende smarthus sparte 74 kroner på et halvt år og bestemte selv når stekeovnen skulle være på
