Namsos, Trøndelag: – Dette er jo litt Star Wars, sier Terje Tranaas.
Han fikler med en liten, hvit kule. Om kort tid skal den lille plastikk-dingsen gjøre huset hans litt smartere. Innenfor skallet sitter nemlig en bevegelsessensor, en termostat og en trådløs sender. Alt den plukker opp sendes videre til smartmobilen slik at Tranaas kan styre varme og lys.
Energiselskapet NTE i Trøndelag startet nylig salget av sine løsninger for smarte hjem. Så langt har de solgt rundt 30 startpakker.
Forretningsutvikler Erik Hatling sier utstyret med letthet kan installeres av kunden selv. Utstyret består i tillegg til sensorer av smart-kontakter du setter rett i stikkontakten. Du bestemmer selv hvor mange soner du vil dele boligen din opp i.
Ved å bruke maskinlæring vil systemet tilpasse seg dine vaner, og etter en tids bruk vil det fungere mer effektivt enn i starten. John Petter Mellingen i NTE tror dette bare er starten på en ny generasjon smarte hjem.
– Det blir ikke smart før alt utstyret snakker sammen. I fremtiden er alt er tilkoblet, sier han.
- Hjemmet kan bli smart enten du vil det eller ikke: Dette er de fem største utfordringene for smarte hjem
Softwaredrevet
Gründeren av Viva Labs, Henrik Holen, tror fremtiden innenfor smarte hjem vil bli langt mer softwaredrevet enn i dag. Viva Labs leverer softwareplattformen til NTE.
Oslofirmaet gjør det imidlertid størst i utlandet. I fjor fikk de blant annet kontrakt med den østerrikske telegiganten Telekom Austria Group, et selskap som har rundt 24 millioner kunder i syv forskjellige land. Henrik Holen sier til Teknisk Ukeblad at de i dag lager smarthus-plattformer for tele, bredbånd og kraft. I Norge har de to selskaper på kundelisten, en på kraft og en på kraft og tele. Selv om de fortsatt har få kunder i Norge, sier Holen at det stadig blir flere smarte løsninger tilgjengelige for norske hjem.
– I løpet av de tre til fire siste årene har dette gått fra et produkt du får kjøpt i sære entusiast-butikker til å bli produkter du finner på Elkjøp. Dette begynner å bli en del av hverdagen til folk flest, sier han.
- Smarthusguide del 1: Disse dingsene kan gjøre huset ditt smartere (TU Ekstra)
Enklere
Den økte populariteten henger først og fremst sammen med et enklere brukergrensesnitt. Holen viser blant annet til smarte lyspærer. Gründeren mener det for tiden foregår et skifte innenfor smarthus-løsninger. Fra å ha handlet mye om elektronikk er det nå softwareløsninger som gjelder skal vi tro Holen.
– Det legges et software-lag på toppen. Dette ser vi i dag mest i biler. Hvorfor kan vi lage selvkjørende biler? Jo, fordi det er datamaskiner som kjører. Det samme vil vi skje i hus. Software vil skape mange muligheter framover, sier han.
Systemene fra Viva Labs fungerer på tvers av plattformer. Utstyr fra eksempelvis Phillips, Apple og Amazon vil dermed kunne integreres og styres fra ett og samme program. Stadig økende oppdragsmengde gjør at de 15 ansatte i Viva Labs snart får flere kolleger.
– Vi har planer om å ansatte flere. Vi vokser fort, sier han.
.png){kind=logo}
- Smarthusguide del 2: Dette må du vite for å få alt i smarthuset til å snakke sammen (TU Ekstra)
Overvåking og alarmer
I Namsos er Terje Tranaas godt i gang med å pakke opp de mange småpakkene som ligger på bordet. Smartkontakter, sensorer og en egen smarthjem-boks skal kobles opp etter anvisninger i en egen app. I tillegg til å kunne styre varme og lys, vil han også ha mulighet til å koble på en rekke tilleggsfunksjoner, som eksempelvis alarmer. Sensorene detekterer bevegelse, og dette kan naturlig nok også brukes som en overvåkingsløsning. Tranaas sier han alltid har vært interessert i ny teknologi, og på 90-tallet fikk han derfor installert et elstyrings-anlegg. Den gangen var det ingen smarttelefoner. Det gjorde sitt til at det var mer tungvint å styre systemet enn hva som er tilfelle i dag. Nå kribler det i hendene etter å ta i bruk det nye systemet.
– Jeg er positiv til alt som er nytt. Nå blir det spennende å se hvordan dette fungerer, sier han og smiler.
- Smarthuslandsbyen klikket: Etter tre år med problemer har Aron endelig fått et «dummere» hus
