Byggteknisk forskrift har fått nye energiregler. I 2016 er det frivillig om man ønsker å følge de nye reglene, men fra 2017 blir det alvor.
Arkitekt Harald Martin Gjøvaag er faglig leder og partner i Alliance arkitekter, som har 35 medarbeidere i Stavanger og Oslo.
Gjøvaag sitter i juryen for prisen Årets Bygg 2015, som skal utdeles på Byggegallaen i mars, og han har ledet Bærum kommunes planrådsgruppe for utviklingen av Fornebu.
– Blir det vanskelig for Alliance arkitekter å innfri de nye energireglene?
– Vi skal jo klare det. Men hver ny regel som legges oppå tidligere regler kompliserer byggeprosessene når du hele tiden skal implementere nye retningslinjer, sier Gjøvaag til Teknisk Ukeblad.
Fjernvarmedoktrine
Ifølge Gjøvaag er det ikke de nye energireglene i seg selv som er problematiske, men dogmet om at byggenæringen skal dirigeres frem til én «korrekt» måte å bygge på.
– Det er så mange krav til nye bygg og spesielt boliger, blant annet når det gjelder balansert ventilasjon. Man skal ha tilnærmet passivhusstandard for alle bygg. I tillegg har man en gammeldags fjernvarmedoktrine i mange kommuner.
Gjøvaag mener regelverket ikke tar tilstrekkelig høyde for ny teknologi og innovasjon, og tror overgangsperioden kan bli tung å bære.
– Vi har lenge hatt fokus på energieffektive bygg gjennom programmer som Framtidens bygg og Futurebuilt. Samtidig har prosessen med å implementere nye regler vært styrt ovenfra og ned, sier Gjøvaag.
- Debatt om nye TEK-regler: «Vannbåren varme i nye bygninger blir en saga blott»
Mange gode innspill
Da Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sendte ut forslag til nye energikrav på høring i fjor, fikk de 198 høringssvar. Svarene kom fra hele spekteret i byggenæringen fra, Laftekompaniet og Turistforeningen, til Multiconsult og Obos.
– Det kom inn svært mange gode innspill, som vi jobbet systematisk med. Det er vrient å peke ut de beste og mest konkrete innspillene. De innspillene ligger tilgjengelig på våre nettsider, skriver senioringeniør i DiBK, Knut Henrik Sandli, i en e-post til Teknisk Ukeblad.
– Når vil TEK kreve at bygninger skal prosjekteres og utføres slik at de går i null i drift over året, målt i energiforbruk?
– Kanskje det kommer en slik bestemmelse en gang, men om den kommer, og når, blir opp til våre politikere å beslutte, skriver Sandli.
Enkle tiltak
Gjøvaag mener for øvrig at økonomi er en del av bærekraftsaspektet. Som eksempel trekker han frem sitt eget uisolerte hus fra 1934 med stående laft.
– Ved å skifte vinduer og legge på fem centimeter Glava klarte jeg å redusere energibruk til oppvarming med to tredjedeler. Hvis jeg skulle ha investert ytterligere 300–400.000 kroner, som anbefales for å få passivhusstandard, ville samfunnet spart noen kWh per år, men det ville blitt veldig dyrt for meg, sier Gjøvaag.
Imidlertid vedgår Gjøvaag at han er mer opptatt av by enn bygg.
– Det beste for samfunnet på lang sikt er at vi bor tettere i byene våre og rundt kollektivknutepunkter. Plusshus er et kult konsept, men hvis hvert bygg skal være et kraftverk i seg selv, kommer vi til å betale en høy pris for å spare lite energi. Jeg er kritisk til at vi i de fleste sammenhenger går mot kollektive løsninger og «delingsøkonomi» på den ene siden, men tillegger krav til tilnærmet selvforsynte nybygg på den andre, sier Gjøvaag, og trekker frem det han kaller «Norges batteri i fjellheimen.»
– Vår infrastruktur er vesentlig mer fleksibel for energidistribusjon enn hva hvert enkelt lille sol- og jordvarmeanlegg kan yte. Kostnadene for å gjennomføre gode løsninger for at vi som energiforbrukere også kan levere overskuddsenergi til nettet må inn i totalregnskapet før vi dynges ned av krav som følge av gode intensjoner.
Gjøvaag sier han er frustrert over det han kaller lag på lag med tekniske forskrifter og planbestemmelser.
– Jeg er redd for at vi nærmer oss en sjablongbebyggelse i Norge som det kan bli vanskelig å komme ut av. Til slutt er det bare én måte å gjøre ting på. Man har krav om at leiligheter skal ha to fasader; krav til at ett soverom skal være på såkalt stille side; krav om at balkong skal være på stille side. Alt dette gir til sammen veldig lite spillerom, sier Gjøvaag.
Lavteknologisk innovasjon
Fremfor å krydre tilværelsen med enda flere bestemmelser mener Gjøvaag man bør «zoome litt ut og se på ulike innovative løsninger, som for eksempel kontorbygget 2226, tegnet av Baumschlager Eberle i Østerrike.
Bygget har verken oppvarmingskilde eller ventilasjon, men 76 cm tykke teglsteinsvegger pusset med kalk innvendig og utvendig.
– Det er så lavteknologisk du kan få det: Med unntak av en CO2-måler med sensor som sørger for at vinduer og luker åpnes og lukkes avhengig av luftkvalitet. Innendørstemperaturen beveger seg mellom 22 grader og 26 gjennom hele året.
Gjøvaag fremhever Gaia arkitekters langvarige arbeid for at byggeforskriftene skal være mer åpne for mangfold og fleksibilitet i valg av tekniske løsninger.
– Det er et paradoks at det snart blir umulig å videreføre norsk byggeskikk med dagens regler, og at det siste hensynet byggeforskriftene synes å ta er til arkitekturen som sådan. Som arkitekter reagerer vi selvsagt på dette, og vi må jobbe knallhardt videre med å yte en saklig kritisk motstand mot kontraproduktive regler, sier Gjøvaag.
En god standard
Forskningsdirektør ved Sintef Byggforsk, Terje Jacobsen, mener TEK representerer en god bygge- og miljøstandard som motiverer til innovasjon og nytenkning.
– Det viktigste er nok at byggenæringen vet at dette bare er et trinn mot enda strengere energi- og miljøkrav. Vi har erfart at både næringen og private og offentlige utbyggere er interessert i det grønne skiftet. Sammen med private og offentlige aktører lanserer NTNU og Sintef et nytt forskningssenter, Zero Emission Neighbourhoods (ZEN), hvor vi vil forske på både nærområder og det enkelte bygg, sier Jacobsen til Teknisk Ukeblad.
