MILJØ

Det brukes 75 millioner kroner i året på å rette opp etter sur nedbør

Statsforvalteren regner med at vann i Østmarka må kalkes i fem år til.

Flere vann i Østmarka må fortsatt kalkes som følge av sur nedbør på 80- og 90-tallet.
Flere vann i Østmarka må fortsatt kalkes som følge av sur nedbør på 80- og 90-tallet. Foto: NTB/Stian Lysberg Solum
Marius ValleMarius ValleJournalist
20. aug. 2024 - 08:26

Vi har i stor grad blitt kvitt sur nedbør, men følgene av tiår med regn som har pH-verdi lavere enn 5,6 har satt spor i naturen.

Norge bruker 75 millioner kroner årlig på å rette opp skadene fra sur nedbør, skriver NRK. I Østmarka nasjonalpark tømmes kalk ut i elleve skogsvann. Det gir bedre levekår for artene som finnes der.

Insekter, fisk, kreps og muslinger sliter med å overleve i surt vann. Kalken bidrar til å øke pH-verdien i vannet. 

Minst 13.000 kvadratkilometer norske innsjøer ble skadet av den sure nedbøren, og det er Sørlandet og Sørvestlandet som har de verst rammede områdene.

I Østmarka kalkes det ved hjelp av helikopter. Terje Wivestad hos Statsforvalteren sier til NRK at dette er aktivitet de må fortsette med i minst fem år til. 

Stor reduksjon i utslipp

Sur nedbør oppstår ved utslipp av svovel- og nitrogenforbindelser som blander seg med fuktighet i lufta. I Norge er det ifølge Miljødirektoratet utslipp fra land lenger sør i Europa som har vært årsaken til den sure nedbøren på 80- og 90-tallet.

I 1990 var tilførselen av svovel til Norge rundt 164.000 tonn. I 2021 var dette redusert til 25.000 tonn, eller rundt 85 prosent. For nitrogen gitt tilførselen fra 143.000 tonn til 65.000 tonn i samme periode, tilsvarende 55 prosent reduksjon.

Utslippet av svoveldioksid var 15.000 tonn i Norge i 2021. På 70-tallet var utslippene ti ganger større. Det er industri og bergverk som i hovedsak står for utslippene.

For nitrogenoksider var utslippet 140.000 tonn i 2021, og det er kysttrafikk, veitrafikk og oljevirksomhet som står for det meste av utslippet.

– Massene er både forurensende og verneverdige, sier prosjektleder Marianne Kvennås i Direktoratet for mineralforvaltning.
Les også

Over 130 tonn tungmetaller renner ut i elva hvert år – nå kan det bli en ressurs

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.