80 meter under fredelige eplehager pågår et av hovedstadens viktigste og største byggeprosjekter.
Det er en ganske godt bevart hemmelighet blant folk flest andre steder i Oslo, men godt merkbart som dype drønn og rystelser i villastrøket på Ekeberg når det sprenges noen titalls meter under føttene på beboerne.
Les også: Snart skal anlegget suge bort søppelet til 10.000 norske hjem
Ferdig i 2019
En lastebil spoler oppover den sleipe anleggstunnelen til det som er starten på den nye fjellhallen til Bekkelaget renseanlegg. Utvidelsen av anlegget er tvingende nødvendig i en nær fremtid med eksplosiv befolkningsvekst og mer ekstremvær som følge av klimaendringer.
En hjullaster fyller lasteplanet med sprengningsstein fra en diger haug som ikke minsker merkbart. Bil etter bil går ut av fjellet – totalt skal 465.000 kubikkmeter fjell sprenges ut i løpet av en periode på 2,5 år.
– Vi har så vidt begynt, men dette blir begynnelsen på noe stort, sier sivilingeniør og daglig leder Ola Toftdal ved Bekkelaget renseanlegg.
Fjellhallen skal bli 200 meter lang og stå ferdig i 2019.
I tillegg til denne fjellhallen skal det sprenges ytterligere fem store fjellhaller, tunneler og mindre bergrom. Prosjektet har en kostnadsramme på 2,74 milliarder kroner. Det kritiske tidspunktet i utvidelsen av anlegget er sprengningene nær det eksisterende anlegget.
– Her går det avløpsvann i dag, og så skal man sprenge seg inn her fra andre siden. Det blir et litt spennende punkt. Men jeg har tro på at det går bra.
Les også: De trenger 85 pumpestasjoner for å få kloakken til å renne riktig vei
Artikkelen fortsetter under bildet.
Underdimensjonert
Dagens anlegg ble satt i drift i 2001 og er allerede overbelastet. Det er bygget for 270.000 mennesker, men behandler i dag kloakken fra 300.000. Renseanlegget håndterer også overvann som skylles ned i avløpsnettet ved regnvær. Det nye anlegget skal tåle avløpet fra nærmere 500.000 mennesker.
Utvidelsen av Bekkelaget renseanlegg er bare ett eksempel på hvordan Oslo kommune jobber hardt for å holde tritt med byutviklingen. På møterommet «Endetarmen» innerst inne i en gang hos vann- og avløpsetaten i Oslo forteller overingeniør Frode Hult og seksjonsleder Bjørn Rosseland om hvor viktig det er å ligge i forkant.
– Vi må være med der byen utvikles. Vi må tenke på hva som må til for vann og avløp på et tidlig tidspunkt, slik at vi ikke havner på bakpå, sier Hult.
London pusses opp: London pusses opp: Se de enorme infrastrukturprosjektene
Det store eksempelet
Det gigantiske avløpsprosjektet Midgardsormen har blitt et eksempel til etterfølgelse på hvordan kommuner kan ligge i forkant med teknisk infrastruktur når nye boliger og næringsbygg utvikles – slik som i Bjørvika.
Mens Akerselva hadde drikkevannskvalitet øverst mot Maridalen, var vannet nede ved Operaen bare egnet til å skylle toaletter før Midgardsormen kom. Nå er det mål om badevannskvalitet for beboerne i nye Bjørvika.
Iblant kan utenforstående få inntrykk av at Midgardsormen er prosjektet som skulle løse alt.
– Midgardsormen var et fantastisk tiltak, men det er ikke over med dette. Vi har løst en liten del av dagens utfordring, men det var bare starten, sier Frode Hult, og viser til at dette milliardprosjektet bare gjaldt den nederste delen av Akerselva og sentrumsområdene.
Les også : Her er ingeniørmangelen størst
Rørrot
De store utbyggingsområdene i de nedre delene av Groruddalen vil kreve et enormt løft. Slike utbyggingsområder gir vann og avløp, og en rekke andre kabelaktører i undergrunnen, mulighet til å tenke nytt. Gamle feil blir rettet opp og man har muligheten til å få en ny og moderne infrastruktur. All infrastruktur forfaller kontinuerlig og VA-nettet må oppgraderes, spesielt når man skal ta imot titusenvis av nye boliger.
Det gjelder å finne den hårfine balansen mellom overinvestering og underinvestering.
– Vi må prøve å se hvordan ting blir om 50 til 100 år når vi skal oppgradere systemet i dag, sier Bjørn Rosseland.
De må ta høyde for teknologiutviklingen. Kanskje kommer det nyvinninger som gjør at det ikke vil bli det samme behovet innen både drikkevann og avløp.
Les også: Toalettet legger ned lokket selv, varmer opp setet og fjerner lukt
Rent vann til toalettet
– En fjerdedel av vannet brukes til å spyle toalettet med. Er det virkelig sånn at vi trenger å bruke dobbeltrenset drikkevann til dette, spør Frode Hult.
90 prosent av drikkevannet kommer i dag fra Maridalsvannet. Om det skulle skje noe med dette vassdraget, vil det være kritisk for hovedstaden. Holsfjorden i Buskerud er pekt ut som ekstra drikkevannskilde når Oslo nå vokser.
– Vi har nok vann i dag, men vi er sårbare på sikt, påpeker Frode Hult.
Han ser for seg at det i fremtiden kan bli restriksjoner på for eksempel bilvask og vanning av gressplener. Kanskje kan det også bli vannmålere, slik man har i andre deler av verden.
Les også: Dette blir Norges første smarte avfallsstasjon
Gir råd til de små
De tror Oslo har en viktig rolle som lokomotiv for bransjen. Vann- og avløpsetaten i hovedstaden ligger langt fremme teknologisk, og kan bidra med kunnskapsutveksling overfor mindre kommuner.
– Vi har spesialister på de fleste temaer. Vi har mulighet til å gå grundig til verks, mens mindre kommuner må jobbe for å få det til å gå rundt fra dag til dag, påpeker Bjørn Rosseland.
Det beste rådet han har til småkommunene er å skaffe seg oversikt over egen infrastruktur.
– Kartverket må være korrekt. Og de må lage en statusbeskrivelse over hva som bør skiftes og hvordan det skal driftes.
Les også: – Her er det jobb for ingeniører i mange tiår fremover
Tror på oppsving
Rosseland viser også til hvordan det kan være vanskelig for ingeniørene i småkommunene å få innbyggerne til å forstå hvorfor det er nødvendig med store infrastrukturgrep innen vann og avløp. Høyere kommunale avgifter står ikke øverst på ønskelista.
Det har også vært krevende for småkommunene å få tak i kvalifiserte folk til stillinger innen vann og avløp. Samtidig nærmer mange av ingeniørene seg pensjonistenes rekker.
Frode Hult tror nedturen i oljebransjen kan gi et oppsving for vann og avløp. Det har vært vanskelig å markedsføre sektoren overfor ungdom.
– Dersom du er samfunnsengasjert, er vann og avløp noe av det meste spennende du kan jobbe med. Det er bærebjelken for alt annet. Se for deg at 650.000 mennesker i Oslo ikke kunne gått på toalettet i to til tre dager. Tenk deg hvilke konsekvenser det ville fått, sier Hult.
Norsk teknologi: Se hvordan kloakk fra 4,5 millioner amerikanere forvandles til gjødsel og strøm
