KØBENHAVN: – Det er faktisk flere klammeparanteser enn noensinne, sier Guri Bang i Cicero under en pressebrief fredag morgen.
Forhandlingene om nye avtaletekster går treigt, og en rekke stridsspørsmål er langt fra løst. Bare forhandlingene om skogvern ser ut til å gå bra.
Nå lurer både politikere, organisasjoner og forskere på om klimaforhandlingene kommer til å strande, og at man ender med en tom erklæring om at dette må løses senere.
Overvåking av u-land
En av uenighetene handler om overvåkning av u-landenes kutt. Flere u-land, blant dem Kina, har gjennom medieutspill lovet å bli mer effektive i energibruken sin og kutte CO2-utslipp. Men de ønsker ikke at dette skal overvåkes så i-landene kan vite at dette faktisk skjer.
– Dette er et av punktene det må bli enighet om, sier Guri Bang i Cicero.
Teksten om teknologioverføring har kommet ganske langt,
– Men mens u-landene vil ha et internasjonalt teknologifond, vil i-landene ha nasjonal kontroll. Et av de vanskelige punktene her er intellektuelle rettigheter, sier Bang.
Ønsker ikke ny tekst
Onsdag krevde u-landsgruppa G77 og Kina å få vite om danskene hadde tenkt å komme med et forslag til en ny tekst.
– U-landene vil ikke gi fra seg en tekst de har jobbet med i to år, når danskene kommer med en ny tekst ut av det blå, sier Guri Bang.
Vil beholde Kyoto
U-landene er også bekymret for at den juridisk bindende Kyoto-avtalen skal bli lagt bort til fordel for et helt nytt og mindre forpliktende avtaleverk, noe USA har vært talsmenn for. Cicero har regnet på hva disse alternativene gir av kutt.
– En videreføring av Kyoto kutter utslippene med 6,3 prosent fra business as usual i 2020. Det er ikke mye, og det gir en fortsatt vekst fra dagens utslippsnivå på 20 prosent til 2020, sier Steffen Kallbekken i Cicero.
– Hvis vi får en ny avtale for USA og u-landene pluss en videreføring av Kyoto-avtalen får vi omtrent 25 prosent kutt i forhold til business as usual, og det gir omtrent en stabilisering av dagens nivå.
Shipping er ute
Det ligger også dårlig an for å få skipsfarten inn i en ny klimaavtale etter at de store u-landene sier nei til klimakrav.
– Dette bringer oss ikke framover, sier Terje Gløersen i Norges Rederiforbund til Teknisk Ukeblad.
Han tror kanskje arbeidet videre blir overlatt til den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO, og er pessimist på å få med skipsfarten i en ny avtale.
.png){kind=logo}
– Jeg har mindre tro på at dette blir utfallet. Nå må man prioritere andre viktige spørsmål, de store tingene, sier Gløersen.
Solheim og organisasjonene
De fleste organisasjonene er nå kastet ut fra Bella Center, hvor forhandlere og presse nå dominerer lokalene.
Onsdag kveld møtte Erik Solheim organisasjonene på Bellonas tilholdssted i en kafe ved Kongens Nytorv.
– Det viktigste nå er hva u-landene skal bidra med. Ikke Afrika og de små øystatene, men land med rask økonomisk utvikling som Kina, India, Brasil og Indonesia, sier Solheim.
Fornøyd med skogvernet
En av de få tingene som ifølge Solheim går bra er skogvernet.
– Når det gjelder skogspørsmålet er vi nær en avtale, en veldig god avtale. Norge har spilt en viktig rolle, og fikk ros av Wangari Maathai og prins Charles. Men det er ikke nok, sier Solheim. – Det må følges opp med faktiske penger for å virke.
Solheim mener Norge ikke kan stå på alle sine posisjoner.
– Et godt eksempel er skipsfarten hvor vi og EU vil tallfeste kutt. Men samtlige land i sesjonen jeg ledet i går var imot tallfesting og å ta penger fra skipsfart til u-landsformål, sier Solheim.
– Ikke umulig
Solheim oppsummerte forhandlingene slik:
– Det er dritvanskelig, men ikke umulig.
I spørsmålsrunden mente Natur og Ungdom at Norge ikke bør fortsette å kjempe for at det ikke skal være begrensninger på bruken av utslippskvoter, såkalte offsets.
– Vi vil ha vesentlig mer penger til utviklingslandene. Uten CDM-mekanismen (kvotemekanisme hvor rike land kjøper kvoter i blant annet fornybarprosjekter i fattige land, red.anm.) ville det blitt mindre penger til tiltak, svarer Solheim.
Vil ha med USA
Det ble også stilt spørsmål ved om ikke resten av i-landene burde bryte ut og vedta strengere mål enn USA.
– Vi kan ikke skille USA og andre i-land, det vil i-landene oppfatte som urettferdig, sier Solheim.
– Ingen ser talene
På spørsmål om hva Jens Stoltenberg skulle si i talen sin torsdag ettermiddag, sa Solheim at ingen følger med på de talene uansett.
– Jeg vil advare mot å fokusere på talene. For å være helt ærlig, det er ingen som har hørt på talene i dag. Alle snakker for sitt lokale publikum, sin Dagsrevy og sitt Dagsnytt. Det det gjelder nå er løsninger, ikke hva statslederne sier. Med mindre de sier noe som får oss vesentlig videre, sier Solheim.
Krever 40 prosent kutt
Organisasjonene bad også Norge gå opp til 40 prosent kuttløfte innen 2020 og utfordre EU på å love 30 prosent uforbeholdent.
– Norge er ikke viktigst her. Dette handler om Kina, Brasil og noen store utviklingsland. Om Norge legger enda mer på bordet fører det ikke til noe nytt spill. EU ser ikke til Norge, de ser til USA, sier Solheim.
Han frykter fremdeles at spørsmålet om handelsblokkeringer kan stoppe avtalen.
– Absolutt alle u-landene sier at de ikke aksepterer handelshindringer på grunn av manglende klimatiltak, som straffetoll. Men USA føler de trenger dette riset bak speilet for å få gjennom sitt klimalovverk, sier Solheim.
