Noen klimaaktivister bekymrer seg for at valget av Donald Trump som president vil bli nådestøtet for deg globale miljøet. Det er rimelig sikkert ikke tilfelle.
Uansett hva Trumps holdninger omkring klimavitenskap og energipolitikk måtte være, vil to faktorer på utsiden være mye viktigere:
Teknologiske framskritt og policyen i utviklingsland.
De gode nyhetene
Vi tar de gode nyhetene først. Teknologi for fornybar energi er i rivende utvikling. Solkraft er ikke lenger avhengig av subsidieringer for å overleve – i stadig økende grad slår den fossile drivstoffer på rå økonomi.
En ny rapport fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF) legger fram tallene. Solkraft er i ferd med å bli så billig, så raskt, at den om ikke lenge vil representere den største andelen av den nye generasjonen innen strømproduksjon.
Hvis vi forutsetter at batteriteknologien fortsetter å bli bedre, spår BNEF at solenergi vil begynne å erstatte noen kraftverk med fossilt drivstoff om ti år. Det vil med andre ord være billigere å ganske enkelt rive kullkraftverk og bygge nye solkraftanlegg i stedet.
Alt dette er flotte nyheter for klimaet. Det innebærer at vi ikke trenger å bremse på den økonomiske veksten eller radikalt endre måten kapitalismen fungerer på for å redde planeten, slik noen klimaaktivister har antatt. Enda en gang vil menneskets oppfinnsomhet la oss slippe unna fellene til naturlige begrensninger.
- Den 50 meter høye prestisjedammen ble vanskeligere å bygge enn planlagt: Krever 186 millioner ekstra
Klimaendring
Men her er de dårlige nyhetene: Teknologien vil bare frakte oss en del av veien.
BNEF spår at selv om solkraft kommer for fullt, vil karbonutslippene fortsette på samme nivå eller litt høyere enn nåværende nivåer de neste 30 årene. Dette er nytt karbon som blir pumpet ut i atmosfæren hvert år, og kommer i tillegg til det som allerede finnes.
Siden det å unngå klimaendringer krever dramatiske reduksjoner i utslippene, innebærer dette at mer må gjøres. På kort sikt vil de utrolige framskrittene til teknologien bli utlignet av den raske økningen av utslipp i utviklingsland.
Kina er problemet som alle kjenner til. Landet slipper allerede ut dobbelt så mye karbon som USA hvert år. Men i det siste har Kina gjort en bemerkelsesverdig innsats for å redusere utslipp, og det ser ut til å fungere.
De trenger å gjøre mye mer, men ledelsen i det landet tar dette problemet på alvor – muligens mer på alvor enn i USA.
Utslippene i India vil skyte i været
India er en større grunn til bekymring. Dette landet, som er nesten like stort som Kina med hensyn til befolkning, er fremdeles desperat fattig og har en forståelig vilje til å utvikle seg.
Den enkleste måten å få til dette på er å industrialisere, og grave opp en haug med kull og brenne det. Og India er forsynt med svært store kullfelter. Ifølge en rapport fra BNEF, vil utslippene i India skyte i været.
Så det er i stadig økende grad i India, og i litt mindre grad Sørøst-Asia, at kampen mot global oppvarming vil tapes eller vinnes.
For å kunne forhindre farlige klimaendringer, vil India måtte industrialisere forskjellig fra den metoden Europa, USA og Øst-Asia brukte. De vil måtte droppe det meste av kullstadiet, og gå rett til solenergi.
De fallende prisene på solkraft vil åpenbart hjelpe til med dette, men Indias uvanlig rike og billige kullressurser innebærer at de vil komme sent til fornybar-selskapet hvis ikke regjeringen gjør noe. Selv om Narendra Modi-administrasjonen har kommet med store løfter om å kutte i karbonutslippene, stiller mange spørsmål ved regjeringens evne og vilje til å følge opp dette, og spesielt med tanke på landets tradisjonelle nøling med å ta opp problemet.
Urettferdig løsning
Den nølingen er forståelig. Selv om India er blant de landene som er mest følsomme overfor klimaendringer – det har mange kystområder som er utsatte for oversvømmelser, og mange fattige mennesker som vil lide under svingninger på matvarepriser – trenger de også å industrialisere så raskt og billig som mulig.
Det er helt klart urettferdig at India skal stagge veksten sin når de fleste andre nasjonene ble rike ved å brenne opp mengder av fossilt drivstoff. Det ville skape en folkeopinion som presset myndighetene til å gjøre mindre enn de burde.
Det kan virke som at den enkle løsningen ville være at rike land betaler India og andre raskt utviklende land for å droppe kull og gå rett til solenergi.
Men når Europas økonomier nå er ved dårlig helse, og USA nå skal styres av Trump-administrasjonen, virker det usannsynlig å få til en så enorm avtale.
- Vil presse Norge bort fra Barentshavet: Denne klimatweeten til Erna Solberg går verden rundt
Modig politikk
En mer realistisk idé er å handle med investeringer, handelstilgang og teknologi for å få skikkelig handling mot klimaproblemet. Hvis India legger høye skatter på karbon, benytter andre insentiver for å erstatte sol mot kull svært raskt, burde utviklede land foreta seg to ting.
For det første burde de sette inn store investeringer i India, og droppe handelsbarrierene som holder indiske varer ute. For det andre burde de sette opp overføringsprogrammer for teknologi som kan gi India kunnskapen som trengs for å lage ren energi fra sol, vind og kjernekraft.
Denne typen avtale ville tilfredsstille Indias trang til rettferdighet, og samtidig hjelpe dem med å industrialiseres raskt. Det ville ha stor effekt på klimaendringene. Og det er noe som Europa, Japan og andre rike land kan gjøre, selv om USA melder seg ut under Trump.
Selv om solenergi har gitt menneskeheten et mulig vindu ut av farene ved klimaendringer, trengs det en modig politikk for å dra fordel av dette vinduet.
Noah Smith en spaltist hos Bloomberg View. Han var assisterende professor innen finans ved Stony Brook University, og han blogger hos Noahpinion.
- Se NO2-«skyen» over Oslo: Selv ikke de mest omfattende listene med tiltak vil være nok
