UBÅT

Det hagler med tekniske spørsmål etter at ubåten sank. Her er svar på mange av dem

Slik virker UC3 Nautilus.

Selv om Nautilus er en ubåt, er den en svært primitiv versjon. Den kan ikke seile under periskopdybde på lengre strekninger, og er vanskelig å seile alene, forteller Flight Director Christoffer Meyer fra Raket-Madsens Laboratorium.
Selv om Nautilus er en ubåt, er den en svært primitiv versjon. Den kan ikke seile under periskopdybde på lengre strekninger, og er vanskelig å seile alene, forteller Flight Director Christoffer Meyer fra Raket-Madsens Laboratorium. Bilde: Raket-Madsens Laboratorium
Av Ulrik Andersen, Ing.dk
19. aug. 2017 - 05:30

Politiet mener å ha beviser for at ubåten Nautilus sank som følge av en bevisst handling. Og det har vært mange spekulasjoner om hva den kan gjøre, og hvordan den fungerer. Her får du vite hvordan den er konstruert.

Ubåten Nautilus sank fredag for en uke siden i Køge Bugt sør for København. Politiet kunngjorde i en pressemelding at ubåtens forlis «angivelig har skjedd som en bevisst handling.»

Men hvordan kan man egentlig se det?

Det danske nettstedet Ingeniøren har snakket med flere kilder som har seilt med Peter Madsen i Nautilus. Vi ville høre hvordan ubåten egentlig fungerer og få svar på noen av de spørsmålene som har dukket opp i de mange artiklene og debattinnleggene som er skrevet om den tragiske hendelsen. Den 30-årige svenske journalisten Kim Wall fremdeles er fremdeles savnet, og Peter Madsen sitter varetektsfengslet.

Primitiv ubåt med store begrensninger

Det er viktig å forstå at selv om Nautilus er en ubåt, er det snakk om en svært, svært enkel versjon av båttypen. Det forteller Christoffer Meyer, som har tittelen flight director i Raket-Madsens Laboratorium (RML). RML skulle bruke ubåten for å slepe en flytende avfyringsplattform for rakettene som de frivillige i RML bygger.

<span class="s1">Nautilus kunne styres fra tårnet ved hjelp av den lille fjernkontrollen som sees på bildet. Men kontroll og sjekk av motor og ballasttanker krevde at man måtte ned i henholdsvis maskinrommet eller ut på dekk for å kontrollere spjeldventilene på toppen av ballasttankene. (Foto: Mia Lindenhann / Raket-Madsens Laboratorium)</span>
Nautilus kunne styres fra tårnet ved hjelp av den lille fjernkontrollen som sees på bildet. Men kontroll og sjekk av motor og ballasttanker krevde at man måtte ned i henholdsvis maskinrommet eller ut på dekk for å kontrollere spjeldventilene på toppen av ballasttankene. (Foto: Mia Lindenhann / Raket-Madsens Laboratorium)

– Det er ikke noen særlig pen betegnelse av Nautilus. Men man må tenke på ubåten som et undermotorisert overflatefartøy som har mulighet til å dykke rett ned og gå opp igjen. Det er i bunn og grunn hva hun er.

Ubåten ble sjøsatt i mai etter flere års renovering på land. Men hun var ifølge Christoffer Meyer fremdeles ikke «ferdig.»

– Hun var operativ, og vi kunne dykke med henne. Men hun var slett ikke ferdig. Vi hadde virkelig slitt på for å få henne klar til å seile til Bornholm (der RML etter planen skulle foreta en prøveoppskyting av en rakett i slutten av august, red.). Men vi diskuterte mye om hvorvidt dette var den beste løsningen, og vi burde nok hatt med oss et overflatefartøy underveis.

Ingen lanterner

At den ikke var ferdig, er en av årsakene til at det ikke var lanterner på ubåten.

<p class="p1"><span class="s1">Nautilus hadde bare vært i på vannet noen få måneder før forliset, og var kanskje operativ, men ikke ferdig ifølge Christoffer Meyer. For eksempel hadde den ikke lanterner, fordi det ikke var planlagt å seile med den om natten. Dermed var det ifølge Christoffer Meyer ikke mystisk at ubåten har blitt observert i fart uten lys. I bunnen av fronten kan man se hullet opp til den fremste ballasttanken. (Foto: Anja Gaard Olsen/Raket-Madsens Laboratorium)</span></p>

Nautilus hadde bare vært i på vannet noen få måneder før forliset, og var kanskje operativ, men ikke ferdig ifølge Christoffer Meyer. For eksempel hadde den ikke lanterner, fordi det ikke var planlagt å seile med den om natten. Dermed var det ifølge Christoffer Meyer ikke mystisk at ubåten har blitt observert i fart uten lys. I bunnen av fronten kan man se hullet opp til den fremste ballasttanken. (Foto: Anja Gaard Olsen/Raket-Madsens Laboratorium)

– Før renoveringen hadde vi noen ganger brukt avtagbare lanterner, og vi hadde lanterner på tegnebrettet. Men siden vi vanligvis ikke tok henne ut på nattestid, hadde vi ikke rukket å få dem på plass ennå, for det er ikke helt enkelt å konstruere lanterner som kan tåle å dykke ned til 30 meters dyp.

De manglende lanternene har vært omtalt i forbindelse med at et øyenvitne kunne fortelle at det handelsskipet han var på, var nær ved å kollidere med Nautilus ved midnattstid natt til torsdag. Handelsskipet seilte sydover gjennom Øresund da vitnet fikk øye på ubåten i måneskinnet: Han var sjokkert over at det ikke var lys på ubåten.

– Slikt gjør man bare ikke. Og slett ikke i en så trafikkert led som den i Øresund, uttalte han til den svenske avisen Aftonbladet.

– Men det fantes ikke noen lys å tenne, og dermed heller ikke noen å slokke, sier Christoffer Meyer.

Navigerer på landkjenning

Innvendig er ubåten svært primitivt utstyrt. I kommandorommet er det en pult med en skjerm som viser de bildene som sendes i sanntid fra kameraet i periskopet.

Kameraet gjør det mulig å seile i overflaten og periskopdybde, men ubåten har ikke installert annet utstyr til å navigere med.

– Vi har inntil videre bare seilt i Københavns Havn og noen ganger dratt ut til Flakfortet eller Middelgrunden (to kystfort utenfor København, overs. anm.). Men vi har aldri vært så langt fra land at vi ikke har hatt landkjenning å navigere ut fra. Vi har hverken sonar eller noe annet, så selv om ubåten har en elektrisk motor, kan man ikke seile neddykket over lengre strekninger. Man kan dykke ned og legge seg på en fast posisjon på bunnen, og så stige opp igjen, men ikke særlig mye mer, sier Christoffer Meyer.

<span class="s1">Periskopet på Nautilus er et kamera på toppen av en fastmontert stang. Bilder vises i sanntid på en skjerm i kommandorommet. På periskopet finnes det dessuten en antenne til ubåtens VHF-radio. Men er periskopet bare få centimeter under vann, er det ikke lenger mulig å kommunisere med radioen. Mobiltelefoner får ikke signal inne i ubåten. (Foto: Rikke Saltoft Kristoffersen/Raket-Madsens Laboratorium)</span>
Periskopet på Nautilus er et kamera på toppen av en fastmontert stang. Bilder vises i sanntid på en skjerm i kommandorommet. På periskopet finnes det dessuten en antenne til ubåtens VHF-radio. Men er periskopet bare få centimeter under vann, er det ikke lenger mulig å kommunisere med radioen. Mobiltelefoner får ikke signal inne i ubåten. (Foto: Rikke Saltoft Kristoffersen/Raket-Madsens Laboratorium)

To håndtak styrer dykket

Når Nautilus skal dykke, skjer det også med svært enkle verktøy: To håndtak i kommandorommet er koblet til store ballasttanker i baugen og hekken på ubåten. I bunnen av ballasttankene er det mannhullstore åpninger i skroget, og på toppen av hver tank er det et utblåsningsrør med en stor spjeldventil.

Håndtakene i kontrollrommet er mekanisk koblet til spjeldventilene. I utgangspunktet står håndtakene i «stengt»-posisjon. For å åpne ventilene må man først fjerne en splint som sikrer at håndtakene ikke blir åpnet ved et uhell. Deretter kan man justere hvor åpne ventilene skal være, og dermed hvor raskt vannet skal fylle ballasttankene og redusere oppdriften til ubåten.

Selv om mekanikken er enkel, er det ikke helt lett å styre dykkingen, understreker Christian Meyer.

– Det er veldig, veldig vanskelig å justere ballasttankene.

Ubåtføreren må nemlig også holde øye med ubåtens trim; altså hvordan ubåten ligger i vannet. Ubåten er ikke større enn at bevegelsene til en enkelt person ombord er nok til å påvirke retningen til ubåten.

– Hvis du seiler neddykket, og en av passasjerene går fra maskinrommet bak i båten til kommandorommet i den andre enden, kan det være nok til at gjøre at ubåten dykker eller stiger, forteller Christoffer Meyer.

For å kompensere for eventuelle vektforskyvninger, er ubåten utstyrt med to såkalte trimtanker som er plassert rett bak de to ballasttankene. Trimtankene er koblet til et ventilsystem med et vanninntak fra havet, samt en elektrisk vannpumpe. Det gjør at man kan flytte vann rundt i systemet – for eksempel ta havvann inn i tankene, eller flytte vann fra den ene tanken til den andre. I tillegg kan man blåse luft inn i både trimtanker og ballasttanker fra trykkluftsystemet i båten.

<span class="s1">Disse røde og hvite håndtakene styrer spjeldventilene på toppen av de to ballasttankene til ubåten. For å åpne ventilene og dykke, må man først fjerne splinten som holder håndtakene låst i «stengt»-posisjon og deretter vri på dem. (Foto: Leserfoto, Ing.dk)</span>
Disse røde og hvite håndtakene styrer spjeldventilene på toppen av de to ballasttankene til ubåten. For å åpne ventilene og dykke, må man først fjerne splinten som holder håndtakene låst i «stengt»-posisjon og deretter vri på dem. (Foto: Leserfoto, Ing.dk)

Enmannsseilas er vrient

<span class="s1">Her ses ventilen på toppen av ballasttanken, samt de stengene som forbinder ventilen til håndtakene i kommandorommet. (Foto: Leserfoto, Ing.dk)</span>
Her ses ventilen på toppen av ballasttanken, samt de stengene som forbinder ventilen til håndtakene i kommandorommet. (Foto: Leserfoto, Ing.dk)

Hvis man skal seile ubåten alene, slik Peter Madsen har gjort, må man følge med på både mekanikken og ubåtens plassering i vannet og trafikken omkring den på samme tid.

– Selv om ubåten egentlig ikke er så vanskelig å seile i overflateposisjon, er det slett ikke lett. Peter er nok den eneste som kan seile Nautilus alene. Det krever at man både er maskinist og at man har kontroll over båten, samtidig. Det er ikke noen enkel jobb å seile Nautilus alene.

Derfor mener Christoffer Meyer at det heller ikke nødvendigvis trenger å være noe merkelig ved at Peter Madsen, ifølge øyenvitner, gikk ned i ubåten og kom opp i tårnet igjen like før den sank.

– Skal han ned og sjekke, eller betjene maskinen, er han pent nødt til å gå ned i maskinrommet. Og den eneste måten å komme ut til spjeldventilene på ballasttankene er ved å gå ut på dekk. Det finnes ikke adgang til tankene inne fra ubåten. Derfor bør man være forsiktig med å komme med en masse teorier på nåværende tidspunktet, oppfordrer han.

Tekniske undersøkelser avsluttet

Politiet fortalte tirsdag at de hadde avsluttet de tekniske undersøkelsene av ubåten. Deretter har det ikke kommet noe nytt om den tekniske delen av etterforskningen.

Peter Madsen har sittet varetektsfengslet siden lørdag, da dommeren bestemte at det var en begrunnet mistanke mot Peter Madsen om uaktsomt drap på den svenske journalisten Kim Wall. Politiet opprettholder også den opprinnelige siktelsen for forsettlig drap.

Mandag endret byretten siktelsen til «uaktsomt drap under særdeles skjerpende omstendigheter». Det skriver nyhetsbyrået Ritzau i en melding gjengitt på jp.dk. Peter Madsen nekter skyld i anklagene, men har samtykket til varetektsfengslingen.

Torsdag offentliggjorde Københavns Politi en video spå Twitter, der kriminalsjef Jens Møller forteller at politiet for tiden ikke har opplysninger om hvor Nautilus har befunnet seg mellom midnatt torsdag kveld og 10:30 fredag morgen, da ubåten ble observert ved Drogden Fyr. I tillegg leter politiet på begge sider av Øresund fortsatt etter Kim Wall. Politiet forventer ikke lenger finne henne i live.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Se et dykk inne fra ubåten (Video av Kasper Emil Feld fra Raket-Madsens Laboratorium)

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.