Det er stor sannsynlighet for at forslaget om å forby oppvarming med fossilt brennstoff fra 2020 går gjennom i Stortinget. Det kan bli unntak for spisslast i næringsbygg, og det kan hende at Stortinget skyver på datoen. Men oljebransjen kan vinke farvel til oppvarmingsmarkedet.
Mange vil gjerne tilby fossilfrie løsninger til boliger og næringsbygg. Her står ved og flis mot varmepumper. Samtidig forteller fagfolk om manglende interesse for å nettopp varmepumper.
For de som ikke får ut fingeren står de som vil tilby bioolje, elektrokjeler og panelovner i kø. Ikke spesielt miljøgunstige løsninger.
Lokker med støtte
Det koster å bytte ut oljefyren med en varmepumpe, men Enova har generøse tilskudd for de som velger å gjøre det.
Mest får de som velger en væske til vann varmepumpe. De kan få inntil 50.000 kroner dekket inklusive fjerning av den gamle oljetanken. Luft-til-vann varmepumper og anlegg for biobrennstoff som flis, pellets eller bioolje kan få inntil 40.000, men situasjonen for luft-til-luft varmepumper er som før. Her gis det ikke støtte for det er så lønnsomt og koster ikke så mye å installere.
Det å kaste ut parafinovnen er sjelden spesielt kostbart, men Enova kan gi 25 prosent støtte for å dekke denne kostnaden.
– Det er mye støtte å hente for de som virkelig vil slå et slag for miljøet. Hvis noen vil gjøre et gammelt hus med oljefyr skikkelig miljøvennlig, er det mye mer enn overgangen til varmepumpe vi støtter. De kan få støtte til mange varianter av etterisolering og og oppgradering av bygningskroppen, til solvarmefangere på taket og til egenproduksjon av strøm i form av solpaneler og vindturbiner. Egen strømproduksjon får faktisk støtte med inntil 35 prosent av investeringen opptil 28.750 kroner og i tillegg gis det inntil 7.500 kroner ekstra til rådgivning og termografering av boligen, sier Barnwell.
Her er støttetiltakene Enova støtter i boliger
Store endringsbehov
Styreleder i Norsk Varmepumpeforening, Gunnar Solem, mener selvfølgelig at varmepumpen bør være det naturlige valg, men han er bekymret over folks manglende interesse.
Lave olje- og strømpriser gjør at folk ikke tenker på behovet for å bytte oppvarmingsløsning.
– Miljødirektoratet mener det er mellom 60.000 og 80.000 boliger og 15.000 næringsbygg som bruker fossil olje i dag. De må gjøre noe før forbudet trer i kraft. I så fall må vi installere rundt 90 varmepumper daglig hvis alle velger en slik løsning. Det er ingen liten oppgave, men hvis for mange venter for lenge vil det bli for trangt i døra når forbudet nærmer seg. Da vil det ikke være nok kapasitet til å installere alle pumpene som trengs, sier han.
I tillegg er det like mange boliger som bruker parafinovner. Her blir det også slutt, men dette er punktvarme og kan nok enklere erstattes av panelovner eller luft til luft varmepumper.
– Det er ikke bare dårlig for klimaet å fyre med olje. Det er også dårlig for lommeboken. Sammenlignet med alternativene er olje dyrt, og du kan spare tusenlapper gjennom vinteren som står foran oss om du kaster ut oljefyren eller parafinkaminen allerede nå, sier markedssjef for bolig i Enova, Anna Theodora Barnwell.
- Enova ga støtte til 4600 energitiltak i boliger i fjor: Dette var det mest populære
Velger varmepumpe
Rundt 98 prosent av de som søker tilskudd fra Enova velger varmepumpe. Svært få husstander velger en løsning basert på biobrennstoff. Enova ønsker å være teknologinøytral, men de er klare i sitt råd om at folk bør velge vannbåren varme eller beholde de gamle radiatorene om de allerede har et slikt anlegg. Og det har jo de aller fleste med oljefyr.
– Vannbåren varme gir ikke bare den beste om mest stabile varmen, men gir også fleksibilitet i valg av oppvarmingskilde. Det betyr at du nokså enkelt kan bytte varmeløsning om andre alternativ enn det du velger nå blir mer attraktive på et senere tidspunkt, sier Barnwell.
Betydelig investering
Prisen for en varmepumpe, som avgir varmen i form av varmt vann til oppvarming og varmt tappevann, varierer selvfølgelig med størrelsen på boligen og hvordan den er isolert.
Norsk Varmepumpeforening oppgir prisen på et luft-til-vann-varmepumpesystem til mellom 60 000 og 150 000 kroner. En væske-til-vannvarmepumpesystem koster fra 120.000 til 300.000 kroner.
– Det er store beløp, men støtten man kan få og reduksjonen av fyringskostnadene gjør at dette regnestykket går i pluss fra første dag i de fleste tilfeller. Er det mulig å bore og man har et stort energibehov er væske-til-vann varmepumpe den mest lønnsomme investeringen. Men det har skjedd mye på luft-til-vann varmepumper de siste årene og for mange er dette en god løsning. Spesielt i nye boliger hvor energibehovet er lavere, sier daglig leder i Norsk Varmepumpeforening, Rolf Iver Mytting Hagemoen.
- Norges smarteste hjem? – Det er dette som blir hus-standarden i framtiden
Biovarme
En pelletsovn som produserer varmt vann koster rundt 50 000 kroner. I tillegg må man ofte rehabilitere pipeløpet med et syrefast stålrør og det koster gjerne rundt 20 000 kroner. I praksis må man også ha pelletstank som er like stor som selve ovnen også. Et annet alternativ er et vedfyrt anlegg. Det er litt billigere, men krever betydelig innsats fra brukerne. Likevel kan dette være et godt alternativ for de som har lett tilgang på ved og elsker motorsaga si. Dem er det som kjent mange av i Norge.
Effektleddet spøker
Selv om strømprisen har vært behagelig lav i flere år har NVE varslet en omlegging til effektprising av strømforbruket. Det betyr at brukerne må betale mer for toppbelastning, slik man hadde for mange år siden da man kalte det «overforbruk».
– Dette vil for mange bidra til å øke strømregningen. Spesielt de som baserer seg på ren elektrisk oppvarming. Men det behøver ikke blir så ille. Når vi får såkalt smartgrid med toveis kommunikasjon kan moderne varmeanlegg som varmepumper og andre løsninger kommunisere med strømleverandøren og redusere strømtrekket når prisen er høy, sier Solem.
Det er nok sannsynlig at det vil komme en rekke løsninger for å utsette strømforbruk på denne måten, i alt fra vaskemaskiner til panelovner og varmtvannstanker.
Kvikk fiks
For de som utsetter fossilovergangen for lenge finnes det raske løsninger. Det aller enkleste om de ønsker å fortsette å bruke radiatorer er å sette inn en elektrokjel. Det er en billig løsning, men den utløser hverken støtte fra Enova eller noen form for besparelse i energiregningen. Enda enklere er det kanskje å sette inn panelovner, men det er en løsningen Enova ikke anbefaler.
– Fra et samfunnsperspektiv er det uheldig for forsyningssikkerheten å bruke elektrisitet når det finnes gode fornybare alternativ, sier Barnwell.
- Lager hydrogen i kjelleren: Slik skal Hans-Olof leve uten strøm til vinteren
