Når Norge skal kjøpe nye ubåter, kan det bli samkjøp med Polen.
– Polen har en kravspesifikasjon som er ganske lik Norges, og det er derfor interessant å vurdere nærmere et mulig samarbeid om anskaffelse, drift og vedlikehold. Norge vil intensivere diskusjonen med Polen i tiden fremover, skriver Forsvarsdepartementet i en pressemelding.
Det var i forrige uke at de polsk-norske samtalene fant sted, i forbindelse med forsvarsindustrimessen MSPO 2015 i Kielce i Polen.
Missiler og framdrift uten luft: Ferdigskrog, missiler og framdrift uten luft: Dette er kravene til Norges nye ubåt
Kostbart
Etter sju års utredning besluttet regjeringen i november i fjor at det skal kjøpes nye ubåter til erstatning for de seks ubåtene i Ula-klassen som ble faset inn i 1989-1992.
Innen utgangen av 2016 skal det fremmes en anbefaling om ubåtkapasiteten som deretter eventuelt blir et investeringsprosjekt Stortinget skal ta stilling til.
En anskaffelse av nye ubåter vil bli kostbar. Norge arbeider for å få til et omfattende ubåtsamarbeid med andre land om nye ubåter, for best mulig å kunne redusere kostnadene.
– Vi er veldig tidlig i prosessen, og vi er åpne for samarbeid med andre nasjoner også, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet til Teknisk Ukeblad.
Ula-klassen utfases rundt midten av 2020-tallet. For å få levert nye ubåter før dette skjer, må det besluttes å undertegne kontrakt om bygging av nye ubåter innen 2020.
Se også: Her er nye CV90 i aksjon
Utprøvd design
Anskaffelsen var tema på et FFI-forum om ubåtteknologi i mai.
Det er selvsagt mye som gjenstår å beslutte, men det er i det minste klart at de nye ubåtene kommer til å få luftuavhengig framdrift (AIP), de vil bli utstyrt med langtrekkende missiler i tillegg til torpedoer og de vil få et ferdig designet og utprøvd skrog.
På forumet ble det påpekt fra prosjektledelsen at Norge råd til en ubåt som designes fra «scratch». Forsvaret har heller ikke tid til å vente på en ubåter som blir modne først 5-10 år etter at de er levert.
Dette betyr at Norge må velge en utprøvd design - dog selvsagt med egne tilpasninger. For vi trenger en ubåt som bidrar til at vi kan utnytte hjemmebanefordelen langs vår krevende kyst.
Som Teknisk Ukeblad omtalte for to år siden, har Forsvaret hatt flere potensielle verft på besøk: DCNS fra Frankrike, Fincantieri fra Italia, Navantia fra Spania, Daewoo Shipbuilding & Marine Engeneering i Sør-Korea og HDW og Thyssen Krupp Marine System fra Tyskland.
Sistnevnte representerte på dette tidspunktet også svenske Kockums, men dette selskapet er senere solgt til Saab.
Selv om de nye ubåtene ikke kommer til å bli designet eller bygget her til lands, påpeker departementet at norske bedrifter er verdensledende på teknologi som brukes i ubåter. Samt at anskaffelsen av nye ubåter skal brukes som en mulighet for norsk forsvarsindustri.
.png){kind=logo}
Les også: Norsk missilteknologi bak verdens største satsing på fjernstyrte flytårn
Norsk-polsk samarbeid
Norge var såkalt ledende nasjon på den internasjonale forsvarsutstillingen «MSPO 2015» i forrige uke.
Forsvarsdepartementet påpekte i den sammenheng at Polen har fått en stadig mer sentral posisjon i Nato og er en stor og viktig samarbeidspartner for Norge og norsk forsvarsindustri.
Det ble også undertegnet en avtale om polsk prøveskyting av Naval Strike Missile (NSM) som skal skje i mai 2016.
Polen har kjøpt et NSM-basert kystartillerisystem fra Kongsberg med kommando- og kontrollstasjon hentet fra Nasams.
Les også: Nå skal også norske soldater utrustes med knøttsmå droner
