NITO har undersøkt behovet for ingeniører i årene fremover. Resultatet er oppløftende for ingeniørstudenter og de som ønsker å bytte jobb.
Undersøkelsen er gjennomført av MMI. Den er en oppfølgelig av to tidligere undersøkelser fra 2001 og 2004 som har kartlagt hvordan private og offentlige virksomheter opplever situasjonen.
Årets undersøkelse ble gjennomført i januar i form av 668 telefonintervjuer med personer som har helt eller delvis ansvar for ansettelse av ingeniører i sin virksomhet.
Vanskeligere å få tak i
En av de store endringene det siste året er den markante endringen i hvor enkelt de som skal ansette ingeniører synes det er å få tak i folk. I fjor synes 49 prosent det var lett å få tak i nye ingeniører, men på et år er dette tallet sunket til 38 prosent. Som en konsekvens har de som melder om at det er litt vanskelig økt fra 26 til 37 prosent.
Den største endringen er at de private virksomhetene opplever at det er vanskeligere å få tak i kvalifiserte ingeniører. I fjor meldte 32 prosent om vanskeligheter, mens i år er tallet steget til 51 prosent. Energisektoren synes nyansettelser går greiest: Bare 18 prosent melder om vanskelig rekruttering. I kommunale virksomheter er tallet 56 prosent.
– Vi registrerer med glede at arbeidsgiverne i privat sektor melder om økt behov for ingeniører. Det er her flertallet av NITOs medlemmer jobber, og det er hit de aller fleste nyutdannede søker seg etter endt utdanning, sier informasjonssjef Arve Christensen i NITO.
Verre skal det bli
Hvis det går som NITOs undersøkelse antyder, blir ingeniørene en enda mer ettertraktet yrkesgruppe i fremtiden. De som tror det vil være behov for flere ingeniørstillinger har økt fra 36 prosent i fjor til 47 prosent i år. I privat sektor tror hele 59 prosent på flere ingeniører i de neste tre årene, mens i NAVO Helse og i kommunal sektor ligger tallene på henholdsvis 22 og 25 prosent.
De byggutdannede kommer best ut også i år. 27 prosent av etterspørselen retter seg mot disse med elektroingeniører som en god nummer to på 25 prosent. Deretter følger maskin på 16 prosent, data på 15 prosent, bioteknologi på 11 prosent og elektronikk på 9 prosent.
Fordelt på sektorer er det store variasjoner. Innen kommunal virksomhet er suget etter flere byggkyndige på hele 64 prosent, mens de private melder om størst behov for elektro og maskin på 30 og 29 prosent.
Rett fra skolen
Selv om noen arbeidsgivere uttrykker skepsis til å ansette nyutdannede, sier hele 59 prosent at de ikke nærer noen slik skepsis. Naturlig nok er det manglende arbeidserfaring som gjør at de skeptiske nøler. Hele 63 prosent oppgir dette som hovedgrunn, men 28 prosent opplyser at de ikke har tid eller anledning til å drive opplæring. Etter utdanning teller de personlige egenskapene høyest, faktisk nesten dobbelt så høyt som erfaringer. Bare to prosent melder at alder er av betydning.
33 prosent mener at den viktigste årsaken til at det blir vanskeligere å få tak i ingeniører er at det utdannes for få. Kommunale virksomheter mener også lønnsnivået er et hinder for å få tak i de riktige folkene.
– Nyutdannede har hatt noen tøffe år, men nå ser det ut til å løsne. En annen undersøkelse NITO har gjennomført viser at veldig mange av fjorårets kull fra ingeniøreutdanningene fikk jobb før de var ferdige. Det bekrefter at bachelor-studentene fra ingeniør- og teknologiutdanningene er ettertraktet arbeidskraft, sier Christensen.
