Byggeplassen der regjeringens siste prosjekt nå går for fullt er en smule uvanlig. Keysersgate 6 har stått halvferdig i ti år, Keysersgate 8 er ført opp i 1899 og har antikvarisk verdi mens Teatergata 9 er revet og skal bygges helt nytt.
SE BILDENE: BILDESERIE: Her er det nye regjeringsbygget
Dypt og trangt
– Byggegropen til nybygget er en utfordring, den er tre etasjer dyp og måler ikke mer enn 700 m2. Det blir vanskelig å få ut masse, maskiner må heises ut og inn. I en så liten grop blir framdriften lett på virket når det skjer noe uventet, sier Marianne Haugen. prosjektleder for Veidekke som skal gjøre jobben for Statsbygg.
– Vi fant blant annet noen rester av eldre bygg vi ikke var forberedt på.
Ulike plan
De tre byggene har helt ulike plan, det er også en stor utfordring for både prosjekterende og utførende.
– Ja, det er ikke enkelt å tilpasse etsjene med elektro, ventilasjon og rørføringer, bekrefter Jan Fagerheim, Statsbyggs prosjektsjef for hele R6.
Han forteller at de må benytte spesialtilpasset ventilasjonssystem, legge nedforinger og kasser under himlingene og spesiallage nedføringer og sjakter.
– Det blir en halv meter nivåforskjell mellom noen etasjer, men det er også krevende der vi treffer, bekrefter Haugen.
Overraskelser
Keysersgate 8 har bydd på en del overraskelser. Den største var at det var stålbjelker og betong i dekkene.
– Vi ventet å finne trebjelkelag og leire, jeg trodde ikke de tok stål og betong i bruk på dekker så tidlig, sier Haugen.
– Dette bygget er ført opp i en tid da det var en del eksperimenter og utvikling. Sannsynligvis er det en videreføring av kappehvelv, mener seksjonssjef Harald Ibenholt hos Riksantikvaren.
– Kappehvelv er en teknikk der I-bjelker lå med en meters mellomrom og det ble murt teglbuer mellom. Vi har det blant annet i Finansdepartmentet og i enkelte bygårder, sier Ibenholt.
Skjulte fliser
En annen overraskelse var at under et tynt lag puss på det sand, grus og koks.
– Vi trodde vi kunne bruke de gamle gulvene, men nå må vi pikke opp tre etasjer og finne nye løsninger. Vi ser nå blant annet på om det er tilstrekkelig armering før vi bestemmer oss for en løsning, sier Fagerheim.
På et av gulvene dukket det opp fliser med variasjon i både form, størrelse og farge som til sammen dannet et pent mønster.
Det var uventet, og de må nå renoveres fullstendig. Et arbeid som setter press på tidsfristene.
Få eksperter
Fagerheim frykter at han må til utlandet for å finne de rette fagfolkene til alt arbeidet som skal gjøres i den antikvariske delen av prosjektet. Eidsvollsbygningen er under renovering nå, der måtte Statsbygg til utlandet for å finne den rette ekspertisen.
Men Marianne Haugen beroliger.
– Vi har folk med den rette kompetansen til å rehabiliterte antikvariske konstruksjoner, både dekorasjonsmalere og snekkere. De vi ikke har kan vi hente inn, det er tilgjengelig kompetanse i Norge, sier Haugen.
SE BILDENE: BILDESERIE: Her er det nye regjeringsbygget
Hønsenetting som armering
I ett av rommene i Keysersgate 8 står det en rekke staselige og omfangsrike søyler. De fremstår som solide tresøyler. Men det viste seg at det bare var forblending – om enn solid forblending.
Bak skjuler det seg spinkelt utseende hule betongsøyler, hullete og delvis armert med hønsenetting.
– De prosjekterende ser på dette nå, det er ikke avgjort om det er nødvendig å forsterke dem. Det har jo holdt i 100 år, sier Haugen.
Byggherrestyrt entreprise
Statsbygg har valgt å benytte byggherrestyrt entpreprise for dette prosjektet. Det gir Statsbygg større kontroll enn en totalentpreprise.
– Det er fordi dette er et prosjekt med mye endringer, de kommer hele tiden og det er en utfordring, sier Fagerheim.
Et prosjekt der tre så forskjellige bygg skal forenes til ett på en trang byggeplass midt i byen ligger det an til konflikter.
– I utgangspunktet ja, men vi har et godt forhold til Veidekke og dette ser ut til å gå riktig bra. Det har tatt litt tid å få det hele på rett spor, men vi er der nå.
Varevinduer
I den antikvariske delen av bygget er det gamle to-fags vinduer med tre felt. Alle disse må ut for grundig renovering. Likevel blir ikke U-verdien tilstrekkelig.
– Vi setter varevinduer på innsiden, sier Fagerheim.
Foreløpig ser det ut til at tidsskjemaet skal holde, overraskelsene til tross.
– Vi tror det verste er over nå, og at det ikke dukker opp mer, men vi vet jo aldri, sier Haugen.
Tre branntilløp
Det har vært tre branntilløp på byggeplassen i løpet av kort tid. Disse etterforskes nå av politiet.
Først begynte det å brenne i brakkriggen 13. april. Uken etter, 21. april, begynte det å brenne i første etasje i den antikvariske delen av R6, Keysersgate 8. Denne ble slukket, men tok igjen fyr 12 timer senere, for så å bli endelig slukket. Samme dag, 22. april, begynte det å brenne i toppetasjen i Keysersgate 8. Denne siste brannen ga mye røykutvikling og store vannskader.
– Det var 100 til 110 mann inn i byggene under disse brannene, men vi fikk evakuert alle uten problemer, sier Fagerheim.
Det var ingen åpenbare årsaker til noen av de tre brannene. Idet Teknisk Ukeblad går i trykken har politiet fortsatt ikke avsluttet undersøkelsene og kan ikke uttale seg om brannene var påsatt eller skyldes andre årsaker.
Det er nå montert brannvarslere som går direkte til brannvesenet, og brannvesenet har også vært på besøk for å gjøre seg godt kjent med byggeplassen i tilfelle det skulle oppstå flere branner.
SE BILDENE: BILDESERIE: Her er det nye regjeringsbygget
