Vannkraftverket Lysebotn 2 innerst i Lysefjorden ble i dag åpnet av statsminister Erna Solberg. Lyse har brukt nærmere to milliarder kroner på å bygge et helt nytt kraftverk, som skal få mer ut av vannmagasinene.
Det nye kraftverket gir 15 prosent mer energi enn det gamle, som nå vil stenges ned.
Det nye kraftverket er utstyrt med to turbiner på 370 MW, som produserer i alt 1500 GWh per år ved å utnytte et vannfall på 685 meter.
Effekten i anlegget øker med 75 prosent. Kraftverket vil produsere strøm tilsvarende årsforbruket til 75.000 husstander, om man beregner 20.000 kWh per husstand.
Økt fallhøyde
Det er i hovedsak økt fallhøyde fra vannmagasinet til kraftstasjonen som gir en økning i årlig kraftproduksjon på 180 GWh. Vannressursen er uendret, men den utnyttes på en mer effektiv måte.
I det gamle anlegget tappes vannet fra hovedmagasinet Lyngsvatn til Strandvatn, før det føres til et inntak lenger nede og deretter til kraftverket.
Dermed utnyttes ikke høydeforskjellen mellom de to vannmagasinene på omkring 50 meter.
Den nye vanntunnelen vil dermed gå direkte fra Lyngsvatn og ned til det nye kraftverket, med en sidegrein til Strandvatn. Totalt får vannet da en fallhøyde på 685 meter. Denne høydeforskjellen gjør at de får mer energi ut av de samme vannmagasinene.
I tillegg får anlegget mer effektive turbiner, skreddersydd for optimal produksjon. De to nye Francis-turbinene på 185 MW har en virkningsgrad på cirka 95 prosent.
Ytelsen øker fra 210 MW i det gamle kraftverket til 370 MW i det nye. Francis-turbinene kan utnytte hele fallhøyden til havnivå, i motsetning til en Pelton. Det gjør at Lyse tjener noen meter med fallhøyde på det også.
- Fra olje og gass til vannkraft, sol og kjernekraft: 10 muligheter for fremtidens energi
65 år gammelt
I Lysebotn regner det i gjennomsnitt 2078 millimeter i året, nesten dobbelt så mye som Stavanger, som i snitt får 1250 mm nedbør i året. Langs Lysefjorden ligger hele tre av Lyses største kraftverk.
Det gamle anlegget er gammelt. Det har blitt produsert kraft fra Lyngsvatnet og Strandvatnet i 65 år. Bygda Lysebotn er bygget opp rundt kraftverket til Lyse.
Lyse kraftverk ble stiftet i 1947 og den første delen av anlegget ble satt i drift i 1953. Etter en rekke utvidelser har det gamle kraftverket nå seks pelton-turbiner, og hadde for tre år siden produsert over 63 TWh siden starten, nok til å dekke hele dagens norske forbruk i omkring et halvt år.
Det ble etter hvert klart at anlegget nærmet seg slutten av sin levetid. Å oppgradere kraftverket for 30-50 år med videre drift ville kreve omfattende tiltak.
Skulle de videreført det gamle anlegget ville det blant annet krevd en betydelig modernisering av aggregatene. Å rehabilitere et 60 år gammelt anlegg ville også innebære en stor risiko. Det ville også ha vært nødvendig å stanse produksjonen fra anlegget i minst ett år, kanskje halvannet.
Derfor besluttet Lyse å heller bygge nytt. Det nye anlegget skal ha en levetid på 60-70 år og koster i underkant av to milliarder kroner.
1450 meter inn i fjellet
Kraftverket befinner seg dessuten 1450 meter inne i fjellet. Det er langt nok inne til at Lyse kan være sikre på at fjellet har evne til å ta imot trykket fra det nye kraftverket.
Til sammen har Lyse sprengt og boret ut nærmere 800.000 kubikkmeter med stein, for å lage 11 kilometer med ny tunnel pluss kraftstasjon og transformatorhall inne i fjellet.
7,8 kilometer er vanntunneler, med en dimensjon på 45 kvadratmeter, omtrent på størrelse med ett løp i Ryfast-tunnelen. Disse skal nå fylles med 60.000 liter vann i sekundet.
- Det revolusjonerende prisfallet innen havvind overrasket alle: Nå kan vi bli overrasket på nytt
– Ingeniørkunst på høyt nivå
Det var statsministeren som fikk æren av å offisielt erklære det nye vannkraftverket for åpnet.
– Dette er ingeniørkunst på høyt nivå. Kraftverket er i særklasse når det gjelder teknologisk utforming. Med to turbiner som hver tar unna 30-tusen liter vann – i sekundet – er det lett å bli imponert, sa statsminister Erna Solberg i sin tale under åpningen.
Videre trakk hun frem at det nye anlegget øker kraftproduksjonen, uten nye inngrep i naturen, ved å utnytte de eksisterende magasinene på en bedre måte. Samtidig er det bra for forsyningssikkerheten og for klimaet.
– Utslippsfri og fornybar vannkraft vil i overskuelig fremtid fortsette som en bærebjelke i det norske energisystemet. Vannkraften bidrar til at Norge er i en særstilling i Europa med lave klimagassutslipp i energisektoren, sa Solberg.
