Det er stor fornyelseskraft i norske skoger. Betydelig mer enn vi klarer å utnytte.
Den årlige tilveksten av gran og furu er på rundt 30 millioner faste kubikkmeter. Halvparten av dette er ulønnsomt å ta ut, men heller ikke den lønnsomme halvparten blir fullt utnyttet.
En rekke nye prosjekter skal nå få fart på skogsbruket i Norge.
Blant verdens største
Når vi tar ut 10 millioner kubikk står det 5 tilbake som ikke blir avvirket. Det er et politisk mål å få fatt i denne gigantiske trestabelen.
I dag er det er enormt mye hugstmoden skog i Norge, og vi skal hundre år tilbake før det var balanse mellom tilvekst og avvirkning.
Borregård har lenge levert såkalt andre generasjons biodrivstoff som et av mange kjemiske produkter de tar ut av tremassen i Sarpsborg. Selskapet er verdens største produsent av annengenerasjons bioetanol og fremstiller rundt 20 millioner liter hvorav 6 til 7 i drivstoffkvalitet. Selskapet jobber med en ny prosess for å øke drivstoffandelene.
Men det skal blir mer flytende skog i Norge. Og det skal skje på Hønefoss.
Ved nedlagte Follum fabrikker har Treklyngen Holding, som eier fabrikken, inngått en intensjonsavtale med morselskap Viken Skog og finske ST1 om å etablere en fabrikk for produksjon av avansert andregenerasjons bioetanol.
Fabrikken vil bli en av de største andregenerasjons etanolfabrikkene i verden.
Treklyngen vil øke produksjonen med ytterligere 50 millioner liter som kan brukes som et nesten rent biodrivstoff, eller til å øke innblandingen i bensin.
Det årlige forbruket av bensin i Norge er på rundt 1 200 millioner liter, så det er langt igjen før vi kan snakke om en virkelig stor fornybar andel, selv om dette vil bli en fabrikk med stor kapasitet.
- Skulle unngå vedlikehold ved å bruke ubehandlet tre: Nå råtner fasadene
Ressursene
– Årlig avvirkes rundt 10 millioner faste kubikkmeter trevirke i norske skoger. Halvparten går til sagbrukene og resten til treforedling. Med nedleggingen av papirfabrikkene på Follum, Tofte og i Moss forsvant et nasjonalt marked for skogbruket på 3,5 millioner faste kubikkmeter. I dag er det Borregaard, Saugbruks og Norske Skog på Skogn, som står for det meste av de nasjonale forbruket, mens over 2 millioner faste kubikkmeter må eksporteres. Dette gir betydelig høyere transportkostnader og større usikkerhet knyttet til marked og valuta, sier utviklingssjef i Treklyngen, siv. ing. Ole Petter Løbben.
I et sagbruk klarer man å utnytte rundt halvparten av stokken. Cirka 30 prosent blir til såkalt bakhonflis og cirka 20 prosent blir til spon og annet tap. Noe av dette kan brukes til plateproduksjon og pellets, men det meste går til papir og tremasse. Dette betyr også lange transportavstander og en betydelig merkostnad.
Billig råvare
I dag ligger prisen på prima gran levert ved skogsbilvei på rundt 200 kroner per faste kubikkmeter. Et typisk tre har et volum på 400 til 500 liter, så det det blir rundt en hundrelapp for en gran når det selges til celluloseproduksjon.
Heldigvis betaler sagbrukene mer for de får mer lønnsomme produkter ut av stokken.
Med de prisene som oppnås er det viktig at mest mulig av virket blir utnyttet. Til og med sagbrukene, som betaler mest, er avhengige av at det opprettholdes en stor nok avvirkning og at de får betalt for det de ikke bruker av stokkene.
- Ble kastet ut av mareritt-prosjekt: Nå krever spanjolene 392 mill fra den norske stat
Stort potensial for biodrivstoff
Det rundt 2 millioner faste kubikkmeter ledig i dagens marked. Hadde sagbrukene kjøpt dette for å produsere mer skurlast ville det vært mest lønnsomt. Et alternativ er produksjon av biodrivstoff både av dette, og alt avfallet fra sagbrukene. Hvis avvirkningen skal økes til det politiske målet 15 millioner kubikk, vil det øke ressursene som kan benyttes til bioetanol.
Det finske energiselskapet, St1, er en stor produsent av bioetanol og mye av produksjonen går til bensininnblanding både i Finland og i Sverige som har en langt høyere innblandingsprosent enn i her i landet.
Ved å øke innblandingsprosenten av etanol i bensin og erstatte mye av den importerte førstegenerasjon bioetanolen vi benytter til innblanding, kan markedet for norskprodusert andregenerasjons bioetanol øke betydelig.
Et annet alternativ som St1 ønsker å produsere i ved den nye fabrikken er såkalt ED95. Det er ren etanol som tilsettes 5 prosent tenningsforbedrer, smøremiddel og korrosjonsbeskyttelse. Den kan benyttes som drivstoff i en ny type optimaliserte dieselmotorer som da blir svært fossilfrie.
Enzymprosess
Det finske selskapet ønsker å benytte den samme prosessen de har utviklet i Finland her i landet. Dette er en enzymbasert teknologi hvor enzymene bryter ned den stabile krystallinske strukturen i cellulosen til monomere og dermed fermenterbare sukkermolekyler. Rundt 2/3 av et grantre er en form for sukker. På Borregård produseres sulfittcellulose som frigjør sukkeret fra den såkalte hemicellulosen.
St1 vil bruke to år på planlegging og innhenting av alle tillatelser, og to år på å bygge fabrikken.
– For å produsere de 50 millioner literne vil den trenge rundt en halv million faste kubikkmeter gran eller furu. Det betyr at vi vil få en liter etanol fra ti liter tre. I tillegg får vi lignin og andre produkter som vi trenger for å få lønnsomhet i prosjektet, sier direktør for fornybar energi i St1, Thomas Hansen.
- Produktet kom i 2011. I 2012 var det norske selskapet lønnsomt: Nå er de størst i verden
Biokull
En annen teknologi som gjerne vil ha fatt i den norske skogen er Arbaflame. Dette er en slags fornybart kull produsert av trevirke og kan bli et nytt marked for norsk trevirke.
I forhold til trepellets er produktet vannavstøtende, det er støvfritt og har 40 prosent mindre volum ved samme energiinnhold.
Sammenliknet med kull har Arbaflame en brennverdi som er litt lavere med 5,5 mot 7 kWh/kg. Det koster omkring dobbelte av kull, men kan brukes direkte i kullkraftverk og andre anvendelser uten større modifikasjoner. Det kan males ned til et pulver på samme måte som kull.
– I dag eksporteres all produksjonen til Canada, men det er prosjektert et anlegg som kan ta like mye virke som skal gå til etanolproduksjonen, altså 500.000 tonn. Det vil gi en produksjon på 200.000 tonn Arbacore, som er handelsnavnet på denne typen pellets. Til sammen vil de to anleggene avta en million tonn virke årlig, og det er langt på vei det råstoffgrunnlaget som tilgjengelige for Treklyngen i dag. Men skal vi øke avvirkningen med 50 prosent må vi nok jobbe videre for å skape nye anvendelser, sier Løbben.
Kortreist trekull
Elkem har etablert et prosjekt som ytterligere vil gjøre et innhugg i den norske skogen. De vil produsere trekull til smelteverksindustrien. I dag brukes det veldig mye importert trekull som blir transportert svært langt og det er kostbart. Slikt trekull brukes hovedsakelig som reduksjonsmiddel, men det aller meste av energien går tapt under produksjonen. Det er bare en liten del av treet som er reaktivt kull. Med lokal produksjon kan mye mer av råstoffet utnyttes til å produsere andre produkter, som pyrolyseolje, og energi i form av strøm og varme. På den måten reduserer man klimaavtrykket til smelteverkene betydelig.
– Ved å integrere produksjon av trekull og silisium vil de kunne drifte det meste av prosessene med råvarer fra den norske skogen. Prosjektet Elkem jobber med vil trenge cirka 400.000 faste kubikkmeter trevirke, sier Løbben.
Vi tror det er et stort potensial for å øke avvirkningen opp til 15 millioner faste kubikkmeter, men vi må gjøre dette i samarbeid med sagbruksnæringen. Vi må sørge for at det er balanse i måten vi bruker trevirke slik at vi får best mulig lønnsomhet, sier han.
Skognæringen ble i verdiskapning forbigått av havnæringen i 2004. Det blir nok neppe mulighet til å ta igjen forspranget, men Løbben mener at skognæringen må ha ambisjoner om å komme et stykke på vei.
- De vokser fra 1 centimeter til 1,5 meter på fem måneder: Nå kan de bli vår nye milliardindustri
