Susanne Manskow Sørensen jobber i Det norske Veritas i dag. Hun tok seg god tid med å finne den rette jobben. - Da det nærmet seg slutten på studietiden, ville jeg gjerne utsette å begynne i arbeid. Det var skremmende å tenke på at nå var jeg voksen, ler hun.
Kollega Hilde Hegrenæs hadde det mer travelt med å komme ut av studenttilværelsen og ordnet jobb allerede før hun var ferdig på NTNU.
Faglig relevant
Mange studenter får høre at bare brøkdeler av utdannelsen kommer til nytte i arbeidslivet. Men dette stemmer ikke helt for Sørensen og Hegrenæs. - Jobben er mer faglig rettet enn ventet, og det er positivt. Jeg får brukt de teknisk grunnleggende fagene i arbeidet, mens de administrative delene av pensum kan komme til nytte om jeg er bevisst og ønsker det, sier Sørensen.
Hegrenæs hadde trodd at det skulle være mindre faglig og mer prosjektbasert jobbing, som det ofte kan være i produksjons- eller prosjektbaserte bedrifter. Hun er imidlertid glad for at det ikke ble slik og at hun fikk jobb i en kunnskapsbedrift som DnV. - Her kan vi gjøre forskjellige og utfordrende oppgaver innad i avdelingen og i selskapet, sier hun.
Etter et drøyt år i selskapet har Hegrenæs enda ikke opplevd å bli overmannet av rutineoppgaver, og tror heller ikke at det vil skje: - Det hender jo at arbeidsoppgaver gjentar seg, men det er mye opp til meg selv om jeg ønsker å gjøre rutinearbeid eller om jeg vil ha utfordringer. Dessuten er det viktig at sjefen min følger opp, noe han gjør.
Selger tillit
Alle nyansatte i DnV må gjennom en opplæringsfase som blant annet innebærer at alt arbeidet deres godkjennes av en mer erfaren kollega og en overordnet. Etter en tid er de kvalifiserte til å gjøre jobben selv, men styrt av den fagansvarlige. Selv om det tar litt av ansvaret fra den nyansatte, mener Hegrenæs at det er bra: - Det er viktig for Veritas utad at vi kvalitetssikres. Selskapet selger tillit og er avhengig av at det inntrykket opprettholdes.
Den viktigste kunnskapskilden for nyansatte er kolleger som stiller opp ved behov. Alderssammensetningen i avdelingen er bra og kvinneandelen høy, noe som bidrar til et godt miljø for samarbeid og kunnskapsutveksling.
Twist og skrivebord
Jentene ble godt mottatt. Hegrenæs' første dag i januar i fjor ble en gledelig overraskelse. Selv om sommerjobber i studietiden hadde forberedt henne på arbeidslivet, var hun nervøs og usikker før sin første arbeidsdag: - Jeg var nervøs for at de hadde glemt at jeg skulle komme og at de ikke hadde noen plass til meg. Som sommervikar hender det jo at det skjer, smiler hun. I stedet lå det twist på pulten hennes, som dessuten var utstyrt med eget navneskilt, og en egen fadder sto klar til å guide henne gjennom den første tiden.
Ingen lever lenge på konfekt, og ved ansettelse var det vanskelig å vite hvordan lønnsnivået i selskapet var. Som så mange andre var det NIF-snittet Hegrenæs hadde å forholde seg til da spørsmålet kom opp. Nå har hun dannet seg et bedre inntrykk. - Det snakkes mye om lønn, og jeg merker at jeg selv blir mer opptatt av det også. Det har mye å si om jeg tjener noenlunde det samme som andre, hvis ikke ville jeg ikke følt meg verdsatt i bedriften.
Sørensen er enig, men innrømmer at hun hadde et mer idealistisk syn på lønn før hun begynte å jobbe. - I starten var arbeidsmiljø og oppgaver viktigst, men nå får lønnsnivået større betydning.
Ingen rødstrømper
Sørensen og Hegrenæs tror ikke at de ble ansatt på grunn av at de er jenter. De håper at faglige kvalifikasjoner har kommet først. De er dessuten takknemlige for den innsatsen eldre kvinnelige sivilingeniører har gjort og føler at de kan nyte godt av det. De har vært gode rollemodeller og gjort det mer godtatt og vanlig å være kvinnelig ingeniør.
På jobben har de foreløpig bare sett én kvinnelig sjef, men hun er til gjengjeld er en meget god rollemodell, mener Hegrenæs. - Det varierer fra bedrift til bedrift om det er lett for jenter å komme seg oppover i systemet. Det er i alle fall viktig for meg at det er god kultur for det, om jeg skal jobbe et sted lenge, understreker hun.
