Oppdretterne og norske myndigheter har satt høye mål om fortsatt vekst og ekspansjon.
Målet er en tredobling innen 2030 og en femdobling innen 2050. Men denne veksten er langt fra uproblematisk. De gode lokalitetene som næringa har hatt fri tilgang til fram til nå, kan bli en mangelvare.
– Vi ser at lokalitetsressursen kommer til å være en begrensende faktor. Det vil bli kamp om de gode arealene, sier Nofima-forskerne Otto Andreassen og Roy Robertsen til NTB.
Sammen med forskningspartnere fra Sintef Fiskeri- og Havbruk, Bygdeforskning og Norges fiskerihøgskole har de gått dypt inn i utfordringene som havbruksnæringa har for å sikre seg nok arealer i framtida.
Flere utfordringer
Den ferske rapporten viser at utfordringene ligger på flere plan.:
- Havbruksnæringa må selv ta et klart miljøansvar. Næringa må selv samordne driften sin i hensiktsmessige soner for å bedre kampen mot smitte og lus.
- Næringa må også bli bedre til å synliggjøre virkningene av egen virksomhet, og bli bedre til å samarbeide om lokalitetene.
- Forvaltningsregimet må endres. Kommunene som i dag har ansvaret for arealforvaltningen i kystsonen, blir for små. Forskerne anbefaler større planområder.
Les også: Denne tanken har æren for noen av verdens beste skip
Halvert på åtte år
Industrialiseringen av norsk havbruk gjør at antallet oppdrettslokaliteter faktisk er halvert siden 2006.
I dag er det 940 lokaliteter, mot 1.800 for åtte år siden. Det utgjør ikke mer enn totalarealet til Andøya i Nordland
– I utgangspunktet er arealbehovene små. Det utgjør en halv prosent av sjøarealet innenfor grunnlinjen. Likevel er dette konfliktfylt, sier Otto Andreassen, som har ledet forskningsprosjektet.
Forventninger
En annen viktig forskjell er konsentrasjonen som gjør at det i dag er 10 selskaper som produserer 70 prosent av fisken. Det gjør også noe med forventningene til at oppdrettsnæringa skal gi mer tilbake til fellesskapet for arealbruken som i utgangspunktet er gratis.
– Eierskapet til de gode oppdrettslokalitetene er ikke avklart. Det blir viktig å løfte debatten om hva vi forventer at havbruksnæringa skal tilbakeføre til samfunnet for at oppdretterne får benytte seg av fellesskapets lokalitetsressurser, sier Andreassen.
Les også: Sintef: Fullt mulig å høste plankton fra havet
Mer
Forskerne peker også på at ringvirkningene av havbruksnæringa ikke er så synbare som andre steder.
.png){kind=logo}
Når Statoil starter LNG-produksjon på Melkøya utenfor Hammerfest, drypper det 155 millioner kroner inn i kommunekassa i eiendomsskatt. Den direkte eiendomsskatten fra et havbruksanlegg er blåbær i forhold. Likevel blir det en betydelig effekt i nærområdene.
Forskerne har sett nærmere på hva det Lovund-baserte selskapet Nova Sea gir av lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger.
Den direkte aktiviteten i selskapet ga 248 årsverk hvor ansatte skattet til 28 kommuner. I 2012 og 2013 kjøpte selskapet varer og tjenester for 2,66 milliarder kroner.
Av dette utgjør innkjøp fra bedrifter i Nordland hele 2 milliarder kroner og gir en sysselsettingseffekt på 124 årsverk i avledet virksomhet.
– Dette er tall som næringa har vært for dårlig til å vise fram, mens miljødimensjonen alltid har vær sterkt framme, sier Roy Robertsen.
Les også:
Dette «pinnsvinet» skal skape liv på havbunnen
Slik skal fiskefôret bli bedre
