Etter ett års opphuggingsarbeid, er destruksjonen av fregatten «Helge Ingstad» sluttført.
– KNM Helge Ingstad er nå historie. Det gjenstår kun administrative gjøremål før avhendingsprosjektet avsluttes, skriver Forsvarsmateriell (FMA).
Dette ble markert med en seremoni på Hanøytangen på Askøy 4. februar, der det ble feid opp og de siste restene av fartøyet ble plassert til gjenvinning.
Dette var ganske nøyaktig et år etter at fregattens siste ferd ble gjennomført til Norscrap West-anlegget.
Museumsdeler
Norscrap West vant anbudskonkurransen om å destruere fregatten i januar i fjor.
Det var en forutsetning at arbeidet skulle skje i Norge, av norske statsborgere, blant annet på grunn av sikkerhetsgrunner og behov for å skjerme detaljer om krigsskipet.
Teknisk Ukeblad besøkte Norscrap i oktober i fjor, like før fartøyet var ferdig demilitarisert og skulle til tørrdokken og skjæres i stykker del for del. Mye av «Helge Ingstad» er smeltet om til armeringsjern.
Etter kontrakten hadde Forsvaret mulighet til å hente ut reservedeler fra skipet. Det innebærer blant annet at en del stål med spesiallegeringer skjæres ut og lagres for senere bruk på de fire gjenværende fregattene i Fridtjof Nansen-klassen.
– I tillegg har vi donert en rekke deler til Forsvarsmuseet som skal stilles ut for besøkende. Blant annet har en mannskapslugar blitt tatt ut og bevart. En gassturbin skal blant annet brukes til undervisningsformål i Forsvaret, opplyser FMA.
Enkel jobb
Norscrap West har erfaring med å destruere marinefartøy tidligere, men denne jobben er større. Men spesielt utfordrende har den ikke vært:
– Konstruksjonsmessig er det en enkel jobb. Det er ikke noe tjukt jern her. På det verste skjærer vi i jern som er en meter tykt. Her er det 14 millimeter, påpekte selskapet for fire måneder siden.
Det var natt til fredag 8. november i 2018 at fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med oljetankeren Sola TS ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland.
I fjor konkluderte Statens havarikommisjon med at skipet rent teknisk kunne blitt berget, men at mannskapets manglende opplæring, kompetanse og situasjonsforståelse førte til en rekke gale beslutninger, som til slutt førte til at fregatten forliste.
En annen konsekvens av den endelige havarirapporten var at staten trakk sitt søksmål, der de opprinnelig krevde DNV for 15 milliarder kroner etter fregatthavariet.
Saken er imidlertid ennå ikke ferdig i retten. I fjor høst ble staten dømt til betale 4,3 millioner i sakskostnader til DNV, og i desember ble det klart at de har anket avgjørelsen.
En sak som derimot er ferdig, er søksmålene mellom staten og tankskipeieren Twitt Navigation Limited. Saken skulle egentlig opp i slutten av denne måneden, men 7. februar varslet Forsvarsdepartementet at det var inngått forlik.
.png){kind=logo}
Rederiet skal betale staten 235 millioner kroner mot at staten trekker alle nåværende og framtidige krav.
Fregatten ender som armeringsjern
