Se bildeserie nederst i artikkelen.
Fregatten «Helge Ingstad» har ligget til kai på Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen siden februar. Det er snart klart for siste reis, noen hundre meter til tørrdokken ved Norscrap West.
Her skal fregatten skjæres i stykker del for del. «Helge Ingstad» ender sannsynligvis med å bli smeltet om til armeringsjern.
Jobben er ferdig når Norscrap West har solgt jernet, og betalt Forsvaret det de fikk for metallet. Råvareprisen på jern svinger. Det samme gjør valutakursene. I dag ville jernet gått for 10 – 12 millioner kroner, ifølge gjenvinneren.
Det blir ikke mye til plaster på såret: «Helge Ingstad» kostet nær fire milliarder kroner i sin tid.
Destruksjon og dokumentasjon
Da det ble vurdert at det ikke ville svare seg å sette fregatten i stand, ble huggingen av skipet satt ut på anbud. Norscrap West, eid av Hellik Teigen, vant oppdraget.
Fregattens siste reis var et slep fra CCB Ågotnes på den andre siden av Hjeltefjorden. Før dette ble det tatt ut en rekke reservedeler, våpensystemer og gradert materiell, og lite slikt var igjen da «Helge Ingstad» kom på plass på Hanøytangen.
I den delen av prosessen var det utfordrende å hente ut materiell, destruere og dokumentere prosessen, forklarer Magnus Hansvold, sjef for avhending i Forsvarsmateriell. Dette arbeidet er ikke helt ferdig, så Norscrap West skal fortsette å demilitarisere skipet, før det gjenvinnes.
I kontrakten har Forsvaret opsjoner på å hente ut reservedeler fra skipet. Det innebærer blant annet at en del stål med spesiallegeringer skjæres ut og lagres for senere bruk på de andre fregattene i Fridtjof Nansen-klassen.
Utover dette følger Forsvaret opp med eget personell på stedet, og sørger for at det som er igjen av sensitivt materiell bli destruert og dokumentert.
Mens skipet har ligget til kai, har politiets beredskapstropp og Forsvaret benyttet muligheten til å gjennomføre øvelser om bord i havaristen.
Kun norske statsborgere kan delta
Når skipet er klart for dokken blir den kappet i biter. Fregatten veier 5.300 tonn. Det meste er jern, men rundt 150 tonn er kobbernikkel som skal tas ut, og i tillegg rundt 150 tonn kobberkabel, datamaskiner og annet.
– I tillegg kommer miljøsanering. For eksempel skal 70–80 tonn ren isolasjon ut. Jobben gjøres stort sett ved kai, sier Geir Olav Bøe, daglig leder i Norscrap West.
Dette er alt som nå er igjen av «Helge Ingstad»
Bøe beskriver det som en kompleks jobb, blant annet fordi Forsvaret stiller mange krav. For eksempel kan kun norske statsborgere delta i demilitariseringen av fregatten, på grunn av faren for spredning av informasjon. Området må bevoktes av personell fra Forsvaret, og kameraovervåkes døgnet rundt.
Alt arbeid er til nå gjort «tørt», altså om bord i fregatten ved kai. Omtrent 30 tonn skal tas ut til reservedeler, som veies og loggføres. Planen er at fregatten flyttes til dokken i uke 41.
Gir erfaring til senere hugging
Norscrap West er omtrent halvveis i løpet. Når jobben er gjort, skal det leveres en rapport til Forsvaret, som skal være erfaringsgrunnlag den gangen de andre fregattene i Nansen-klassen skal hugges.
Hansvold i Forsvarsmateriell sier at prosjektet gir mulighet for læring.
– Det har vært et stort og komplekst prosjekt å avhende et slikt fartøy. Mer spesifikt har man fått unik erfaring med hvordan man avhender et Nansen-klasse-fartøy ved å destruere det, sier han.
Det meste av reservedeler ble plukket før fregatten ble flyttet fra Ågotnes. Reservedelene som plukkes på Hanøytangen er ifølge Hansvold for det meste struktur som stålplater, men også brovinduer, ventiler og slikt.
– I tillegg vil fremdriftsmaskineriet løftes ut, blant annet gassturbiner, sier han.
Mer jobb
Norscrap West har erfaring med å destruere marinefartøy tidligere, men denne jobben er større. Geir Olav Bøe forklarer at jobben likevel ikke er spesielt utfordrende.
– Konstruksjonsmessig er det en enkel jobb. Det er ikke noe tjukt jern her. På det verste skjærer vi i jern som er en meter tykt. Her er det 14 millimeter, sier Bøe.
De som skiller denne jobben fra andre lignende jobber er at fregatten har mange rom, mange rack med datautstyr, og kabelgjennomføringer. Det betyr mer jobb, men Bøe sier at det utover dette er som hugging av de fleste andre fartøy.
Forsvaret har hatt to personer på området under hele oppdraget. Bøe forklarer at disse ikke er der for å kikke over skuldrene til dem som gjør jobben, men at det er en dialog som sørger for at alt blir gjort riktig. Norscrap West har ikke fått restriksjoner på hvor i fregatten de kan bevege seg.
De siste reservedelene tas ut i tørrdokken.
– Der skal vi ta ut en del skrogplater som skal på reservedelslageret, og en gassturbin, og så kommer vi til å skjære og klippe og kjøre det opp i storsaksen og klippe det opp fra seksjoner til små biter. Deretter går det på båt til Rotterdam og til et smelteverk.
Equinor avlyser elektrifisering – vil ikke svare om utslippstall
