Petroleumstilsynet (Ptil) har for det kommende året utnevnt Barentshavet som en av sine hovedprioriteringer.
Tilsynsorganet beskriver de nordlige farvannene av norsk sokkel som sensitive og krevende områder, som introduserer nye og flere risikoforhold som må håndteres for å drive forsvarlig virksomhet.
– De naturgitte forholdene på den nordlige delen av sokkelen byr på utfordringer knyttet til teknologiske og operasjonelle løsninger, beredskap, logistikk, personlig utstyr og bekledning, geografi, tilgang på rigger og utstyr, kvalitet på rigger, samarbeid om rigger, vinterisering og transportløsninger, presiserer Ptil.
Les også: Lien vil dele ut Norges nordligste letelisenser
Lenger nord
Petroleumstilsynet inviterte onsdag næringen til et dialogmøte om sikkerhetsutfordringer og hovedprioriteringer i 2014, hvor Barentshavet var blant de store temaene.
Virksomhet i nordområdene vil øke i årene som kommer, og det er dermed viktige beslutninger som skal tas om aktiviteten i nord i tiden framover.
I tillegg nærmer 23. konsesjonsrunde seg, hvor enkelte av de foreslåtte leteblokkene grenser helt opp mot 75. breddegrad, og dermed befinner seg lenger nord enn blokkene i Hoop-området som ble utlyst i forbindelse med 22. konsesjonsrunde.
Les også: Barentshavet og Norskehavet Nord blir større enn Nordsjøen før 2040
– Kulde, is, snø, vind, skodde, mørke
Vær- og nordområdeeksperter Sigurd Robert Jacobsen og Arne Kvitrud i Petroleumstilsynet forklarte under dialogmøtet at det er vesentlige værmessige forskjeller mellom områdene lenger sør på sokkelen og spesielt de nordligste og østligste områdene i Barentshavet.
– Temperaturen faller jo lenger nord og øst du går, noe som igjen gir fare for ising på fartøy, drivis og isfjell. Ising kan få konsekvenser for fartøy, både de som skal utføre operasjoner og beredskapsfartøy som skal kunne evakuere mannskap. Og hva kan skje med livbåtene? påpekte Jacobsen.
I tillegg er det ikke uvanlig med plutselige og uforutsigbare tette snøbyger, gjerne sammen med sterk vind. Skodde og mørke ble også nevnt som utfordringer.
Et annet element er at det er dårlig målingsnett i området. Satellittobservasjoner gir noe informasjon, men det er nesten ingen stasjoner på bakkenivå som melder inn data, og plukker opp det satellittene ikke får med seg. Det gir færre data for de som skal varsle været, og dermed større usikkerhet og større risiko.
– Langt til alt
Store avstander er også blant risikoelementene Ptil vil rette oppmerksomheten mot. Værekspertene poengterer at oljeselskapene nå vil operere i områder hvor det stort sett ikke finnes annet. Det gir utfordringer både for vanlig transport og for beredskap.
– Det må i større grad tas hensyn til værforhold, og hvilke operasjoner det er mulig å gjennomføre. Lenger sør på sokkelen finnes det mange ressurser som kan trå til om noe skjer. Det blir ikke det samme i nord. Her vil det ikke være fullt av fartøy på sjøen, og det vil være langt til naboinstallasjoner, poengterte Kvitrud.
Han poengterer at flyturen ut til de nordligste installasjonene i verste fall kan ta to timer én vei. Da vil også nødhjelp være lenger vekke.
– Vi snakker om store avstander. Her må vi se på om vi bør klargjøre ressurser langs ruten, slik at det både kan fylles på drivstoff underveis og til bruk om noe skulle skje.
Les også: Statoil fortsetter Castberg-skuffelsen i Barentshavet
– Samhandling må til
Også representanter for næringslivet fikk uttale seg om nordområdene under dialogmøtet til Petroleumstilsynet.
Blant dem var Lundin Norge-direktør Torstein Sanness. Han fortalte om erfaringene fra å jobbe i Barentshavet selskapet har gjort seg så langt.
– I 2004 var vi ingenting, nå er vi 350 ansatte og har boret til sammen 38 brønner, tre av dem i Barentshavet. Og vi har vokst med oppgaven, sa han, og viste til at Lundin også gjorde et funn i Barentshavet i fjor.
Han presiserte at funnet ikke var spesielt langt fra land og forholdsvis nært Johan Castberg, slik at de ikke har vært utsatt for de mest ekstreme forholdene som finnes lenger nord.
– Så det var ikke så kaldt som det kan være, og det var ikke is. Men det var mørkt.
Sanness understrekte at det viktigste for utvikling i nordområdene framover i hans øyne er samarbeid.
– Samhandling må til. Operatører, riggeiere og myndigheter må jobbe sammen, for at dette skal bli gjort på best mulig måte.
Les også: Slik kan norsk sokkel bli billigere
Logistikkproblemer
Operasjonsleder Bjarte Taranger fra North Atlantic Drilling har hatt riggen West Hercules i Barentshavet i snart ett år på oppdrag for Statoil.
– Det som vi i utgangspunktet fryktet mest, været, har vært det minste problemet. Vi har stort sett hatt temperaturer på syv-åtte grader, og det er som en kald norsk vinter lenger sør på sokkelen. Vi har heller ikke hatt vesentlige problemer med ising. Været har rett og slett ikke vært en betydelig utfordring denne sesongen, kunne han fortelle.
Derimot pekte han på logistikken som den største utfordringen.
– Det er lange avstander, og mye av problemene har handlet om å få mannskapene fram til riktig tid. Det har vært forsinkelser i helikoptertrafikken på grunn av været. Dette har vært en større utfordring enn jeg hadde regnet med, forklarte han.
West Hercules har på det lengste vært en drøy times flytur fra land.
Les også: Her er mobilen du kan ha med ut på oljeplattform
– Må bli like sikkert som Nordsjøen
Også fagforeningene var representert, ved forbundssekretær i Industri Energi, Henrik Solvorn Fjeldsbø. Hans viktigste poeng var at det arbeidet som skal gjøres i Barentshavet må være like sikkert som det er i Nordsjøen.
– Vi på arbeidstakersiden er ikke mot arbeid i nord. Men det må gjøres forsvarlig. Helse, miljø og sikkerhet skal være like bra som ellers på norsk sokkel. Det skal være mulig å få til, sa Solvorn Fjeldsbø.
Han mener det er viktig å finne løsninger som sørger for sikkerheten og finne ny teknologi som kan løse utfordringene som finnes for arbeid i Barentshavet. Forbundssekretæren poengterte også at det er et godt samarbeid med industrien på dette området.
Les også:
Derfor må mobilene bo på hotell
Ser på mulighetene for å frakte oljearbeidere til Nordsjøen på skip
Bare seks av 163 i olje- og energidepartementet er ingeniører
