Som vi tidligere har omtalt skal den norske robotikk-ingeniøren Håvard Grip ha ansvaret som sjefspilot i NASA når historiens første motoriserte flyvning på en fremmed planet skal foregå. Det lille helikopteret Ingenuity på 1,8 kilo skal stå for bragden.
Nå har teamet hans funnet en egnet «flyplass» for helikopteroperasjonene på Mars, ikke veldig langt fra stedet roveren Perseverance landet for noen uker siden. Området er på 10 ganger 10 meter, mens alle flyoperasjonene skal skje innenfor et 90 meters langt flyområde.
– Vi begynte å lete etter et egnet området bare to timer etter landing. Først med satellittbilder, og senere med bilder fra roveren selv. Det måtte være relativt flatt, få store hindringer, men også nok detaljer i landskapet til å kunne navigere med kameraene. Det viste seg å være bra sted rett under nesene våre, umiddelbart nord for landingsplassen, forteller Håvard Grip.
Tester og prosedyrer
Flyvningen med Marshelikopteret Ingenuity kan tidligst foregå 8. april, melder NASA. Før den tid skal det gjøres en lang rekke tester og prosedyrer.
Kort tid etter landingen på Mars 18. februar fikk NASA signaler fra helikopteret, som foreløpig er trygt plassert i horisontalt i buken på roveren Perserverance. Så langt er alt OK. Nå har roveren sluppet løs dekselet som beskyttet helikopteret under landingen, og nylige bilder fra navigasjonskameraene viser hvordan det ligger igjen på overflaten av Mars. Samtidig kan vi også se litt av helikopteret stikke ut fra roveren, liggende på siden.
Å slippe Ingenuity trygt ned de siste 13 centimeterne til bakken vil bli en helt kritisk fase før flyvningen kan finne sted. Helikopteret må først roteres 90 grader for å få beina under seg, og så plasseres stødig ned. Deretter har roveren relativt kort tid på seg for å flytte seg unna og slippe lys til solcellene på helikopteret.
Hele prosedyren med å frigjøre helikopteret vil ta seks marsdøgn.
Kritisk døgn
Før Ingenuity og Perseverance skilles helt, skal helikopteret på dag fem få en siste batterilading fra moderfartøyet. Deretter må det klare seg selv, med egne solceller. Dersom den ikke går over på selvforsyning tidsnok, vil helikopteret gå offline og i praksis bli ubrukelig. Det første døgnet i isende kulde blir nok en kritisk fase for helikopteret.
Så snart helikopteret er plassert på flystripa, skal roveren flytte seg fem meter for å slippe til sollyset og starte kommunikasjonen med roveren. Samtidig starter tidsvinduet for eksperimentet, som er på 30 marsdøgn (31 dager på jorda). Alt som skal skje med helikopter må skje innenfor dette tidsrommet.
Før den første flyvningen skal roveren flytte seg omtrent 60 meter unna, og opp på et platå som ligger omtrent 1 meter høyere enn flystripa. Derfra skal den overvåke hele eksperimentet gjennom den neste måneden.
Amerikanske bombefly langs norskekysten: – Det kan noen ganger være viktig å vise seg fram
Tre meter høyde
Den første flyvningen består i å fly tre meter opp i atmosfæren, rotere, og lande igjen på samme sted. Dersom dette lykkes, regnes hele Ingenuity-operasjonen som en historisk suksess.
Roveren har allerede kjørt forbi «flyplassen» og fotografert området i detalj. Derfor har Håvard Grip og teamet hans kunnet måle og vurdere hver eneste stein i området og legge en detaljert flyplan.
Det er planlagt ytterligere opptil fire flyvninger, med økende grad av kompleksitet. Dette blir nærmest å regne som en bonus. De tre første flyvningene er planlagt rimelig detaljert, med flyhøyde på opptil 5 meter og operasjonsområde på 90 meter. De to siste flyvningene, dersom det kommer så langt, vil basere seg på erfaringene fra de første flyvningene. Da vil de forsøke å strekke kapasiteten så godt det ansees hensiktsmessig, men noe villkjøring blir det neppe snakk om. Hver operasjon skal kunne gi vitenskapelig verdi.
God utsikt
Fra sitt utsiktspunkt 60 meter unna, kalt «Van Zyl overlook», skal roveren Perseverance etter beste evne forsøke å dokumentere den historiske flyvningen med bilder, lyd og video. Det er ikke bare enkelt, ettersom det opereres med ulike tidsregninger, store signalforsinkelser til jorda og forhåndsprogrammerte hendelser.
I praksis vil det tas en siste vurdering av flyvningen dagen før den faktisk skjer. Da blir det tatt en «go/no go»-beslutning, etter å ha sjekket været og andre forhold. Dersom flyvningen skjer, blir også alle kommandoene lastet opp dagen før. Deretter kan ikke teamet gjøre annet enn å vente.
Først flere timer etter at flyvningsforsøket har skjedd, kan NASA begynne å laste ned bilder, lyd og data. Da vet vi om eksperimentet har blitt en suksess eller ikke.
Brødrene Wright
NASA har gjort et poeng ut av å sammenligne den første motoriserte flyvningen på Mars med den første motoriserte flyvningen på jorda, utført av brødrene Wright i 1903. Et lite tøystykke fra venstre vinge på farkosten Flyer er faktisk med på Mars-ferden. Tøybiten er tapet fast rundt en kabel rett under solpanelet på Ingenuity.
Også Apollo 11 hadde med en bit av denne farkosten til månen og tilbake i 1969.
Hvordan høres det ut?
Men hvordan høres det egentlig ut når et helikopter tar av fra Mars? Håvard Grip fikk spørsmålet på Facebook.
– Vi har hatt mikrofoner i simulatorene på jorda, og det høres omtrent ut som et småfly som tar av. Det har omtrent samme rotorhastighet. Hvordan det vil høres på Mars, 60 meter unna, det vet vi ærlig talt ikke, medgir Håvard Grip.
Svaret får vi forhåpentligvis om noen få uker.
Vil kutte utslipp med 24 meter høy rotor
