Den typiske eier av et solvarmeanlegg i Norge, er en ressurssterk mann på 50-60 år. Han er interessert i energiløsninger, har gjerne teknisk kompetanse, og ønsker å spare både miljø og penger.
Dette kommer fram i en rapport fra SINTEF Byggforsk. En prosjektgruppe med samfunnsvitere og ingeniører satte seg som mål å øke kunnskapen om solvarmeanlegg i Norge. De ville finne ut hvem som anskaffet anleggene, bakgrunnen for beslutningen og erfaringene de satt igjen med.
– Vi ønsker jo at det skal legges bedre til rette slik at flere kan installere solvarme, sier Åshild Lappegard Hauge ved SINTEF, - og da trenger vi å spre informasjon som dette ut til det norske folk.
Solvarmeforeningen var behjelpelig og kontaktet eiere av anlegg. Disse ble informert om prosjektet og forespurt om å dele sine erfaringer. Sju solcelleanlegg ble plukket ut – alle var privatpersoner med eneboliger. I tillegg ble et borettslag med solvarmeanlegg tatt med.
Det har blitt gjort både befaringer, brukerintervjuer og innhentet tekniske data. Prosjektgruppen har også sammenlignet målinger fra et av anleggene med simulert produksjon i programmet Polysun.
Les også: Solfangere danket ut varmepumpe i testhus
Kult med solvarme
Solfangerentusiaster viser seg å gjøre grundig forarbeid. De sju informantene hadde vurdert solvarme opp mot andre kilder til oppvarming. I tillegg innhentet de pristilbud fra flere leverandører.
Flere sa at de valgte solvarme for å være selvforsynt med energi, eller fordi energien oppfattes som naturlig.
– De er stolte av anleggene sine, og synes det er "kult" med solenergi, forteller Hauge.
– Mange av dem har også god erfaring med solvarme. En informant har en miljøentusiast som far som var pioner på området. Andre har reist i utlandet og blitt kjent med folk som hadde slike anlegg og som har delt av sine erfaringer.
Les også: Disse solcellene er laget av plast
Dårlig utstyr og kompetanse
De fleste av informantene jobbet i tekniske yrker, gjerne med energiløsninger – og fikk gode råd fra kolleger når de gikk til verks.
En dyrekjøpt erfaring var at de fleste måtte sette sammen anleggene sine av deler fra ulike leverandører, og anleggene ble dermed mer eller mindre selvbygd. Noen opplevde feilleveranser og defekter som ga merarbeid.
Enkelte valgte deler og anlegg produsert i Norge for dermed lettere kunne få service på anlegget, men dette viste seg ikke å holde stikk. Det var også et problem for mange at rørleggere mangler kompetanse for å installere anlegg som dette.
Det var både vanskelig å finne en rørlegger som tok på seg jobben, - og det oppsto større eller mindre feil i etterkant. At eieren selv hadde gode kunnskaper, var helt avgjørende for resultatet.
Les også: 200 meter lange lasteskip skal dure over havet uten skipsfører
Funksjonsgrad
De fleste anleggene hadde høyere virkningsgrad enn forventet, og noen produserte også mer energi enn forventet. Noen anlegg produserte til og med mye mer energi enn planlagt.
På spørsmål om de ville ha gjort noe annerledes, svarer noen at sensor med lynavleder er lurt å skaffe seg med en gang.
En informant ville også ha installert mer detaljert måleutstyr helt fra starten. Ellers ble det nevnt at det var unødvendig med vakuumanlegg i norsk klima siden det legger seg snø som ikke smelter på vakuumfangere – og at dette blokkerer for sollys.
Les også: Vil øke rådgivernes innflytelse på bygg
Hvordan få flere solvarmeanlegg i gang?
– Informantene våre kom med flere forslag til hva som kunne føre til større og raskere utbredelse av solvarmeanlegg her i Norge, forteller Åshild Lappagard Hauge.
– De nevnte økonomisk støtte fra Enova, at prisene på anlegg må ned, og at det må utvikles ferdigpakker. Å få flere forbilde-eksempler løftet fram i media, ble også nevnt. Håndverkere trenger å få opp interessen for anleggene gjennom kurs og opplæring, og det må satses på estetikk for å få til et godt image for solfangere. Kanskje kan solfangere bli et statussymbol på lik linje med dagens el-biler?
Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet Sintef.
Flere saker fra Gemini:
Slik vil Telenor få færre til å ringe kundeservice
Falske hormoner fra elektronikk ender i vannet vårt
Nytt prosjekt skal lindre nettselskapenes store hodepine
– Rundt 615.000 norske bygg er spesielt utsatt for råteskader
