Klokka er 15 på en fredag ettermiddag, men Svein Stølen åpner døra med mat i munnen.
– Jeg kommer rett fra et møte med Oslo kommune og har ikke rukket å spise lunsjen min før nå, sier han og hilser.
I niende etasje, øverst i Lucy Smith-bygget, sitter han sammen med sitt nye rektorteam. Fra 1. august har det vært hektisk.
Fikk formidlingspris
Svein Stølen karakteriserer seg selv som en utålmodig, rastløs sjel. Som professor i kjemi og med over hundre publiserte vitenskapelige forskningsartikler bak seg, har han i tillegg engasjert seg som leder av Kjemisk institutt og prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Og ikke nok med det: Han har deltatt i en rekke programmer på NRK hvor han har fortalt om kjemien i alle de stoffene vi omgir oss med i hverdagen. Basert på dette utga han i 2011 boka ”En cocktail av kjemikalier”. Her får du svar på alt fra skismøringens hemmeligheter til kjærlighetens kjemi eller hvordan koke et egg for å få det perfekt etter ditt ønske.
Det siste er nemlig også avhengig av om du befinner deg høyt til fjells eller hjemme på ditt eget kjøkken.
– Jeg er vel en slags ekspert på å skape ”orden i uorden” av det vi omgir oss av faste stoffer. Og jeg har gjort mange store beregninger og laget modeller av strukturen i stoffer, men noe av det morsomste jeg vet er å holde begynnerkurs for nye studenter. For å fange oppmerksomheten til trøtte studenter tidlig om morgenen, er det nyttig med eksempler fra hverdagen, sier Stølen.
Dette var også en av grunnene til at Stølen i 2009 fikk UiOs formidlingspris. En annen grunn var hans ide om å opprette nettstedet www.periodesystemet.no. Den pedagogiske oversikten og historien om alle grunnstoffene ble umiddelbart veldig populær.
– Ja, det er noe av det jeg er mest stolt av. Den skapte et trøkk på hele instituttet.
- Staten henger langt etter på startlønn: Frykter lav rekruttering kan true digitaliseringsprosjekter
Våknet som student
Stølen var selv ingen glitrende student til å begynne med. Født og oppvokst på Østsida i Fredrikstad. Faren leste tekniske fag på tysk og ble maskiningeniør ved Denofa Lilleborg Fabrikker. Fordi språk føltes mer krevende valgte Stølen naturfag på videregående.
– Jeg hadde gode lærere, men ikke spesielt gode karakterer. For meg var det naturlig å flytte til Oslo og begynne her på Blindern. Den gangen startet mange med en felles startpakke av fysikk, kjemi og matematikk. Alle studentenes karakterer ble skrevet på tavla. Nei, men kan jeg virkelig få så gode karakterer, tenkte jeg. Og da våknet jeg. Jeg trivdes med å ta stadig større ansvar for egen utdanning, sier Stølen.
Denne opplevelsen tar Stølen med seg inn i rektorjobben. Frafall er et stort problem – for mange studenter slutter i studiet eller møter ikke fram til eksamen. Kanskje har det noe med at UiO er et hovedstadsuniversitet, men Stølen er overbevist om at sosial trygghet er viktig.
– Å finne seg egne venner er helt essensielt for å fullføre studiet. Derfor er vi opptatt av at faddertiden ikke bare skal være fest, men at den skal inspirere. Vi skal levere til studentene, men de må også selv ta et ansvar for å lære seg studieteknikk og skaffe seg motivasjon. Jeg er overbevist om at trygge studenter lærer mer.
– Er det stor forskjell på studentene i dag fra din egen tid?
– Studentene er nok mer modne i dag. De er mer aktive og utfordrer oss ansatte ved å kreve mer. Men framfor alt har UiO blitt mye større med rundt 28 000 studenter. Heldigvis er vi velsignet med svært gode studenter siden vi har de høyeste opptakskravene i landet.
- Les også: Slik fungerer fremtidens stempelmotor
Rektorvalget
– Du ble valgt med den laveste valgoppslutningen noen gang. Er det et problem for universitetsdemokratiet?
– Den er for lav, både blant studenter hvor cirka 3000 stemte og blant de over 6000 ansatte. Vi har et tydelig mål om å skape større engasjement.
I forkant av valget har det nok en gang vært en stor diskusjon ved UiO om man bør ha en ansatt rektor fremfor en valgt. NTNUs ledelse er ansatt. Denne gangen var jusprofessor Hans Petter Graver motkandidat, men forrige gang Ole Petter Ottersen skulle gjenvelges for sin andre fireårsperiode som rektor var det en student som stilte opp mot ham.
Svein Stølen har likevel havnet på at valg er det beste for UiO, selv om han innrømmer at det er en kompleks problemstilling.
– Det er fordeler og ulemper med begge ordninger. For meg er det prinsipielt viktig at vi er et autonomt universitet uavhengig av myndighetene. Går du over til ansettelser, vil du ha det til evig tid. Husk at Kunnskapsdepartementet (KD) i dag peker ut eksterne medlemmer til styret, en ordning jeg er glad for. Om KD også skulle bestemt styreleder, ville KD også kunnet kontrollere hvem som til enhver tid er rektor. Disse rektorene fyller så styrerommene i Norges forskningsråd. Trenger jeg å si mer? For meg er den akademiske friheten aller viktigst. Dette handler jo dessuten om legitimitet. Som rektor ved et godt universitet må du ha med deg de ansatte i hele organisasjonen dersom du skal lykkes.
Svein Stølen pekte tidlig ut sitt team av prorektorer og satte raskt utdanning øverst på agendaen i valgkampen. Han hadde selv samtaler med over 50 professorer fra ulike fakulteter innledningsvis og utdanning ble alltid et stort tema. Det bekreftet at det aller viktigste for hans team måtte kunne beskrives med to stikkord: Samspill og utdanning. Mer av begge deler.
Det første handler om mer samarbeid, ikke bare blant ansatte, men også med studentorganisasjonene og ikke minst samfunnet rundt. Det andre dreier seg om å bruke større ressurser på undervisning for å opprettholde UiOs posisjon som et av Europas ledende universiteter.
Internasjonalt rager UiO høyere enn NTNU. UiO er eneste norske universitet på Thomson Reuters liste over Europas 100 mest innovative universiteter og var i 2016 rangert på 41. plass. På ”Academic Ranking of World Universities” er UiO på 62. plass, mens NTNU innehar en 150. plass. Til sammen er det er over 10 000 universiteter i verden.
Tapte studentene
Valgresultatet i vår viste at Stølen tapte kampen om studentenes stemmer. Det forklarer han med at Graver gikk til valg på å innfri studentenes ønske om et system hvor de automatisk får tilbakemelding med en forklaring på eksamenskarakterene.
– Jeg har ikke personlig noe imot dette, men jeg ser ikke bort fra at et slikt system vil ta altfor store ressurser fra de ansatte som underviser. I dag fungerer det slik at du kan be om tilbakemelding etter eksamen og få det. Jeg er mer opptatt av at studentene får tilbakemeldinger underveis i kurset og dermed er best mulig forberedt til eksamen. Du kan tenke deg hvor mye tid det ville ta for en kursleder om man skal gi tilbakemeldinger til 50 studenter. Når noe prioriteres opp, må noe prioriteres ned.
– Har det vært for mye grunnforskning og for lite anvendt forskning ved UiO?
– Nå er det ikke alltid lett å se forskjellen. Vi er gode på langsiktig grunnleggende forskning, men statistikken viser også at dette fører til at vi ligger på topp når det gjelder patenter og innovasjon. Vårt selskap Invent2 som vi driver sammen med Oslo universitetssykehus, har skapt et rekordantall nye selskaper ut fra grunnforskning. Selskapet er nå er størst i Norden blant de selskapene som tar forskning til verdiskaping. Men i vår iver etter vekst og innovasjon må vi ikke neglisjere UiOs betydning for samfunnsutviklingen på en rekke andre områder. Det er bare å ta en titt på hva som lages av offentlige utredninger så ser man våre betydningsfulle bidrag innen politikkutforming på områder innen ikt, rettsvesen og økonomi. Men det aller viktigste «produktet» vårt er studentene vi utdanner og kvaliteten på disse. Statistikken viser at over 80 prosent kommer i arbeid tre måneder etter eksamen her.
- 50 år siden Concorde ble vist frem første gang: Mente flyet ville være foreldet før det ble tatt i bruk
Glad i musikk
Kontoret til Svein Stølen er i seg selv interessant. Her er ingen vanlig kontorpult, bare et møtebord med plass til seks - under et stort abstrakt maleri av norsk-finske Irma Salo Jæger. En god lenestol, en høyttaler.
I sitt manifest brukte Stølen metaforer til orkester og teater for å illustrere behovet for mer samspill ved universitetet.
– Er du musikkinteressert?
– Ja, og jeg liker mye forskjellig. Hjemme går det mye i klassisk og opera, gjerne russisk musikk fra 1850 til 1930. Her på kontoret sitter jeg mye i den gode lenestolen der på kveldene, og da hører jeg gjerne på noe funky fra Prince eller Frank Sinatra eller kanskje noe mer stillferdig fra Radka Toneff. Det kommer an på sinnsstemning og arbeidsoppgaver.
Men selvfølgelig har rektoren også en stor tavle på sitt kontor. Tre ganger under intervjuet spretter Stølen opp for å illustrere sin egen forskning og ikke minst UiOs utbyggingsplaner. Et historisk løft er allerede vedtatt med Norges største universitetsbygg over 67.000 kvadratmeter. Her skal alle former for livsvitenskap få utfolde seg når bygget står ferdig i 2024.
Life science-bygget er også et eksempel på at ting tar tid ved UiO. Stølen satt selv i en plankomite for nytt kjemibygg som 31-åring – altså for 26 år siden.
– Store samfunnsutfordringer krever kunnskap på tvers av en rekke fagdisipliner. UiO skal være et gravitasjonsfelt for ny kunnskap. Og ja, vi trenger mer plass, men vi ønsker at hele universitetsområdet blir mer integrert med byen. Derfor jobber vi nå med å utvikle våre tre campuser, her på Blindern, på Tøyen med Naturhistorisk museum og på Tullinløkka hvor det kommer et nytt bygg for juridisk fakultet. I tillegg ønsker vi at også Marienlyst blir integrert i universitetsområdet når NRK flytter ut.
Stølen kommer rett fra et møte med byråd for næring og eierskap i Oslo kommune, Geir Lippestad, hvor disse planene er blitt diskutert. Og 1. mars vil en plan for en integrasjon mellom byen og Oslos utdanningsinstitusjoner bli presentert.
– Skal vi realisere visjonen om kunnskapshovedstaden er det viktig at vi også bringer byens næringsliv mer inn i universitetsmiljøet. Når kjemi og farmasi flytter inn i Livsvitenskapsbygget, får vi frigjort 40.000 kvadratmeter. Her ønsker vi å se disse arealene i sammenheng med Marienlyst og få inn aktører som kopler forskning og næringsliv. Dette vil kunne bidra til at vi også får økonomiske bidrag gjennom samarbeid med private aktører, men enda viktigere at vår kunnskap tas i bruk og omsettes i verdiskaping - bredt definert - for samfunnet. Etter mitt syn bør det ikke være slik at staten skal finansiere alt ved et universitets virksomhet.
- Boschsjefen om dieseldebatt: - Dessverre ser det ikke ut til at fakta er viktig i debatten
Bedre ledelse
Forgjengeren, medisineren Ole Petter Ottersen som nå er rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm, gikk ikke fri for kritikk. Både internt og i utredningen fra Underdalsutvalget ble det snakket om en ”utydelig ledelse”. Stølen mener han skal unngå det gjennom sitt valg av prorektor, professor i fransk, Gro Bjørnerud Mo og viserektorene, professor i statsvitenskap, Åse Gornitzka og Per Morten Sandset som kommer fra stilling som direktør for forskning, innovasjon og utdanning ved Helse Sørøst.
– Vi må være tydelige og gode til å involvere andre ledere. Det handler mye om å være effektive internt, men det handler også om å sikte høyere på kvalitetsstigen. Vi sammenlikner oss ikke med andre universiteter i Norge, men med de beste i Europa. Disse blir stadig bedre og da må vi også forbedre oss.
Et hinder for økt kvalitet kan være stillingsstrukturen. UiO har forholdsvis mange eldre ansatte, mye midlertidighet og for lite fleksibilitet i dagens system. Stølen griper tusjpennen igjen for å illustrere at en Ph.D. ikke må ende i akademia.
– Vi må lede flere av dem ut av det jeg kaller «den akademiske fristelsen». Vi må bli flinkere på karriereveiledning og tydeligere gi råd og hjelp til de aller flinkeste - de som bør se mot professorater ved ledende internasjonale universiteter. I tillegg trenger vi en mer variert og tydelig stillingsstruktur som hjelper oss til å kunne redusere midlertidigheten. Det fortjener vår mange sterke talenter.
Trakassering
Svein Stølen har som rektor blitt konfrontert med krav om tiltak etter tilfeller av trakassering, både sexistisk og rasistisk ved UiO.
– Dette er blitt et viktig og omfattende problem som vi må forholde oss til. Vi er blitt varslet om flere tilfeller av sex-trakassering de siste ukene og derfor har jeg satt ned en arbeidsgruppe for å komme med forslag til holdningsskapende og konkrete tiltak. Jeg vil nå vurdere om alle ansatte med lederoppgaver bør gjennomgå et kurs for å forebygge trakassering. Sammen med de andre universitetene kan det bli aktuelt å iverksette en systematisk kartlegging, sier Stølen.
Selv har han som rektor bestemt seg for å lede koordineringsgruppa for likestilling ved UiO – visstnok den første rektoren som har gjort dette.
De ansatte ved UiO har store forventninger til Stølen som rektor. Som en professorkilde sier til Teknisk Ukeblad:
”Han er en av de aller flinkeste blant ledere ved universitetet. Han har et veldig raskt og friksjonsfritt hode, alltid godt forberedt og tvers gjennom hyggelig. Jeg har faktisk ikke hørt noen som har en særlig annen oppfatning av ham”.
Gode ord å ta med seg inn i rektorjobben der døgnet har hatt for få timer siden han begynte 1. august.
– Jeg kan nok ikke fortsette å jobbe så mye og i så høyt tempo som jeg har gjort hittil. Som rektor ved UiO har man også en politisk og seremoniell rolle på vegne av institusjonen.
Som eksempler nevner han foredrag og mottakelser i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen. Her møtte han en delegasjon fra Hiroshima og fikk god nytte av sine kunnskaper om språk og samfunn i Japan fra sine to år som postdoc-forsker i Tokyo.
– Jeg bestemte meg tidlig for å forske i utlandet og valgte Japan fremfor USA. For meg handlet dette om nysgjerrighet, Japan er en blandingskultur hvor man både er ekstremt moderne, men også opptatt av å ta vare på historien og kulturen. Det var to fine og interessante år og jeg oppfordrer alle studenter til å ta et opphold i utlandet. Det gir ny kunnskap, sier Svein Stølen.
- Nå er snittlønnen til en sivilingeniør 840.000: Sjekk om du tjener for lite
