I forrige uke ble det klart at Wintershall DEA får tillatelse til å bore etter olje i blokken som ligger like sør for Lofoten i Norskehavet, i letebrønnen Toutatis.
Området brønnen skal bores ligger ved inngangen til Vestfjorden med kort avstand til Træna og Røst. Det er et viktig gytefelt for fisk, spesielt for norsk arktisk torsk, det er viktig for flere sjøfuglarter og blokken overlapper med korallområdet Trænarevet.
Derfor har også Miljødirektoratet satt ekstra strenge krav til oljevernberedskapen, og har i flere tilfeller stilt krav om at oljeselskapet må skjerpe beredskapen.
Wintershall DEA sier til Teknisk Ukeblad at de kommer til å ha beredskapstiltak utover det vanlige, når de borer Toutatis.
– Vi er jo klar over hvor vi er, understreker kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik.
Har oljevernsystem på feltet
Det er store forventninger til brønnen, der analyseselskapet Wood Mackenzie anslår potensielt mellom 500 millioner og én milliard fat utvinnbare oljeekvivalenter. Samtidig er det flere som reagerer på at det er gitt tillatelse i et så såbart område.
Hjertvik understreker at mye av det viktigste beredskapsarbeidet handler om planlegging av operasjonen, og det som skjer ute på riggen, at mannskapet om bord vet hvor de er og er sikre på hva de skal gjøre.
– Det handler om å gjøre alt som står i vår makt for å hindre at det blir noe utslipp i det hele tatt. Risikoen for et utslipp er forsvinnende liten med det som utgangspunkt, sier han.
Dersom det skulle komme et utslipp under boringen av letebrønnen er drivtiden til land regnet å være seks dager. Wintershall DEA har hatt en bøye ute på stedet i ett år, for å måle havstrømmingene i området.
– Det har vi gjort for å være helt sikre på at vi har korrekte målinger, og ikke bare baserer oss på simuleringer, forklarer Hjertvik.
I utgangspunktet må et oljevernsystem være på plass innen et døgn, men oljeselskapet har valgt å ha et Nofo-system på plass på selve feltet når de borer i oljeførende lag. Dette skal være mobilisert innen to timer etter at et utslipp er oppdaget.
– Vi har sagt fra dag én at vi skal ha et lensesystem tilgjengelig på feltet når vi borer, understreker han.
.jpg)
System nummer to på plass innen åtte timer
I tillegg skal et system nummer to kunne være på plass innen åtte timer. Dette henter de fra Aasta Hansteen-plattformen, som ligger nord i Norskehavet.
For å oppdage eventuelle oljeutslipp skal de bruke visuelle observasjoner,
nedihullssensorer, oljedetekterende radar og IR-kamera.
Videre har Wintershall DEA hatt en mer omfattende kontakt med det regionale Interkommunalt utvalg for akutt forurensing (IUA) enn de vanligvis har, for å kartlegge hva slags systemer de har på plass og hvordan selskapet kan bidra til å gjøre dem best mulig.
I tillegg bruker de såkalt CAN-teknologi (Conductor Anchor Node) for å bore brønnen, i stedet for å bore et topphull. Dette gjøres minimere bruk av bentonitt og borevæsker og utslipp av kaks. Selskapet har også valgt et relativt slankt brønndesign for å minimere utslipp av borekaks på havbunnen, og det vil kun brukes vannbasert borevæske under operasjonen.
Riggen som skal bore Toutatis-brønnen, West Hercules, er i tillegg en tett rigg, hvor alt av regnvann samles og renses.
Standard brønn
Hjertvik påpeker også at det ikke er noe spesielt med brønnen som skal bores – annet enn området den ligger i. Det er ikke høyt trykk og det er et relativt grunt område.
– Skulle vi finne olje og få en utblåsning vil dermed ikke raten på utslippet være spesielt stor. Det er også sannsynlig at det er en lett oljetype, forklarer han.
Brønnen i seg selv er en ganske standard brønn, som det er boret mange tusen av på norsk sokkel.
– Og av alle de brønnene har vi ikke hatt et eneste utslipp som har nådd land. Vi har en oppegående oljeindustri, med høy oppmerksomhet på å unngå utslipp, og som gjør det den kan for å unngå at noe slikt skal skje. Ingen er interessert i en utblåsning eller et utslipp, og historien viser at det heller ikke skjer ofte, poengterer kommunikasjonssjefen.
– Vi vet som sagt hvor vi skal bore, og vi har hatt et ekstra gir på alle deler av planleggingen av denne operasjonen.
Strengere krav
Men det er også slik at Miljødirektoratet har stilt noen ekstra krav til oljeselskapet, for at de skal få tillatelse til å bore Toutatis.
– Miljødirektoratet har vurdert operatørens forslag til beredskap, inkludert systemer for
deteksjon og kartlegging, og har valgt å stille krav utover operatørens foreslåtte løsning, skriver direktoratet i sitt vedtak.
Det begrunnes med at det er miljørisiko forbundet med den planlagte aktiviteten, og at det er viktig med tilstrekkelig beredskap for rask bekjempelse på åpent hav og i kystsonen.
Ett av de ekstra kravene som stilles er at akutt forurensning skal oppdages innen 1 time.
– Tidlig deteksjon er viktig for å kunne iverksette nødvendige tiltak tidlig. For å redusere eksponering for sjøfugl på åpent hav og for å redusere mulig oljedrift inn mot Lofoten og Vesterålen er det viktig med rask respons for beredskapen på åpent hav, skriver Miljødirektoratet.
I tillegg mener direktoratet at det er behov for ikke bare ett, men to kystsystemer, fordi det er mange øyer i områder og mulighet for at oljeflak vil kunne splittes opp i mindre flak.
– For det nærmeste eksempelområdet, Røst, vurderer vi at det er større utfordringer med å bekjempe drivende oljeflak enn det operatøren har lagt til grunn (..). Det gjør at vi setter som krav at det må mobiliseres minst to kystsystemer til området innen korteste drivtid til kysten.
Minst to oljevernsystemer
Blant kravene er også at det skal mobiliseres minst to oljevernsystemer mot akutt forurensing mot åpent hav. Det første senest innen to timer, og minst ett av systemene skal ha kapasitet for både mekanisk og kjemisk bekjempelse.
Operatørens beredskapsplan mot akutt forurensning skal også omfatte tiltak for bruk av
dispergeringsmidler, som er midler som bryter opp oljen til mindre partikler eller dråper, og vil føre til at oljen fjernes fra havoverflaten.
Av vedtaket kommer det i tillegg frem at de har en begrenset periode til å bore brønnen. Mellom 1. september 2019 og 1. mars 2020. På grunn av gyteperioder for fisk og hekkeperioder for fugl får de ikke bore etter 1. mars.
Oljeselskapet får heller ikke lov til å slippe ut verken svarte eller røde kjemikalier, de to kategoriene med de giftigste og mest skadelig stoffene. Selskapet har heller ikke søkt om å få slippe ut disse, men skal bruke dem i lukkede systemer.
– Tiltak i verdensklasse
Wintershall DEA har ingen problemer med å etterkomme de ekstra kravene fra Miljødirektoratet.
– At Miljødirektoratet har stilt noen ekstra krav er helt ok. Det følger vi opp. Vi setter også pris på at de ser hvor vi kan forbedre oss, sier Hjertvik.
Han understreker at det er et gode for industrien å ha myndigheter som setter strenge krav, både gjennom Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet.
– I tillegg har vi partnere på feltet som er med og dobbeltsjekker alt vi gjør, sier kommunikasjonssjefen.
Wintershall DEA for også skryt for arbeidet de har gjort i forkant av leteboringen. Kjell Giæver, administrerende direktør i Petro Arctic, mener at Wintershall Dea fortjener honnør for deres informasjonsarbeid og planlagte gjennomføring av Toutatis-brønnen.
– Lokale myndigheter og andre interessenter i hele området har fått god informasjon, og de forebyggende og operasjonelle tiltakene som er iverksatt for å hindre eventuelle klima- og miljøpåvirkninger er i verdensklasse, sier han.
