Marius Watz har konstruert trofeet ved hjelp av programmering i 3D.
Fysisk datakunst
Marius Watz er en internasjonalt kjent og anerkjent datakunstner. Han har tidligere jobbet med 3D-grafikk på skjerm og som projeksjoner.
Da Teknisk Ukeblad tok kontakt med Watz og forespurte om han kunne lage fysiske objekter av sin datakunst, tente han umiddelbart på ideen. Noe slikt hadde han aldri gjort tidligere.
Trofeet er blitt til gjennom programmering, men det er i stor grad tilfeldighetene som har bestemt utformingen.
Skrives ut i 3D
Watz lager et program som utvikler former ut i fra prinsipper om tilfeldighet, eller det som kalles et generativt system. Det går ut på å finne former som har interessante kvaliteter.
For Marius Watz besto oppgaven i å finne former som passet med oppgaven: Et trofé for ingeniørbragder.
Med utgangspunkt i designet til Watz, har 1. amanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, sivilingeniør Steinar Killi, programmert en 3D-printer til å ”skrive ut” figuren ved hjelp av en Rapid Typing-maskin ved RP-laben på skolen.
Herdes i 1070 grader
Slik ”printes” trofeet: En masse av stålpulver og vokspartikler varmes opp av en datastyrt laser som tegner frem 3D-formen. Vokspartiklene brukes som bindingsmateriale før herdingen. I 24 timer herdes trofeet i opptil 1070 graders varme.
Sammen med bronse blir stålpulveret til en knallhard legering. Bronsen filtreres inn i materialet på grunn av den ekstreme varmen, og tar plassen til vokspartiklene som fordamper.
Trofeet monteres på en stålplate og vinnerens navn samt årstall graveres.
Watz har brukt 3D-tegningene som utgangspunkt for å lage diplomet, slik at det blir en helhet.
