HR-rådgiver Claus Hellmann sier at det finnes flere måter å se hvorvidt man står i fare for å bli sparket.
– Når sjefen fjerner dine arbeidsoppgaver og ansvar uten å forklare hvorfor. Man får plutselig færre oppgaver, som ofte er kjedelige og ensformige. I det verste tilfelle blir det også ansatt en ny medarbeider som tar over dine gamle oppgaver, sier Hellmann til jobfinder.dk.
Et annet tegn på at man er i ferd med å miste jobben er at man blir fysisk flyttet fra kolleger, ikke blir invitert til møter og opplever at informasjonsstrømmen går forbi deg.
– Du mottar ikke informasjon om hva som skal skje fremover. Da er det lett å virke dum og uvitende og det blir lett å gjøre feil, sier Hellmann.
Les også: Slik gjør du deg attraktiv på LinkedIn
Får verken ris eller ros
Det tredje tegnet er at hvis du gjør en stor feil, men det blir ikke tatt opp til diskusjon.
– Du vet det selv, sjefen din og kollegaene dine vet det. Men ingen sier noe. I stedet går du alene og pleier dine sår etter katastrofen, sier Hellmann.
Hvis den årlige medarbeidersamtalen verken inneholder ros eller ris, er det også grunn til å begynne å lure om man kan blir sagt opp. Det samme gjelder hvis du har mindre personlig kontakt med sjefen og kolleger.
Les også: Hun sparket 70 for å redde 400
Hva kan gjøres?
Hellmann sier at hvis man kommer i slik situasjon finnes det to personer som kan gjøre noe med det. Det er lederen og medarbeideren.
– Lederen må bli bedre på å rekruttere og velge ut personer med rett kompetanse. Lederen må også være klar over sine forventninger, følge opp de ansattes prestasjoner og gi tilbakemeldinger. Hvis målene ikke oppnås kan lederen også tilby utdanning, sier Hellmann til Teknisk ukeblad.
Medarbeideren på sin side kan velge å gå til lederen og forklare om sine mistanker.
– Eller man kan velge å bli klar over sine mål og selv sørge for å forbedre sin kompetanse. Hvis det er snakk om direkte ledermobbing kan medarbeideren velge å kontakte samarbeidsutvalg eller lignende instans i virksomheten.
Et annet alternativ ifølge Hellmann er å forlate jobben og søke ny jobb enten i samme eller en annen virksomhet.
Les også: Dette sjekker arbeidsgiveren før du får jobben
Ble sagt opp per sms
Erlend Aarsand, sjef for juridisk seksjon hos Nito, sier at arbeidsgiveren ikke bare kan si opp en ansatt.
– Man har rett på en skriftlig oppsigelse som enten skal sendes rekommandert eller overleves personlig. Vi har nettopp hatt en sak hvor en ansatt ble sagt opp per sms, og det går ikke. Vi har også hatt saker hvor oppsigelsesbrevet ble lagt igjen i posthyllen på arbeidsplassen, det er heller ikke lov, sier Aarsand.
Aarsand påpeker at den skriftlige oppsigelsen skal inneholde lovpålagte opplysninger som for eksempel retten til å kreve forhandlinger, søksmålsfrister og opplysninger om retten til å stå i stillingen.
Ikke krav på advarsel
Ifølge Aarsand er det ikke et formelt krav til skriftlige advarsler i forkant av en oppsigelse.
– Det er en utbredt misoppfatning at det foreligger et slikt krav. En oppsigelse må imidlertid tilfredsstille ganske strenge krav til saklighet for å være gyldig. Avhengig av omstendighetene skal det mye til for at en oppsigelse skal være saklig.
Men før arbeidsgiveren bestemmer seg skal man kalle inn arbeidstakeren til et møte der begge parter får anledning til å diskutere saken.
– Man skal gjennomføre et lovpålagt møte med arbeidsgiveren før avgjørelsen om oppsigelse blir tatt.
Ifølge advokat Aarsand er det uheldig hvis arbeidstakeren for aller første gang hører om dårlige arbeidsprestasjoner i et slikt lovpålagt møte.
– Det bør være en dialog mellom partene under arbeidsforholdet, hvor den ansatte får en mulighet til å korrigere opptreden.
Les også: Ikke skriv under denne kontrakten
Går dårligere med de som blir nedbemannet
Kjetil Telle ved forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå har sammen med flere forskere undersøkt virkninger av nedbemanning på medarbeidere og familien.
Telle sier at de tok utgangspunkt i to type arbeidsplasser: De som har blitt nedlagt og de som ikke har blitt det. Arbeidsplasser som har blitt lagt ned var avdelinger hvor over 90 prosent av de ansatte mistet jobben.
– Nedbemanning kan ha noe negativ effekt i etterkant på barns skoleprestasjoner, skilsmisser og helse.
Ifølge SSBs forskning hadde personer som i 1995 jobbet i en bedrift som ble lagt ned mellom 1995-2000 24 prosent høyere sannsynlighet for å komme på uføretrygd innen 2001 enn arbeidere i bedrifter som ikke nedbemannet. Tidligere sykemeldte, lavtlønnede, eldre og lavt utdannede rammes hardest.
– Det er også større sannsynlighet for å begå lovbrudd hvis man har blitt nedbemannet, sier Telle.
Les også:
Industriingeniørene tjente mest
