Den største risikoen for det europeiske kraftmarkedet er at rammevilkårene stadig endres av politikerne.
Muligheter
Det konkluderer Det Norske Veritas (DNV), som har analysert hvilke risikoer det europeiske kraftmarkedet står overfor i forbindelse med klimaendringene.
Kraftselskapene ser store muligheter i økende etterspørsel etter elektrisitet.
Men bransjen har en utfordring med å levere denne elektrisiteten og samtidig redusere CO2-utslippene sine.
– Mye usikkerhet
– De ser økt behov for elektrisitet som en stor mulighet til å løse dette og har et sterkt ønske om vekst, men syns det er vanskelig å ta avgjørelser med dagens usikkerhet, sier Elisabeth Tørstad, direktør for fornybar energi i DNV, til Teknisk Ukeblad.
13 europeiske kraftselskaper har svart på DNVs spørsmål i en intervjurunde som danner grunnlaget for rapporten ”DNV Cleaner Energy Survey”.
Noen selskaper har mye av omstridte kraftformer som kull og kjernekraft, andre har mye ren vannkraft eller annen fornybar energi.
Rammevilkår endres
Selskapene frykter at politikerne ikke evner å gi industrien langsiktige rammevilkår, slik at investeringene i fornybar og renere energi kan øke.
– I hvert eneste statsbudsjett og reviderte budsjett kommer det nye incentiver og nye formuleringer i rammevilkårene. København-avtalen er en stor milepæl, men man regner ikke med at det blir stabile rammevilkår etter det heller. Man vil fortsatt måtte leve med stor usikkerhet, sier Tørstad.
Store prisvariasjoner
Det er stor risiko for at etterspørselen blir større enn produksjonen, frykter bransjen selv ifølge DNV-rapporten.
Uten stabile rammevilkår for ny fornybar energi kan det bli ubalanse og store prisvariasjoner i det europeiske kraftmarkedet.
Fossilt brensel utgjør en stor del av energiproduksjonen i Europa, og det tar tid å endre dette, mener selskapene.
Redde for media
Kraftbransjen frykter også for omdømmet sitt. Selskapene har et sterkt ønske om å bli sett på som en bidragsyter til å løse klimautfordringene, ikke som en bremsekloss.
De frykter for å havne i medias og miljøvernorganisasjonenes søkelys på grunn av CO2-utslipp eller etiske problemstillinger, og tror denne risikoen blir enda større om fem år.
– Media oppleves også som en risiko. Selskapene vet at energisektoren er et stort bidrag til CO2-utslipp. Man prøver å være en del av løsningen, men skal også drive virksomheten videre. Det er ofte vanskelig å kommunisere kompliserte avgjørelser til media, sier Tørstad.
