Den europeiske ingeniørorganisasjonen Feani, på engelsk oversatt til European Federation of National Engineering Associations, har utviklet et sertifikat som dokumenterer kompetansen til ingeniører og teknologer i hele Europa.
Feani ledes av belgieren Dirk G. Bochar (51), og er paraplyorganisasjon i 32 medlemsland som samlet har nærmere fire millioner ingeniører over hele Europa.
Den norske medlemsmassen er representert ved at Nito og Tekna samlet representerer Norge.
– «Engineering card» ble unnfanget av den tyske ingeniørorganisasjonen i perioden 2005 til 2010. Bakgrunnen var Tysklands behov for teknologer og ingeniører. De ønsket et kort som gjør det lettere å flytte seg mellom land i Europa. Tyskland manglet 60.000 teknologer, og hadde behov for å bidra til at det ble enklere for ingeniører å krysse landegrenser, sier Bochar.
Les også: – Ingeniører leverer fem på, HR og kommunikasjon leverer fem over
Tre kriterier
Sertifiseringen blir gjort på tre hovedområder. For det første blir kandidatens utdannelse verifisert. Dernest kartlegges kortholderens yrkesmessige bakgrunn og historie. Den tredje parameteren er å beskrive eventuelle studier, etterutdanning eller faglige oppgraderinger. Kortet utstedes for både bachelor- og masternivå.
Til tross for at flere europeiske land har behov for ingeniører, er det bare et fåtall av Feanis medlemsland som har omfavnet initiativet.
– Hittil har kun 11 av Feanis 32 medlemsland omfavnet ingeniørkortet. Deriblant Tyskland, Portugal, Holland, Luxemburg og Irland. De nordiske landene er ennå ikke med, forteller Bochar, som gir uttrykk for at han kunne ønske seg et sterkere engasjement og en raskere omfavnelse av satsingen. Kortet er så langt kun utstedt i ca. 300 eksemplarer, og det koster mellom 40 og 120 euro, avhengig av medlemsland.
Les også: Vil du bli Arktis-ingeniør, polymerteknolog eller master i karriereveiledning?
Ikke for Norge
Ingeniørkortet har ikke vært etterspurt av norske ingeniører.
– Det henger nok sammen med at arbeidsgivere ikke har etterspurt det. Dermed er det få arbeidstakere som ser grunn til å anskaffe kortet. Ingeniørorganisasjonene i Norden har derfor ikke prioritert kortet, forklarer president Trond Markussen i Nito, som også er styremedlem i Feani.
Til tross for at spredningen av ingeniørkortet ikke har hatt den fart som Bochar ønsker, har han nok å styre med fra sitt relativt beskjedne kontor, med totalt to og et halvt årsverk.
– Feani har uansett fokus på tre hovedområder. Vi skal markedsføre og forsvare ingeniørene som yrkesgruppe. Vi skal bidra til å gjøre kompetansen og yrket mobilt, slik at ingeniører kan flytte fra land til land – dit hvor kompetansen trengs. Sist, men ikke minst, er det en kontinuerlig jobb forbundet med å spre budskapet og kjennskapen til Feani, forklarer han.
Les også: SAS lanserer oljerute mellom Stavanger og Houston
Høres i Brussel
Og nettopp kjennskapen til Feani kan være nyttig for medlemslandenes organisasjoner.
Både byråkrater og beslutningstakere i den europeiske hovedstaden er opptatt av at det er nettopp ingeniører og teknologer som skal løse mange av fremtidens store oppgaver.
– Teknologer og ingeniører har en høy standing blant beslutningstakere her i Brussel. Det er også høye forventninger til hva ingeniørene som yrkesgruppe skal bidra med fremover, forklarer Bochar, som ikke legger skjul på at beslutningsprosessene likevel kan trekke i langdrag i de sentrale europeiske beslutningsorganene.
Les også:
Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører
Her har de ikke fått én eneste kvalifisert søker på over et år
