Zivid, som ble etablert som selskap i 2015 av to gründere, er et godt eksempel på at årelang forskning kan føre til nye ideer og ny industriell virksomhet.
Forskningen på tredimensjonalt syn for bruk i roboter begynte på Sintef i Oslo tidlig på 2000-tallet, etter at de to NTNU-studentene Henrik Schumann-Olsen og Øystein Skotheim fikk seg jobb der i 2001. Øystein hadde spesialisert seg på fysikk og matematikk og begynte å jobbe med 3D teknologien strukturert lys. Henrik studerte robotikk og kybernetikk, og deltok sammen med flere andre med sin egenutviklede robot i robotkonkurransen Eurobot. Henrik jobbet med robot-synet og -hjernen. Det gav mersmak og etter studiene lette han etter det ideelle arbeidstedet, som han fant på Sintef.
– Vi jobbet med dette i mange år og ble temmelig gode på robotsyn etter hvert. Det vi skjønte var at hastigheten på eksisterende teknologi ikke var rask nok, og kvaliteten var for dårlig. I tillegg var databehandlingen og analysen for dårlig i de kamerasystemene som eksisterte. Vi ønsket oss et 3D-kamera som ikke fantes, og da måtte vi jo lage det selv, sier Henrik Schumann-Olsen.
- Podcast: Zivid lager øyne til robotene
Ideen klar
I 2011 hadde de jobbet fram ideen til hvordan et slikt kamera skulle se ut. Det skulle kunne se ved hjelp av en bildesensor hvor synsfeltet ble belyst av en projektor med såkalt tidskodet strukturert lys. Det er mønstre som skifter i stor hastighet, og gjør at kameraet kan regne ut avstanden til alle pikslene i synsfeltet med en nøyaktighet på 0,1 mm. I motsetning til de kameraene som ble brukt i industrien hadde dette kameraet også fargesyn.
– I de neste tre årene jobbet vi med et såkalt strategisk prosjekt, og i 2014 hadde vi en prototype som vi tok med på verdens største messe for maskinsyn. Vi var ikke forberedt på den ekstreme interessen. I motsetning til andre hadde vi derfor ikke forberedt en spesifikk demo. I stedet lot vi alle gjøre sine egne tester med egne objekter under kameraet. Men det gjorde folk bare enda mer imponert. Vi hadde 3D i sanntid og i farge med veldig høy oppløsning og nøyaktighet. Ingen hadde sett noe slikt før. Da skjønte vi at det bare var å komme seg hjem og starte forretning, forteller han.
- Raskt og høyoppløst: Dette 3D-kameraet kan automatisere prosesser som tidligere har vært umulige
Fikk støtte
Henrik og Thomas utarbeidet raskt planer for å starte opp en bedrift, og la planene fram for ledelsen i Sintef. De ble med som eiere, og Schumann-Olsen og Skotheim fikk med seg alle resultater og kunnskap Sintef hadde på området. I tillegg fikk de penger fra Forskningsrådets Forny-program. Dermed var de i gang.
Det de nå trengte var kompetansen de selv manglet, og den fant de i Fredrikstad hos Nxtech og Eker Design fra det tidligere prosjektormiljøet rundt Ask/Proxima. Her fant de senere også sin nye utviklingssjef, Arild Ulfeng, med den perfekte bakgrunnen fra både prosjektør- og kameraproduksjon hos henholdsvis Ask og Tandberg/Cisco.
– Jeg hadde begynt å savne gründervirksomheten jeg hadde vært med på tidligere, og det å bygge produkter i et nytt selskap passet meg veldig bra, sier Ulfeng.
Etter en runde med innhenting av kapital etablerte Zivid, som de døpte bedriften, seg i Forskningsparkens StartupLab i Oslo. I dag er de tre blitt til 28 ansatte. De har flyttet til Nydalen, og har lokaler i den første industribygningen der oppe, fra 1845. To tredeler av de ansatte er ingeniører. De har også rekruttert Thomas Embla Bonnerud fra Nordic Semiconductor som ny administrerende direktør.
Selger til systemintegratorer
Kameraer som det Zivid har utviklet, er ikke noe man kjøper i butikk. I hvert fall ikke på mange år ennå. Kundene er systemintegratorer som jobber for å sette sammen utstyr og programvare på oppdrag av selskaper i produksjonsindustrien.
Den første pilotinstallasjonen som ble satt i gang av en slik systemintegrator i Nederland, står nå montert på en robot som har fått syn. Roboten håndterer utsending av HP-produkter ved en av DHLs avdelinger. Den kan raskt plukke produkter til de ulike ordrene fra paller som står rundt den.
– Et menneske plukker i gjennomsnitt rundt 600 pakker i timen på denne måten. Andre roboter med syn greide ikke hundre en gang, men med Zivids kameraøye klarer denne roboten rundt 1000 pakker i timen. Nå holder det at roboten vet sånn cirka hvor pakkene er. Den posisjonerer griperen ved hjelp av synet. Og den jobber gjerne tre skift uten pause, sier Embla Bonnerud.
Muliggjørende teknologi
– Selv om dette har vakt oppsikt så tar det tid før markedet åpner seg. Dette er noe helt nytt, og systemintegratorene må lære å bruke teknologien. Derfor vil det ta tid før dette virkelig tar av, men da kan det blir stort, sier Ulfeng.
Han peker på at dette er det vi kaller en muliggjørende teknologi som vil endre måten vi bruker roboter på. Det er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter, og de er det mange av. Zivid tror dette kommer til å ha veldig stor betydning for hele robotmarkedet, Det er et marked som vokser raskt, både i antall roboter og hvordan de brukes sammen med mennesker.
Logistikk
Fremveksten av netthandel gjør at plukking av varer er blitt en flaskehals. Roboter med syn kan gjøre den jobben, og det må til for å senke kostnadene.
– Dette kommer til å bli en aldri så liten industriell revolusjon, spesielt når vi også ser på hvordan dette også kan hente inn 3D-data for bruk sammen med kunstig intelligens. Vi har et produkt som er perfekt plassert i denne utviklingen. Utfordringen nå er å få fart på produksjonen og skalere opp salget. Neste år skal vi selge hundretalls kameraer til en markedspris på 15.000 euro. De aller fleste skal ut i prosjekter, og hvert av prosjektene kan gi skikkelig fart på salget. Dette er litt som halvlederbransjen jeg har erfaring fra. Først selger du inn i utviklingsprosjekter og så kommer salget etter et år eller litt mer. Dette er ketsjupeffekten, men vi venter ikke at dette tar av for alvor før i 2020/2021, sier Embla Bonnerud.
Utvikler videre
– Det utviklingsteamet vi har bygget opp fungerer veldig bra. Nå skal vi forbedre synet videre, optimalisere ytelsen og redusere produksjonskostnaden. Dessuten skal vi forenkle bruken og bygge programvareverktøy rundt produktene. Vi ser på utvikling av nye modeller som er både raskere, mindre, lettere og billigere. Vi skal beholde den ledelsen vi har, sier Ulfeng.
– Det handler også om å utvide nedslagsfeltet til teknologien vår. Den kan brukes på en lang rekke områder, men vi må utdanne markedet, sier Schumann-Olsen, som bekler stillingen som både teknologi og markedssjef.
