Det globale frøhvelvet på Svalbard er nå klimasikret og stengt for besøk. Samtidig får dokumentlageret i samme område stadig flere deponeringer, men heller ikke dette er åpent for publikum. Nå jobber Arctic Memory med et spektakulært besøkssenter som kan bli et nytt signalbygg på Svalbard.
Allerede om tre år kan det nye og særegne tårnet ruve i naturen utenfor Longyearbyen på Svalbard. Et såkalt mulighetsstudie har endt opp i et konkret forslag til besøkssenter for både frølageret og datalageret. Det Snøhetta-tegnede signalbygget er en svært synlig del av prosjektet, mens Hæhre har vurdert de rent byggetekniske utfordringene. Applied Autonomy gjennomførte i mars en egen test av selvkjørende busser til anlegget.
Nå er neste steg å søke støtte i lokalbefolkningen og myndighetene på Svalbard, og ikke minst sikre finansiering av prosjektet.
Oppgradert
Statsbygg fullførte nylig oppgraderingen og klimasikringen av frøhvelvet på Svalbard, etter at permafrosten begynte å smelte i tunnelen utenfor hvelvet. Nå er varmeutviklende funksjoner flyttet ut av selve hvelvet til et eget servicebygg, og det er satt svært strenge restriksjoner for menneskelig aktivitet inne i hvelvet.
Frøhvelvet er tidligere kåret til verdens sjette beste oppfinnelse av Time Magazine, og nylig til et av verdens 50 mest innflytelsesrike prosjekter av The Project Management Institute.
Første «helnorske» satellitter på vei
Samtidig som frøhvelvet skal være en backup for alle verdens viktige vekster, har selskapet Piql etablert et digitalt dokumentarkiv. World Digital Archive skal bevare noen av de viktigste dataene fra menneskeheten. Arkiveringen skjer i nedlagte Gruve 3, som i likhet med frøhvelvet ligger like i nærheten av Svalbard Lufthavn Longyearbyen. De første digitale deponeringene ble foretatt for to år siden, mens et nytt samarbeid og deponeringer fra GitHub ble foretatt så seint som for tre uker siden.
Neste uke skal Unicef deponere selveste barnekonvensjonen i DNA, med en metode som skal være spesielt egnet for langvarig lagring. Deponeringen skjer i en egen seremoni kommende onsdag.
Nasjonalmuseet har på sin side lagt inn en svært detaljert digital kopi av Munchs berømte maleri Skrik. Deres ønske om å kunne vise fram dette for publikum var med på å danne grunnlaget for ideen om besøkssenteret, som nå altså er konkretisert gjennom mulighetsstudiet.
Største turistattraksjon
Frølageret er kanskje Svalbards største turistattraksjon, samtidig som det altså ikke er mulig for turister å komme inn til selve lageret. Det nye selskapet Arctic Memory ønsker å ivareta publikums behov for opplevelser knyttet til både frølageret og dokumentarkivet. Piql ønsker også et eget produksjonsanlegg på Svalbard, for å overføre data til langtidsbestandig film.
Sammen med arkitektbyrået Snøhetta har Arctic Memory nå utviklet konseptet «The Arc» - et nytt opplevelsessenter og signalbygg. Navnet henspeiler både på «arkiv» og «arktis», og kanskje også en ark av Noah-typen.
Konseptet ble nylig presentert på et folkemøte i Longyearbyen, og skal snart inn til politisk behandling i lokalstyret. Det er helt avgjørende for Arctic Memory at forslaget får lokal støtte for at det skal realiseres. Kostnadene for hele prosjektet er beregnet til 200 millioner kroner.
– Lokalbefolkningen må ville dette, om vi skal realisere det. Derfor har det vært så viktig for oss å inkludere befolkningen i Longyearbyen i alle faser av prosjektet, sier Rune Bjerkestrand i Arctic Memory til Teknisk Ukeblad.
Digitale opplevelser
The Arc legger opp til å bruke avanserte digitale virkemidler i formidlingen, som 360-kino og VR-opplevelser. Det skal ikke være noen fysiske museumsobjekter utstilt. Eon Reality på Hamar har laget en foreløpig demonstrasjon av mulighetene, men også her er det snakk om å utvikle konseptet betydelig før lansering. Her er det også sannsynlig at teknologien utvikler seg raskt de neste årene.
I The Ark-konseptet er byggmassen basert på to bygninger - administrasjonsbygget og utstillingsbygget. Administrasjonsbygget består av Piqls produksjonsanlegg, billetter, garderobe, kafé og lignende funksjoner. Derfra skal mindre grupper på rundt 20 personer kunne gå inn i den ikoniske tårnbygningen.
Designet er inspirert av Svalbards natur, der de geologiske lagene er svært tydelige. Mens administrasjonsbygget er et relativt tradisjonelt trebygg bygget på påler, vil utstillingsbygget gi en helt annen opplevelse. Her vil det være kaldt som i et kjøleskap, svært høyt under taket og mye betong og digitale flater. Også dette bygget vil være pålet fast i grunnen på grunn av permafrosten, men dette vil skjules av løsmasse.
Midt inne i tårnet er det tegnet inn et varmt seremonirom, med plass til opptil 100 mennesker. Dette kan også brukes til andre formål, som mindre konserter og arrangementer.
Selvkjørende busser
Arctic Memory ønsker at publikum etter hvert vil kunne sitte på med selvkjørende busser til og fra Longyearbyen. Et konsept for dette er allerede testet i Longyearbyen, dere både fordeler og svakheter med konseptet ble avdekket. For eksempel er den siste bakken for bratt, mens veiene ikke har fast dekke. Dette er utfordringer Arctic Memory håper er løst om ikke så mange år, når teknologien utvikler seg.
Hvis alt går som Arctic Memory håper på, med tilstrekkelig lokal og økonomisk støtte, vil publikum kunne oppleve senteret allerede mot slutten av 2022.
Se norgeshistoriens mest omfattende skredsikring
