- Min tålmodighet er slutt. Jeg gir klar beskjed til statsministeren og arbeidsministeren: Dere må hive dere rundt og ordne dette, sier nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Karin Andersen (SV).
Andersen er opprørt over avslaget fra arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) om å støtte utviklingskostnader på 13 miillioner kroner for å få talegjenning på norsk.
Regjeringspartneren SV krever nå at Arbeiderpartiet ordner opp.
Inn i IA-avtalen
- Dette hjelpemiddelet vil kunne fungere bedre enn noen andre virkemidler vi snakker om hva angår inkludering i arbeidslivet. Dersom vi har laget et system som hindrer oss i å få på plass slike hjelpemidler, så må vi endre systemet, sier Andersen, og følger opp:
- Til våren skal regjeringen reforhandle IA-avtalen. Dette bør alle parter i arbeidslivet være interessert i, denne teknologien er vinn-vinn for alle. Her må dette temaet på bordet, krever Andersen.
Les også: Høyre, Frp og Krf: Betal for taleteknologi
- Ikke økt deltagelse
Når regjeringen, LO og NHO setter seg til forhandlingsbordet til våren, er det tredje gang intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) blir reforhandlet.
- Vi har fått ned sykefraværet mye, men målet for økt inkludering i arbeidslivet står stille. Det er åpenbart flere som kan delta i arbeidslivet med denne teknologien, sier Andersen.
Det er det amerikanske teknologiselskapet Nuance som har sagt seg villig til å gjøre en skandinavisk oversettelse av talegjenkjenningsprogrammet Dragon naturally speaking (DNS), mot at staten tar en del av utviklingskostnadene. Utgiften er beregnet til 13 millioner kroner.
Får Nuance pengene, vil de bruke arven etter den storstilte språksatsningen på Voss, Norsk språkteknologi, der tusenvis av timer med norsk, svensk og dansk tale på ulike dialekter, ble spillt inn.
Språkmaterialet er imidlertid ikke komplett, og Nuance ser ikke det framtidige inntjeningspotensialet som så stort at de vil ta hele utviklingskostnaden alene. Årsaken er at de skandinaviske språkene er små i verdenssammenheng.
Les også: Dette endrer hele IT-landskapet
Lese- og skrivevansker
Nestlederen i Arbeids- og sosialkomiteen har fulgt saken over lengre tid. Hun legger vekt på at talegjenkjenning kan hjelpe mange ulike svake grupper i samfunnet, i tillegg til at teknologien kan være nyttig i seg selv for mange.
- Denne teknologien vil gjøre mye for de med lese- og skrivevansker, og gjøre mye med drop out-statistikken i videregående. Om du ikke er teoretisk interessert, og i tillegg sliter med å lese og skrive, er det lett å gi opp, sier Andersen.
Egen erfaring
Andersen har selv lese- og skrivevansker, og mener hun selv kunne hatt nytte av et talegjenkjenningsprogram som DNS.
- Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde hatt nytte av dette selv, siden jeg har lese- og skrivevansker. Det hadde vært en fantastisk mulighet for meg å slippe å slite meg ut. Det er så mange som i løpet av livet er sykemeldt for nakke- og skulderplager, eller vansker med øynene. Det er en knallbra investering, som vil gjøre livet mye lettere for mange, sier Andersen.
Også KrF-leder Knut Arild Hareide og Høyre-leder Erna Solberg har vært åpne på at de har lese- og skrivevansker.
Teknisk Ukeblad har over flere dager bedt om et intervju med arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Hun har ikke svart.
Les også:
