– De fleste foretrekker å ha det på ryggen. Jeg har selv prøvd og det gjør veldig lite av seg, sier gründer og forretningsutvikler Gøran van den Burgt.
I 2017 var han ferdig med entreprenørskolen på NTNU i Trondheim. I dag er han og 14 andre ansatte i ferd med å gjøre suksess i selskapet Mode Sensors.
Alt handler om et lite plaster, et plaster som kort fortalt skal gjøre det mulig å sjekke væskebalansen hos pasienter som trenger ekstra oppfølging med tanke på dehydrering. I dag sjekkes dette på sykehus med stasjonære apparater.
Med Mode Sensors teknologi kan pasientene sjekkes hjemme. Alt av informasjon sendes direkte til sykepleier eller annet helsepersonell.
På denne måten sparer en tid samtidig som målingene blir mer nøyaktige.
Kunstig «nese» snuser seg fram til skadet frukt og bedervet kjøtt
Får oversikt
Van den Burgt beskriver teknologien som en sensorplattform som bidrar til å forebygge sykdom. Den er enkel i bruk, og gjennom blåtannteknologi kan en enkelt koble til mobiltelefon og andre enheter.
Han sier at dagens målinger av væskebalanse i stor grad er vilkårlige. De foregår som oftest ved at helsepersonell spør hvor mye pasienten har inntatt av væske gjennom dagen.
Selv ikke en frisk person vil sannsynligvis klare å huske væskeinntaket sitt i løpet av en dag.
Gøran van den Burgt, gründer, Mode Sensors
– De fleste vil sannsynligvis ikke huske alt de har drukket, og hvor mye de har drukket, i løpet av en dag. Selv ikke en frisk person vil sannsynligvis klare å huske væskeinntaket sitt i løpet av en dag, sier han.
Per i dag har de ifølge van den Burgt bevist at teknologien fungerer, samt at hydreringsendringer og måleresultater i to pilotstudier samsvarer.
Stor interesse
Plasteret er av engangstypen og kan brukes i sju dager. Selve sensoren veier bare litt over 40 gram, og bruker bioimpedans for å måle kroppsfettet. På grunnlag av disse målingene kan en finne ut hvorvidt en pasient er dehydrert eller ikke.
Flere kommuner har ytret stor interesse for prosjektet. I Norge er det kunder i Trondheim, Oslo og Åfjord. I Danmark har kommunene Time og Esbjerg vært med på utviklingen.
For tiden jobber Mode Sensors med ny bruksområder. Det kan blant annet være hjerte- og lungeovervåking og søvnapné. I likhet med væskebalanse er dette også ting som bare kan sjekkes hos spesialisthelsetjenesten.
Håpet er at plasteret kan føre til at flere av disse undersøkelsene gjøres i brukerens eget hjem.
Norsk gründerselskap: – Må ut til større markeder
Ser store fordeler
På sykehuset i Levanger skal plasteret testes i løpet av de neste månedene. Dette skjer på dialyseavdelingen. Avdelingsleder på dialyseavdelingen, Mathias Fossland, sier at dialysepasientene vil være en god kontrollgruppe i utviklingen.
.png){kind=logo}
– Dialysepasienter har terminal nyresvikt og vurderes ofte med tanke på væskestatus. Det brukes blant annet vekt, bioimpedans og ultralyd i vurderingen. Alle disse målingene må gjøres på sykehuset, sier han.
Den store fordelen med plaster-målingene er nettopp at de kan gjøres over tid, og at pasientene ikke trenger være på sykehuset for å ta målingene.
– Hjemme-monitorering vil gi oss helt andre data. Pasienter som kommer inn med eksempelvis en forvirringstilstand kan få på plasteret og gå med dette i noen dager i forkant av konsultasjon. Da kan vi avdekke om tilstanden skyldes eksempelvis demens eller dehydrering, sier Fossland.
Bedre behandling
Utviklingsleder på sykehusets innovasjonsklinikk, Therese Troset Engan, sier barn og eldre kan bli viktige målgrupper hvis resultatene blir gode i den første testen av plastrene.
– Vi ser for oss at vi får stor nytte av dette sammenlignet med dagens registrering gjennom skjemaer. Det er interessant for oss å jobbe sammen med Mode Sensors og teste ny teknologi som kan bidra til å utvikle våre tjenester, sier hun.
– Kan vi heller sette et plaster på en pasient 30 mil unna, vil vi få en helt annen forutsetning når denne pasienten kommer inn til en poliklinisk time, sier Fossland.
Når det kommer til pris er ingenting bestemt. Men van den Burgt sier det er så mange gevinster å hente ut fra plasteret at det uansett vil slå positivt ut for kundene.
– Dehydrering kan føre til fall, og et lårbeinsbrudd vil ofte koste opp mot én million kroner. Dette kan en unngå med dette plasteret, sier han.
Gøran van den Burgt sier de har utviklet sensorplasteret i tett samarbeid med kundene. Eldre, sykepleiere og helsetjeneste har vært i fokus. Han sier teknologien utgjør ti prosent av produktet, mens problem- og menneskeforståelse utgjør 90 prosent.
– Vi har benyttet klinisk verifiserte metoder - Body-Composition-Monitors - som er stort, dyrt og tungt utstyr som kun gir et øyeblikksbilde av hydrering. Deretter har vi laget et lett, komfortabelt og lite sensorplaster som muliggjør sanntidsmåling av hydrering kontinuerlig, sier han.
– Markedet for blått hydrogen er ikke der
