Tirsdag begynte det å brenne i en turistbuss i Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane.
Dette er den andre brannen i denne tunnelen på to år, og føyer seg inn i rekken av mange årlige tunnelbranner i Norge.
– Skadene er store, og tunnelen blir trolig stengt i minst seks uker, sier regionsjef Helge Eidsnes i Statens Vegvesen.
Men, om du er i en tunnel når det begynner å brenne, kan du ikke forvente å reddes ut.
Les også: Mener bedre ventilasjon ikke holder ved tunnelbrann
Selvbergingsprinsippet
– Når det brenner i tunnel må mennesker i utgangspunktet redde seg selv ut, forteller Nilsen.
Han forklarer at hendelser som brannen i Gudvangatunnelen opererer under det såkalte selvbergingsprinsippet, som er i samsvar med EU-direktivet og den norske tunnelsikkerhetsforskriften.
– Det er lagt til rette for i at folk skal kunne komme seg ut av tunneler ved egen hjelp, eller overleve i tunnelen ved en brannsituasjon, sier han.
Les også: Er den Norges smarteste tunnel?
Kan ikke forvente hjelp
– Betyr det at en som sitter i en buss det begynner å brenne i inne i en tunnel, ikke kan forvente å få hjelp?
– På et tidspunkt vil redningsetatene komme frem, men det er veldig viktig å berge seg selv ut av tunnelen så snart en hendelse inntreffer. I enkelte tilfeller så kan det være sånn at det kan ta noe tid før redningsetatene kommer fram til brannstedet i store tunnelbranner, sier han.
Både i Norge og utlandet må trafikanter i utgangspunktet selv komme seg ut av tunneler under brann.
Les også: «Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer
Vil gjøre endringer
Vegvesenet viser til EU-regler, men jobber med en justering av strategien for selvredning i lange og bratte tunneler.
– Akkurat nå legger vi en strategi for selvredning i tunneler basert på rapporten etter Gudvangaulykken i 2013. Her ser vi på hvilke måter vi kan legge enda bedre til rette for at man skal kunne redde seg ut av en tunnel på en tryggest mulig måte, sier Nilsen.
Les også: Nå skal dette offshore-systemet installeres i veitunneler
.png){kind=logo}
Dette bør du gjøre
Rekkefølgen av det man foretar seg er viktig dersom man utsettes for en ulykke i tunnel, forteller Nilsen.
– Det første den som opplever ulykken må gjøre er å komme seg til en nødtelefon som gir direkte kontakt med veitrafikksentralen slik at de kan iverksette tiltak som stenging av tunnel, få på ventilasjonen, varsle redningsetater og gi informasjon til trafikantene i og utenfor tunnelen, sier han.
Videre bør bilisten om mulig ta ut nærmeste pulverapparat og forsøke å slukke brannen dersom omfanget ikke er for stort.
– Om dette ikke lykkes bør man komme seg ut av tunnelen så raskt som mulig. Her er det veldig viktig å gå motsatt vei av røyken, sier Nilsen.
Les også: Vegvesenet: Norge har 42 risikotunneler
Stort ulykkespotensial
Det er Vegvesenet som eier Gudvangatunnelen, og de øvrige tunnelene på riksveiene.
Eidsnes forteller at brannen på tirsdag var større enn den for to år siden.
– Det vil nok gå en uke før vi har full oversikt over skadene, men vi forventer at de er omfattende, sier han.
Etaten opplyser at det hvert år skjer omlag 20 branner i de 1100 tunnelene vi har her i landet. De sier risikoen er lav, men at ulykkespotensialet er stort.
– Det vil si at selv om det skjer færre ulykker i tunneler enn langs veiene er skadeomfanget gjerne større når det oppstår en ulykke i en tunnel, forklarer sjefingeniør Gudmund Nilsen i Statens Vegvesen.
41 av tunnelene har mer enn fem prosent stigning. Disse står for 44 prosent av alle tunnelbranner i perioden 2008 til 2011.
Les også: – Bedre veier gir ALLTID mer kø
