Pipelife Norges digitale satsing startet for to år siden da de etablerte sitt Horisont-program. Avdelingen koordinerer plastrørleverandørens digitale satsing. De første resultatene er allerede i ferd med å komme, i form av en egenutviklet løsning for digital overvåking av rør og kummer, forteller selskapet i en pressemelding.
Norske selskaper frykter at Kina-satsing står i fare
Henter data under bakken
Ved hjelp av små sensorer som monteres i rør og kummer, kombinert med Telenors NB-IoT-teknologi, blir informasjon om vannstand, temperatur, vannmengde og andre data sendt til en skyløsning. Denne informasjonen blir tilgjengelig for driftspersonell på pc, nettbrett og mobil. Det til tross for at rørene er nedgravd i bakken eller er langt inne i fjellheimen eller i andre områder uten både strøm og mobildekning.
– Ved å sensorere opp ledningsnettet kan driftspersonell få en tidlig identifikasjon på at noe skjer. Kombinert med å løfte sensordataene opp i en skyplattform, sette på algoritmer, maskinlæring, kunstig intelligens og alt som er mulig nå, gjerne kombinert med værdata, kan vi forutsi et hendelsesforløp før det faktisk skjer, sier leder av Horisont-programmet i Pipelife, Eirin Kalstø.
– Vi kan for eksempel gjøre sandfangkummene i en kommune «smarte». Med sensorer som henter ut data og teknologi som bearbeider dataene, vil kommunen ha full oversikt over hvilke kummer som må tømmes – og når. Med smarte kummer vil man unngå unødvendig tømming samt at kummer renner over og skaper problemer ved at de tømmes for sent.
– I et vannverk kan vi for eksempel måle vannstand, temperatur og trykk. Vi kan også måle hvor mye vann som går gjennom. I avløpsanlegg vil faktorer som temperatur og mengde være indikatorer på om det er fremmedvann, lekkasjer eller kapasitetsutfordringer, sier Kalstø.
Dette skapet sikrer strøm til hytta
Testet i vannverk på Nordmøre
Testingen i utviklingsfasen har foregått i inntaksdammen til Fauskåa vannverk i Surnadal på Nordmøre. Driftsoperatør Kåre Dragset har ansvar for i alt 13 kommunale vannverk. Manglende mobildekning i dalfører og på fjellet har gjort det både vanskelig og kostnadskrevende å overvåke flere av vannverkene.
– Ved hjelp av Pipelifes løsning med sensorer og effektiv kommunikasjon kan vi nå hente ut informasjon om vannivå, samt temperaturdata i vannet – ute og i inntaksrommet. Alle data er tilgjengelig i en skyløsning som gjør at vi som driftsoperatører har full oversikt over situasjonen fra kontoret eller på mobiltelefonen. Det gjør at vi nå kun rykker ut når det er nødvendig. For oss som jobber med å sikre innbyggerne våre godt og stabilt drikkevann, har teknologien gitt oss en ny og bedre hverdag, sier Kåre Dragset.
Sameiet sto igjen med kjemperegning: – Dette kan ramme mange
Viktige partnere
Pipelife har så langt brukt flere millioner kroner i satsingen på smarte rørsystemer. Med på laget har de Telenor, NTNU, Innovasjon Norge og andre teknologipartnere. Utviklingen av løsningen har satt både selskapet og teknologien på prøve.
– Bruk av sensorikk er sterkt økende. Ofte er dette basert på WiFi eller tradisjonell mobildekning. For nedgravde rør, kummer og vannledninger er dette imidlertid uegnet teknologi. Under bakken er det både strømløst og uten mobildekning. Vi har derfor brukt mye tid for å finne riktig kommunikasjonsteknologi.
Telenor ble etter hvert en viktig partner for å få dette til. Ved hjelp av egenutviklet teknologi og deres helt nye NB-IoT-nett har vi greid å løse disse utfordringene, slik at vi nå kan hente ut data fra kummer og rør både nede i bakken og i områder uten mobildekning og strøm.
Norges hydrogen-planer: – Det virker vanskelig
Kan være et internasjonalt marked
Utviklingsarbeidet har foregått ved Pipelife Norges hovedkontor i Surnadal, som har fått en nøkkelrolle i konsernets satsing på smarte rørsystemer. Løsningen har vakt stor interesse i Pipelife-konsernet og kan være starten på et digitalt røreventyr i Surnadal. Landets ledende leverandør av fysiske plastrørprodukter har som mål også å lede an i den digitale transformasjonen av sin bransje.
– Vår løsning har potensial til å bli industrialisert i stor målestokk. Vi jobber for at løsningen vår etter hvert skal bli å finne i rør og kummer, først i Norge og Europa, og senere i hele verden, sier Kalstø.
Budsjettsprekk: Oslos nye vannforsyning blir nær tre milliarder dyrere