STAVANGER: Statoil la i dag frem sin årlige rapport "Energy Perspectives". Rapporten gir innsikt i hvordan Statoils analysemiljø ser på utviklingen i energimarkedet frem til 2040.
Selskapet forventer, ikke overraskende, at det blir høy etterspørsel etter både olje og gass i 2040.
– Vi anslår at den globale energietterspørselen vil øke med 40 prosent innen 2040. Veksten vil hovedsakelig komme fra land utenfor OECD, hvor etterspørselen etter energi vil øke med mer enn 60 prosent innen 2040, sier Statoils sjeføkonom Eirik Wærness.
Han legger vekt på at dette er prognoser, og at prognoser alltid er usikre - spesielt langt frem i tid.
Olje øker sakte
Statoil antar at etterspørselen etter olje vil å øke med rundt 15 millioner fat per dag innen 2040 til rundt 100 millioner fat per dag. Oljeetterspørselen ventes å nå sitt høydepunkt rundt 2030.
Veksten begrenses hovedsakelig av et relativt høyt prisnivå og konkurranse fra andre typer drivstoff, teknologiske endringer og effektivitetsforbedringer i transportsektoren.
– Etterspørselen antas å øke for alle typer energi. Men det vil være store variasjoner i veksten. Oljeetterspørselen vil øke med 0,5 prosent per år, mens fornybar energi vil øke med til 8,9 prosent i året. Vi venter at ny fornybar energi vil øke sin markedsandel fra rundt 1 prosent til nesten 8 prosent. Det er en formidabel økning som vil kreve enorme investeringer. Men det er likevel ikke tilstrekkelig for å stanse veksten i etterspørselen etter fossile brensler. Fossil energi vil fortsatt stå for 72,5 prosent av samlet etterspørsel i 2040, sier Wærness.
Transport over på andre energikilder
Statoil forventer ikke at oljeetterspørselen fra transportsektoren vil øke.
– I utviklede økonomier vil en del av personbilene bli byttet ut med biler som går på alternative drivstoff som elektrisitet, biodrivstoff og gass. Men samtidig vil de fremvoksende økonomiene ta i bruk flere biler. Derfor tror vi at etterspørselen etter olje til transportsektoren vil ligge relativt flatt. Innen godstransport tror vi gass vil spille en stadig større rolle, sier sjefsøkonomen.
I rapporten antas det at skiferolje og -gass vil bli enda viktigere.
− Etter hvert som verdens største olje- og gassfelt modnes, skaper dette store utfordringer når det gjelder å stanse nedgangen i produksjon fra eksisterende felt og sette nye felt i produksjon. Men vi ser at ukonvensjonelle ressurser som skifergass, skiferolje og oljesand kan erstatte fallet fra konvensjonelle ressurser. Derfor vil det ikke bli et forsyningsproblem, ifølge Wærness.
Han sier det er vanskelig å spå oljeprisen, samtidig som han understreker at det ikke er tvil om at prisen de neste 30 årene vil ligge høyere enn den gjorde i snitt de 30 foregående årene.
Les også: Statoil: Klar framgang for oljesandproduksjonen
Gass i vekst
Statoil tror at gass vil vokse som drivstoff på grunn av god tilgjengelighet, stor fleksibilitet og miljøvennlige egenskaper sammenlignet med kull.
– Etterspørselen etter naturgass ventes å øke raskere enn den samlede energietterspørselen, med i gjennomsnitt 1,6 prosent årlig fram mot 2040, noe som vil føre til en moderat økning i markedsandelen for gass.Skifergassens forsyningspotensial overrasker stadig, både når det gjelder volum og marginalkostnad. Miljøpolitikk ventes også å bidra til å gjøre gass mer konkurransedyktig, sier Wærness.
Med fortsatt vekst i verdensøkonomien, og uten enighet i den globale klimapolitikken eller snarlige teknologiske gjennombrudd, tror Statoil CO2-utslippene vil øke frem til 2030.
– I siste del av prognoseperioden vil utslippene begynne å gå ned etter hvert som etterspørselen etter energi bremser opp, fornybar energi tar over en større bit av totalen, og karbonfangst og -lagring begynner å ha en effekt på utslippene.
Les også: Skifergass bremser forskning på "isgass"
Økonomisk vekst
Statoil forventer at den globale økonomiske veksten blir 2,8 prosent i gjennomsnitt per år de neste tre tiårene.
– Dette er på linje med veksten de siste 20 årene. Nye vekstland ventes fortsatt å føre an, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,5 prosent i land utenfor OECD og 1,9 prosent i OECD.
